Rettferdiggjørelsen og den
saliggjørende orden er den kristne Kirkes
kardinalpunkt! Bibelen,
Guds eget Ord til oss, og våre anerkjente kirkefedre, har til alle tider
forkynt: «Rettferdiggjort av troen,
har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus» Rom. 5, 1. Den Herre
Jesus Kristus understreker kraftig i Mat. 25, 35 - 46, at det er bare den levende
tro virksom i gode gjerninger som kan rettferdiggjøre oss i Ham. For Han sier
til dem med den levende tro: «For jeg
var hungrig, og I ga meg å ete; jeg var tørst, og I ga meg å drikke; jeg var
fremmed, og I tok meg til eder; jeg var naken, og I kledde meg; jeg var syk,
og I besøkte meg; jeg var i fengsel, og I kom til meg». De med den
levende tro visste ikke selv at de hadde gjort disse trosgjerninger, men de
med den døde tro som ikke hadde disse gjerninger unnskyldte seg med at de
ikke hadde sett Ham i de nevnte situasjoner. Så var enden på deres ferd evig
gråt i helvete, mens de som var rettferdiggjort ved en levende tro i Kristus
kunne gå inn til den Himmelske glede og arve det rike Han hadde beredt for
dem fra evighet av. Alt står og faller med rettferdiggjørelsen
og Jesu Kristi forløsningsverk, derfor er den saliggjørende orden: Omvendelse
og bot, levende tro og gjenfødelse og så rettferdiggjort i Kristus, Kirkens kardinalpunkt! Det er ikke slik som de falske hyrder lærer at: «Rettferdiggjørelsen
går foran troen», eller:
«Tro Guds Ord, ta Gud på Ordet og du er rettferdiggjort!» Da hadde sannelig
djevelen også vært rettferdiggjort. Eller at: «Rettferdiggjørelsen er en
handling som foretages utenfor synderen. Det som gjør ham til et skyldfritt
menneske, til et Guds barn er ikke noen forandring inne i ham selv.» Dette er
en skrekkelig vranglære som setter den levende tro og gjenfødelsen helt til
side, og fornekter at samvittigheten er Guds domstol i hjertet samt fornekter
Den Hellige Ånds nådevirkning i hjertet. En annen antikristelig løgn lyder
slik: «Derfor, så sant som du ser verden senket i synder, så sant ser Gud
alle mennesker i Kristus fullkommen forsonet, rettferdiggjorte og helliget,
ja så tekkelige som da han i begynnelsen så på det han hadde gjort, og se,
det var alt sammen såre godt.» Dette er ikke bare bespottelig tale om Guds
uforanderlige hellighet og rettferdighet, men det er en fornektelse av
vilkårsgrunnlaget for å få del i Guds nåde og barmhjertighet, nemlig den
levende tro og gjenfødelsen. Se Luthers forklaring til den tredje
trosartikkel og sp. 503 i Sannhet til Gudfryktighet. Videre: «Alle menneskers
synder er allerede forlatte,
utslettet, skjulte før de omvender seg og tror, før de selv tar imot den
nåde, den syndsforlatelse som er forvervet og tilbudt.» Denne vranglære gjør
Guds Ord til en løgner som sier: Derfor
fatt et annet sinn og vend om, for at eders synder kan bli utslettet, så
vederkvegelsens tider må komme fra Herrens åsyn, Ap.Gj. 3, 19. Denne
vranglære gjør jo også all forkynnelse, all bibellesning og evangelisering
unødvendig, ja den gjør Jesu Kristi dyrebare misjonsbefaling til en simpel
løgn! En annen villfarelse lyder slik: «Den eneste rette omvendelse er den
som går foran troen.» Her blir den tredje trosartikkel satt til side og
omvendelsen blir gjort til en forstandssak og menneskeverk. En slik
«omvendelse» gjør selv djevelen lett. Nei, Jesus Kristus har her det rette
svar: Ingen kan komme til meg (omvende
seg) uten at Faderen, som utsendte meg, får draget ham, og jeg skal oppreise
ham på den ytterste dag. Joh. 6, 44. Denne dragelse er kalle til
omvendelse og troen, de går nemlig hånd i hånd! Så til slutt: «Å angre av
kjærlighet til Gud, hører ikke med til omvendelsen.» Hvordan kan vel et
menneske bli omvendt uten at det begynner å elske Gud. Kjærligheten til
Kristus og Hans forsoningsverk er jo det første som skjer i boten og
omvendelsen og Den Hellige Ånds arbeid på hjertet. Får ikke Den Hellige Ånd
skape den første kjærlighet (Åp. 2, 4) i et menneskehjerte så blir det heller
aldri i evighet omvendt! Men slike løgner er nyttige for djevelen til å holde
menneskene utenfor omvendelsens port.
|