Rettferdiggjørelsen og den saliggjørende orden

er den kristne Kirkes kardinalpunkt!

 

Bibelen, Guds eget Ord til oss, og våre anerkjente kirkefedre, har til alle tider forkynt: «Rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus» Rom. 5, 1. Den Herre Jesus Kristus understreker kraftig i Mat. 25, 35 - 46, at det er bare den levende tro virksom i gode gjerninger som kan rettferdiggjøre oss i Ham. For Han sier til dem med den levende tro: «For jeg var hungrig, og I ga meg å ete; jeg var tørst, og I ga meg å drikke; jeg var fremmed, og I tok meg til eder; jeg var naken, og I kledde meg; jeg var syk, og I besøkte meg; jeg var i fengsel, og I kom til meg». De med den levende tro visste ikke selv at de hadde gjort disse trosgjerninger, men de med den døde tro som ikke hadde disse gjerninger unnskyldte seg med at de ikke hadde sett Ham i de nevnte situasjoner. Så var enden på deres ferd evig gråt i helvete, mens de som var rettferdiggjort ved en levende tro i Kristus kunne gå inn til den Himmelske glede og arve det rike Han hadde beredt for dem fra evighet av.

            Alt står og faller med rettferdiggjørelsen og Jesu Kristi forløsningsverk, derfor er den saliggjørende orden: Omvendelse og bot, levende tro og gjenfødelse og så rettferdiggjort i Kristus, Kirkens kardinalpunkt!

            Det er ikke slik som de falske hyrder lærer at: «Rettferdiggjørelsen går foran troen»,

eller: «Tro Guds Ord, ta Gud på Ordet og du er rettferdiggjort!» Da hadde sannelig djevelen også vært rettferdiggjort. Eller at: «Rettferdiggjørelsen er en handling som foretages utenfor synderen. Det som gjør ham til et skyldfritt menneske, til et Guds barn er ikke noen forandring inne i ham selv.» Dette er en skrekkelig vranglære som setter den levende tro og gjenfødelsen helt til side, og fornekter at samvittigheten er Guds domstol i hjertet samt fornekter Den Hellige Ånds nådevirkning i hjertet. En annen antikristelig løgn lyder slik: «Derfor, så sant som du ser verden senket i synder, så sant ser Gud alle mennesker i Kristus fullkommen forsonet, rettferdiggjorte og helliget, ja så tekkelige som da han i begynnelsen så på det han hadde gjort, og se, det var alt sammen såre godt.» Dette er ikke bare bespottelig tale om Guds uforanderlige hellighet og rettferdighet, men det er en fornektelse av vilkårsgrunnlaget for å få del i Guds nåde og barmhjertighet, nemlig den levende tro og gjenfødelsen. Se Luthers forklaring til den tredje trosartikkel og sp. 503 i Sannhet til Gudfryktighet. Videre: «Alle menneskers synder er allerede  forlatte, utslettet, skjulte før de omvender seg og tror, før de selv tar imot den nåde, den syndsforlatelse som er forvervet og tilbudt.» Denne vranglære gjør Guds Ord til en løgner som sier: Derfor fatt et annet sinn og vend om, for at eders synder kan bli utslettet, så vederkvegelsens tider må komme fra Herrens åsyn, Ap.Gj. 3, 19. Denne vranglære gjør jo også all forkynnelse, all bibellesning og evangelisering unødvendig, ja den gjør Jesu Kristi dyrebare misjonsbefaling til en simpel løgn! En annen villfarelse lyder slik: «Den eneste rette omvendelse er den som går foran troen.» Her blir den tredje trosartikkel satt til side og omvendelsen blir gjort til en forstandssak og menneskeverk. En slik «omvendelse» gjør selv djevelen lett. Nei, Jesus Kristus har her det rette svar: Ingen kan komme til meg (omvende seg) uten at Faderen, som utsendte meg, får draget ham, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag. Joh. 6, 44. Denne dragelse er kalle til omvendelse og troen, de går nemlig hånd i hånd! Så til slutt: «Å angre av kjærlighet til Gud, hører ikke med til omvendelsen.» Hvordan kan vel et menneske bli omvendt uten at det begynner å elske Gud. Kjærligheten til Kristus og Hans forsoningsverk er jo det første som skjer i boten og omvendelsen og Den Hellige Ånds arbeid på hjertet. Får ikke Den Hellige Ånd skape den første kjærlighet (Åp. 2, 4) i et menneskehjerte så blir det heller aldri i evighet omvendt! Men slike løgner er nyttige for djevelen til å holde menneskene utenfor omvendelsens port.