Paul GerhardtLevnetsbeskrivelse og
Testamente. Fra boken «Livsbilleder
fra Sion. Del. 1. Den Lutherske Kirke kan fremfor noe
annet kirkesamfunn etter reformasjonen fremvise en rekke av ypperlige
sangere, (Gud ville på denne måte anerkjenne og velsigne det verk Han utførte
ved sin tjener Luther! Red anm.) men blant dem alle er uten tvil Paul
Gerhardt «Mestersangeren». Her er
høyhet, majestet og kraft i uttrykket forenet med en fattelig og folkelig
tone, kristendommens hovedsannheter uttalte med overbevisnings varme og
inderlighet, forenet med den dypeste og inderligste følelse. Derfor hører
hans salmer til de yndigste duftende blomster i våre salmebøker, og deres
kraft er ikke avtatt, deres glans ikke falmet, om de enn i over halvannet
århundrede (nå 350 år) har vært brukte i kirke og hus, av menighet og den
enkelte. Jeg behøver bare å peke på salmer som: «Hvorledes skal jeg møte»
eller «Er Gud for meg så trede», eller «O Hoved høyt forhånet», som egentlig
er en oversettelse eller bearbeidet etter Bernhardt av Clairveaux’ salme og
har tjent utallige til trøst og velsignelse i deres siste strid. Paul Gerhardt er født 1607, ble prest
i 1651, og virket som det i 9 år i Berlin, inntil 1666, da han ble avsatt fra
sitt embete og måtte gå i landflyktighet. Grunnen til det var, at hans
Landsherre, den «store Kurfyrste», utstedet en forordning, som bød prestene
på prekestolen å avholde seg fra all strid med de reformerte. Dette kunne jo
i og for seg ikke synes å være så ille bestemmelse. Men her må merkes, at det
var Kurfyrstens ønske å forene de to kirkesamfunn, og at han derfor ønsket å
stoppe munnen på de Lutherske prester. Derfor følte de samvittighetsfulle
prester med Gerhardt i spissen seg i sin samvittighet besværet over en slik
bestemmelse og nektet å underskrive. Bare Gerhardt, som enda har det
vitnesbyrd at han var en mild og fredsommelig mann, som ikke likte strid,
holdt standhaftig ved sin begjæring og ble derfor avsatt. Hele byen kom i
bevegelse over dette, man bad og bønnfalt Kurfyrsten om å få beholde sin
elskede prest, og Kurfyrsten gav for så vidt etter, som han erklærte, at han
hadde den tillit til Gerhardt at han ville holde seg etter denne befaling,
selv om han ikke underskrev den. Men den samvittighetsfulle mann kunne ikke
inngå på dette. Han foretrekk å forlate sitt embete og sitt fedreland. Under
inderlig deltakelse og mange tårer forlot den elskelige hyrde sin menighet og
dro ut, uviss om hvor han skulle vende seg hen. Det fortelles, at det var
under denne sin vandring, da han ikke visste hvor hen han skulle ty, at han i
en liten landsby tidlig en morgen i dyp sorg gikk ut i vertshusets hage og
diktet den herlige salme: «Befal du dine veie» (Velt alle dine veie); da han
deretter trøstet og glad går inn igjen til sin hustru og hadde forelest henne
salmen, kom et bud og overbrakte ham et kall fra Sachsens Kurfyrste som prest
i byen Lybben. Denne fortelling medfører likevel neppe sannhet; salmen er
diktet før. (Det var nok salmen: «Jeg er en gjest på jorden» han fikk ved
denne anledning, se nr. 359 i salmeboken. Red anm.) Også mange andre kors og trengsler
møtte Gerhardt. Av sine 5 barn hadde han bare ett i live ved sin død; sin
trofaste gudfryktige hustru mistet han da de tilmålte 36 år av Herren var til
ende for henne, og selv led han åndelig og legemlig. Man så ofte, heter det,
den trette olding vandre opp til Guds hus for der alene, for herrens alter å
utøse sitt hjerte for Herren. Trett av kampen, mett av dager inngikk den tro
tjener til sin Herres glede 7. Juni 1676. På sitt siste trøstet han seg med
