Hans Nielsen Hauge, 1771-1824

 

 

http://www.sentermenigheten.no/vekkelseshistorie/images/hansni1.jpg

Hans Nielsen Hauge

 

            Hans Nielsen Hauge var født på gården Hauge på Rolvsøy i Tune prestegjeld 3. april 1771. Han døde 29. mars 1824 på sin gård Bredtveit. Foreldrene het Niels Mikkelsen fra Evenrød i Glemminge sogn og Maria Olsdatter. De hadde 10 barn og Hans var nr. 5 i rekken.

 

            Niels og Maria gav ved Guds nåde sine barn et gudfryktig hjem som var preget av pietistisk fromhet. Dette kom til å prege Hans hele hans liv. 25 år gammel hadde han sitt åndelige gjennombrudd, 5. april 1796, hjemme på åkeren i vårpløyinga. Han gikk og sang den kjente salme ”Jesus din søte forening å smake”, da Den Hellige Ånd i et himmelsk lys besøkte hans sjel. Han ble fylt av Ånd og kraft. Han var nå rede til den gjerning Gud hadde bestemt for ham. Han ble allerede samme dag et redskap til at to av hans søstre fikk smake at Herren er god. Gud gav ham visdom både til å tjene i det åndelige og verdslige regimente. Han var bedrøvet over den åndelige tilstand i vårt kjære fedreland. Prestestanden stort sett var ugjenfødte hyklere som røktet sin egen buk og ikke fårene. Disse ting tok han fatt i i sine første bøker: ”Betraktning over Verdens Dårlighet” og ”Løpebanen”. Disse bøker bærer preg av, både språlklig og åndelig, at Bibelen, Luthers Kirkepostill, Den sanne Kristendom, av Johan Arndt og Pontoppidans Sannhet til Gudfryktighet og Troens Speil. Men mange andre av våre anerkjente kirkefedre var for ham en kjær lesning som: Taulers Omvendelse, Schrivers Sjeleskatt, Francke, Spener, Gossner og andre.

 

            Hauge ble en fortærende ild mot all vranglære. Brødremenigheten som han snart ble kjent med gjennom sogneprest Seeberg, avslørte han som farlig vranglære. Denne lære var en forløper til Nyevangelismen, som strømte inn over Norge fra Sverige og andre land straks etter Hauges død. Djevelen tente tydelig en motild mot den Hellige Ånds ild som ble tent ved Hauge. Nyevangelismen innholt den farlige vranglære som Hauge hele sitt liv hadde advart mot, nemlig en død bokstavtro, og en lett omvendelsesvei som var grunnet på hykleri, uten den sanne bot og omvendelse slik som Luther, Pontoppidan og våre anerkjente kirkefedre lærte. Hauge så i ånden at dette ville komme derfor advarte han vennene mot denne nye vranglærende retning. Gud reiste også opp et nytt vitne etter Hauge, Elling Eielsen, som nok virket enda mer rundt om i de norske bygder enn Hauge, men han fikk sin lengste virketid i Amerika, les mer om han under ”Elling Eielsen og den Norske Kirke i Amerika.”  

 

            Nyevangelismen ble en kvelende klinte i Guds hage i Norge, mange av haugianerne falt fra og forlot den sanne vei og vendte seg til ”klokt uttenkte eventyr” en letter vei for kjødet der de slapp å korsfeste kjødet med dets lyster. Derfor minket Haugebevegelsen fort inn, den ble dessuten delt i to der den største del dannet frikirkemenighet, da de ikke ville godta den nye prost Jensens lesebok med sine eventyr. Den andre del kunne heller ikke godta boken men valgte å stå i statskirken og lide ondt. Gud så til dem og oppreiste flere markante personligheter som ledere mellom dem. Johan Haugvaldstad, Stavanger, Tollev Aaraas fra Holla i Telemark, Matheus Holte fra Gvarv i Telemark (1901 – 1998), sogneprest Amund Bentzen som sørget for at Luthers utgave av Ny Testamente igjen kom på trykk og brukes den dag i dag. Vi kunne nevnt flere men Elling Eielsen er nok den som i den veldige brytningstid fikk være et redskap fra Gud til å stå som en klippe mot vranglæren, både Nyevangelismen og Gruntvigianismen. Kjøpmann Peder Amlie som kom fra Amliestranda ved Mjøsa og bosatte seg i Haugesund, fikk også stor betydning i denne kamp, ikke minst for de bøker han ga ut, den ene kalt ”Blåboken” nemlig ”Nogle Ord om de nye og gamle Arbejdere i Herrens Vingård” og ” Betraktninger over Forskjellen imellem den nyevangelisk Rosenianske lære som hans venner bekjenner seg til, og den evangelisk-lutherske Lære, som Hans Nielsen Hauges Venner bekjender sig til,  --”. Disse bøker ble en torn i hyklernes øyne og djevelen raste som aldri før. Sannheten har aldri blitt tålt av den falske kristenhet, slik vil det nok forbli inntil enden. Derfor sier vår dyrebare Frelser og Forløser: Dog, når Menneskesønnen kommer, mon han finner troen på jorden?  Måtte Gud gi enhver sann kristen nåde og kraft til å holde ut inntil enden. Amen.