Den femte betrakting over

Jesu Kristi Blod
Flere forbilder på Kristi blod

Av Johan J. Segius

 

            «For kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt dere det på alteret til å gjøre soning for deres sjeler. For blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er i det.»  3 Mos. 17, 11.

 

            Men skulle Kristi blod ha ennå flere forbilder i Det gamle Testamentet? Ja visselig! Tar vi for oss den 3. Mosebok, som med fordel kan kalles boken om de levittiske ofringer, seremonier og kirkelover, så finner vi i den mange slags ofringer, som alle har pekt hen på Kristus, som skulle være det eneste offerlam for hele verdens synder. Især gjelder dette de blodige offer.

1)  Brennofferet, som måtte brennes helt opp på alteret, Herren til en søt lukt, det er Gud til ære og forsoning. Blodet av det måtte prestene stenke på alteret, som var for sammenkomstens telts dør. Jesus Kristus skulle være det rette forsoningsoffer, det rette brennoffer og på korsets tre ganske antennes av kjærlighetens ild og ofres Gud til en behagelig og søt lukt, det er til et velbehagelig offer. Hans hellige blod måtte og utøses og stenkes for Herrens ansikt til å forsone ham, likesom det ennå den dag i dag ved Evangeliets muntlige preken stenkes over hedningene og alle mennesker, for at de ved den sanne tro kunne bli delaktig i dets kraft.

2)  Syndofferet, som skulle brukes når noen hadde syndet i uvitenhet og uforsettlig. Offeret skulle slaktes, og blodet stenkes syv ganger foran forhenget til det Allerhelligste, hvis det var for prester eller hele menigheten, og på brennofferalterets horn, hvis det var for fyrster eller enkelte personer av folket. Jesus Kristus var det rette Syndoffer for hele verdens synder. Han ble gjort til synd for oss alle, 2 Kor. 5, 21; Han bar våre synder på sitt legeme på treet,     1 Pet. 2, 24. Likeledes utøste Han sitt blod syv ganger, hvilket tydeligere skal bevises i de etterfølgende betraktninger.

3)  Skyldofferet, for forsettlige synder (rettere: uforsettlige, som var forbundne med en jordisk skadeserstatning) der blodet måtte stenkes omkring på alteret, 3 Mos. 7, 1 flg. Jesus Kristus er det rette skyldoffer, som har betalt all vår skyld og båret alle våre synder, hva enten de er arvelige eller gjørlige, bevisste eller ubevisste. Han er og i sannhet blitt gjort blodig for oss og har utøst sitt blod på korsets alter, for dermed å forløse oss fra all syndeskyld.                                                                                    

Tar vi den fjerde Mosebok for oss, så finner vi i den forordningen om den røde kviges offer. Kvigen måtte være uten lyte, slaktes utenfor leiren og dens blod stenkes syv ganger mot sammenkomstens telt. 4 Mos. 19, 2 flg. Jesus Kristus, det hellige og ubesmittede offer og rød av kjærlighetens ild til Gud og oss, utøste ikke sitt blod i byen Jerusalem, men utenfor denne, slik som lidelseshistorien viser.

Til dette sikter og det daglige offer av lam i sitt første år, uten lyte, hvorav to måtte slaktes til daglig brennoffer, det ene om morgenen, det andre mellom begge kvelder. 4 Mos. 28, 3 - 4. Jesus Kristus, det sanne Guds Lam, ble vel bare ofret en gang; men nytten av Hans offer varer morgen og kveld, det er alle tider fra verdens begynnelse til dens ende, ja i all evighet, derfor tillegges Hans blod en evig forsoningskraft. Hebr. 9, 12.

Disse og alle andre ofringer som ble brukte ved jødenes gudstjeneste og er blitt forrettet ved blodsutgytelse og bestenkelse, har vært synlige prekener om Kristi rike blodsutgytelse. Sannsynligvis er israelittene falt ned på sine knær og har gjort følgende bekjennelse og bønn:

«Å, barmhjertige Gud! Vi elendige syndere bekjenner og beklager med inderlig smerte, at der desverre ikke finnes noe rent og sunt hos oss, og at vi ikke klarer fullkomment å oppfylle din hellige Lov. Men likesom dette offerblod blir utøst av bekkenet, så skal og i tidens fylde din aller hjertekjæreste Sønn, den for lenge siden forjettede Messias og verdens Frelser, rikelig utøse sitt eget dyrebare blod, for dermed å rense oss fra alle synder, fri oss fra Lovens forbannelse og forsone din rettferdige vrede. Derfor, likesom vi nå bestenkes med blodet av dyrene, så bestenk du og ved ditt evangeliske forjettelsesord og den sanne tro våre hjerter med den tilkommende Messias’s kraft, så skal ingen fordømmelse kunne ramme oss!»

Dette har vært innholdet av de troende israelitters bønn og ønske ved deres blodige ofringer. Men du, min andektige sjel, når du hører om det blodige offer, som din Blodbrudgom Jesus Kristus har brakt sin himmelske Far for deg, da sukk og si så:

 

                                            Bønn.

 

Aller kjæreste Far! Hva som i Det gamle Testamentet i de mangfoldige ofringer og mye blodsbestenkelse er avbildet, dette er herlig oppfylt i din Sønn, min Blodbrudgom, Jesus Kristus. Han har latt seg myrde og ihjelslå på korsets stamme som det rette tålmodige offerlam, har dessuten ofte og rikelig utøst sitt guddommelige blod for ditt hellige ansikt. Til det er Han ikke blitt beveget ved noen som helst verdighet hos meg. Men Han har gjort det av sin store kjærlighet til meg og alle arme syndere. Akk, jeg har syndet, jeg har syndet storlig og ofte overtrådt dine hellige bud. Jeg har derved besmittet meg og mitt hele liv. Dette angrer jeg over, og det gjør meg hjertelig vondt. Jeg ber deg, å Herre, all barmhjertighetens Far, tilgi meg mine synder og bevis meg nåde for det offers skyld, som din Sønn, min eneste Frelser, har brakt deg for meg! Jeg kan ikke bringe deg noe utenom et sønderknust hjerte og min Frelsers blodige offer. Herre, anta det, la det behage deg vel! Forsmå ikke det sønderknuste og sønderslåtte hjerte for din Sønns blodige offers skyld, hvorpå jeg i sann tro alene bygger og forlater meg! La likevel min Frelsers rike blodsutgytelse ikke spilles på meg, men være kraftig til min salighet! I Det gamle Testamentet måtte presten bestenke folket med offerblod. Å, du eneste, evige Yppersteprest! Bestenk du meg selv med ditt guddommelige blod, for at ingen syndeplett skal finnes på meg, så vil jeg evindelig prise deg med frydefull munn og hjerte, fordi ditt hellige blod er kommet meg tilgode. Amen!