et vers han selv hadde diktet. Døden kan
oss ikke døde, men den vel vores sjel river ut
av møde, og fra verdens gråtedal gjør oss
fri, vei og sti til Guds Frydesale. Gerhardt
fikk visselig erfare bønnhørelsen av den bønn han hadde bedt: Når jeg
herfra skal vike, da vik du ei fra meg! Og når jeg ned
skal stige i graven, vis meg deg! Trå frem,
så snart mitt hjerte er klemt i dødens nød; forkort min
angst og smerte for din den harde død. Vær du
skjold og bue, når jeg min avskjed tar, la meg ditt
Åsyn skue, som det på korset var! Jeg derved
seier vinner i troen, som seg bør, deg til
mitt hjerte binder: Vel den således dør: I kirken i Lybben ble det hengt
opp et bilde av ham, malt i legems størrelse og med den underskrift: «En
theolog, siktet i satans sold» (theologus in cribro Satanæ versatus) og et
vers som ender slik: «Syng titt disse Salmer, o
kristen, med lyst, så vil og Guds Ånd trenge inn i ditt bryst». Paul Gerhardt etterlot seg en
sønn, denne som han omfattet med all en fars kjærlighet og ømhet, etterlot
han følgende Testamente: Siden jeg nå har nådd mitt
syttiende leveår og derfor har det glade håp at min kjære Gud om kort tid vil
forløse meg fra denne onde verden og føre meg inn i et bedre liv enn jeg
hittil har hatt på jorden, så takker jeg Ham først for all Hans godhet og
trofasthet som Han fra mors liv av og inntil denne stund har bevist mot meg
på legeme og sjel. Derfor ber jeg Ham av hele mitt hjerte, at Han, når min
time kommer, vil skjenke meg en gledelig bortgang, ta min sjel i sine
faderlige hender og beskjære mitt legeme en søt hvile i jorden inntil den
kjære ytterste dag, da jeg med alle mine, som har vært før meg og måtte bli
etter meg, igjen skal våkne opp og se min kjære Herre Jesus Kristus, på hvem
jeg hittil har trodd uten å ha sett Ham ansikt til ansikt. Min eneste
etterlatte sønn overlater jeg bare lite av de jordiske goder, men likevel et
ærlig navn som han ikke behøver å skamme seg ved. Han vet, min sønn, at jeg
fra hans spede barndom av har ofret ham til Herren, at han skal bli Hans
hellige Ords tjener og predikant. Derved skal han forbli og ikke bry seg om
det at han får bare få gode dager derunder, for da vet den kjære Gud råd og
kan rikeligen erstatte den ytre trengsel med indre hjertens lyst og
glede. Den hellige teologi skal du
studere i rene skoler og på uforfalskede universiteter. I ditt daglige liv
søker du ikke slett selskap, men din Guds vilje og befaling. I særdeleshet: 1.
Gjør ikke ondt i det håp at det skal forbli skjult, for der er ikke
noe så hemmelig at det ikke kommer for dagen. 2. Vredes ikke utenfor ditt embete og kall. Merker du at verden har opphisset deg så ti ganske stille og si ikke et ord, før du har bedt for deg selv de ti bud og troens artikler. 3. Skam deg ved kjødelige og syndige lyster, og når du engang kommer i den alder at du kan gifte deg, så gift deg med Guds samtykke og etter fromme, trofaste og forstandige menneskers råd. 4. Gjør godt mot folk, om de enn ikke kan gjengjelde deg; for hva mennesker ikke kan gjengjelde det har Himmelens og jordens Skaper forlengst gjengjelt, da Han skapte deg, da Han skjenket deg sin kjære Sønn og da Han i den hellige dåp antok deg til sitt barn og arving. 5. Fly gjerrighet som helvete, la deg nøye med hva du med ære og god samvittighet har ervervet, om det enn ikke er så mye. Men beskjærer den kjære Gud deg mer, så be Han at Han vil bevare deg fra det skjendige misbruk av de guddommelige goder. I en sum: Be flittig, studer noe ærlig, lev fredelig, tjen redelig, så vil du
også engang dø villig og salig og skilles fra denne verden. Amen. Forts. neste nr. |