Den sjette betraktning over Jesu Kristi blod. Flere forbilder på
Kristi blod. AV JOHAN J. SEGIUS. «Da sa Herren til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en
stang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve.» 4 Mos. 21, 8. Den dyrebare forløsning ved Jesus
Kristus har altså ikke vært ukjent for fedrene i Det gamle Testamentet, da
den er blitt fremstilt for dem i mange slags billeder. De viktigste av dem
har vi i det foregående betraktet. Denne gang ville vi betrakte kobberslangen
og Rahabs røde snor og dermed avslutte betraktningene av forbildene, selv om
der ennå finnes mange andre billeder og skyggeverk, likesom i allminnelighet
all rød farge i Det gamle Testamentet har pekt hen på Kristi blod. Israels barn talte i stor utålmodighet mot Gud og
Moses i ørkenen. De var leie av den langvarige reise og hadde stor vemmelse
for himmelbrødet, mannaen, som de svært skammelig kalte en ussel mat eller
brød som ikke duget. 4 Mos. 21, 5 flg.
Den rettferdige Gud straffet dem for det, i det Han sendte brennende
slanger blant folket som bet dem, så en stor del døde en smertelig og ynkelig
død. Slangene var ikke brennende i sitt vesen, men de kaltes det på grunn av
virkningene av sitt bitt. Luther sier: ”De kaltes brennende, fordi de
mennesker som ble bitt av dem, ved dere dødelige gift ble røde som ild og
døde av hissighet, som av pest eller karbunkel (byller).” Etter at
folket hadde ydmyket seg og Moses var gått i forbønn for det, befalte Gud at
det skulle reises opp en kobberslange på en stang. Til denne skulle den se
opp som var blitt bitt av de brennende slanger, så skulle han bli i live. Slangen var av rødt kobber og
hadde altså en rød farge; Jesus Kristus var også rød i sin lidelsestid. Rød
var Han med hensyn til sin brennende kjærlighet til oss arme mennesker, som
flammet i Ham med stor lue og drev Ham til å påta seg og fullføre det viktige
forløsningsverk. Rød var Han av våre blodrøde synder, som Han hadde latt
legge på seg. Rød var Han i sin bitre og tunge lidelse, som Han utstod og som
gjorde Ham ganske blodig. Slangen ble opphøyet på en stang.
Jesus Kristus ble opphøyet på Korsets tre. På slangen måtte de sårede
israelitter se, dersom de ville helbredes av de dødelige sår og giftige bitt
som de hadde fått av de giftige slanger, og dette var nettopp grunnen til at
den ble reist opp. Jesus Kristus er ganske blodig
blitt opphøyet på korset, for at de mennesker som er såret av helvetslangen
skulle kunne se opp til Ham og bli frelste. ”Å betrakte Kristus på Korset er
det samme som å tro på Ham. Derved blir synden utslettet, så at den ikke kan
gjøre oss noen sorg, eller om den enn gjør oss vondt, skal den likevel ikke
skade. Det beror altså alene på denne beskuen av Den Korsfestede, ikke på
noen egen gjerning. Men likesom hin beskuelse skjedde legemlig, således skjer
denne åndelig i hjertet, når vi tror at Kristus har tilintetgjort synden med
sin uskyldighet.” Luther. Den opphøyde slanges forbillede anvender Jesus på
seg selv i det Han sier: ”Likesom Moses
opphøyet slangen i ørkenen, så bør det Menneskesønnen å opphøyes, forat hver
den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha et evig liv.” Når det angår Rahabs røde
snor, så forholdt det seg slik med den: Josva hadde sendt ut to speidere for
å speide ut det forjettede land og byen Jeriko. Josva 2. Disse kom til Jeriko
og ble mottatt av Rahab. Da dette ble kjent, sendte kongen av Jeriko bud til
Rahab, at hun skulle utlevere de to israelittiske menn. Men de ble skjulte av
henne under linstenglene som hun hadde liggende utbredt på taket. Men om
natten firte hun dem ned med en rød snor gjennom vinduet, for hennes hus lå
inntil bymuren. Denne røde snor som de to menn ble reddet ved, ble etter
speidernes råd hengt i vinduet til et merke, og derved ble Rahab tillike med
hennes slekt reddet, mens hele Jeriko ble ødelagt. Denne røde snor har avbildet
Kristi hellige legeme, men den røde farge på denne snor har siktet til det
utøste blod, som Kristi legeme ble rødfarget ved. Snoren har vært sirlig
sammenflettet og sammenspunnet av mange stykker, slik var den Herre Kristi
legeme på grunn av foreningen mellom Hans guddommelige og Hans menneskelige
natur prydet med mange guddommelige
gaver og herlige egenskaper, for Faderen salvet Ham med den Hellig Ånd og
kraft, ja gav Ham Ånden uten mål. Ap. Gj. 10, 38;
Joh. 3, 34. Ved den røde snor ble Rahab frelst med sine
pårørende, da hun hadde bundet den til vinduet i sitt hus, mens ellers alt
annet som hadde levende ånde i Jeriko ble ødelagt og utryddet. Slik blir og
alle de bevarte for Guds vrede som har det dyrebare Jesu Kristi blods røde
bånd festet til sine hjerters vindu ved den sanne tro, mens ellers Guds vrede
skal bli over alle de andre og styrte dem i evig fordømmelse. (Rahab ble en
av Jesu stammødre, gift med Salmon. Mat. 1, 5; Red anm.) Bønn Kjære Jesus, store sjelelege. De brennende og giftige syndeslanger har heftig bitt meg og såret min sjel, mitt hjerte og samvittighet slik at jeg med David må klage: ”Mine byller lukter ille, de råtner for min dårlighets skyld. Jeg er kroket og såre nedbøyet; den hele dag går jeg i sørgeklær.” Slike giftige og brennende sår kan ingen lege uten alene du, min aller kjæreste Frelser, du er en Mester til å lege og helbrede. Hjelp meg å se opp til deg med sterke trosblikk, så jeg kan bli helbredet ved dine sår! La meg finne lindring, ro, fred og glede i deg og dine hellige sår! Skjul meg i dine rosenfargede vunder, så går jeg fri fra den dom som truer den onde og vantro verden, og som også jeg hadde fortjent. Gjør det, du store sjelelege, ditt store navn til evig ære og meg til evig gavn! Amen! |