3. søndag etter trefoldighet

Preken av Johan Arndt

over Luk. 15, 1 - 10.

Siste del.

Om Herrens hjertelige lengsel etter vår salighet,

hvilken Han med fem argumenter beviser.

Dette forklarer Han ved en lignelse som Han tar av naturen og av våre egne hjerter: Når vi har mistet noe, så er vårt hjerte slik artet: 1) Vi blir bedrøvet og bekymret. 2) Vi kjenner en lengsel etter det og vil gjerne ha det igjen. 3) Så søker vi med flid. 4) Når vi finner det igjen, så gleder vi oss og blir tilfreds. 5) Så kan vi ikke fortie det, men med glede sier det til våre gode venner. Her er fem argumenter av Herrens hjertelige barmhjertighet.

1. Blir et menneske bekymret og bedrøvet når han av hundre får mister ett, skulle det da ikke meget mer bekymre Gud i himmelen når et menneske skulle bli fortapt? Om Guds Sønn står skrevet, Luk. 19, 41; 9, 56, at Han beklaget og gråt over Jerusalems undergang av den årsak at Han ikke var kommet for å forderve, men for å frelse menneskene. «Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt» Mat. 18, 11. Les Joh. 3, 17; 6, 39. Om Gud og den Hellige Ånd står skrevet i Ef. 4, 30: «Bedrøv ikke Guds den Hellige Ånd, som I er beseglet med til forløsningens dag!» Derfor bedrøves visselig Gud når et menneske fortapes. Når vi ser et menneske som blir ført til døden, så blir vårt hjerte beveget. Skulle da Guds hjerte ikke bli beveget, når Han ser at menneskets sjel blir ført av djevelen til helvete? Dette er det første nådens argument, at Gud ikke vil menneskets fordervelse.

2. Likesom et menneske har en naturlig lengsel og attrå etter det som er tapt, således har Gud en guddommelig lengsel etter vår bot og omvendelse. Det finner vi hos alle tre personer i den evige guddom. Så sier Gud Fader hos Es. 65, 2: «Jeg utbreder mine hender den ganske dag til et gjenstridig folk; til dem som vandrer etter deres egne tanker på en vei som ikke er god.» Hos. 11, 8 - 9: «Hvorledes skulle jeg hengi deg, Efraim?» Jer. 31, 20: «Mon ikke Efraim være meg en dyrebar sønn? Jeg vil visselig forbarme meg over ham, sier Herren.» Les Esek. 33, 11 og Jer. 32, 39 - 41. Det er nå Gud Faders lengsel.

Hva sier nå den Herre Kristus? Luk. 22, 15: «Jeg har hjertelig lengtet etter å ete dette påskelam med eder før jeg lider.» Mat. 23, 37: «Hvor ofte ville jeg samle dine barn likesom en høne samler sine kyllinger under vingene! Og I ville ikke.» På korset tørstet Han etter vår salighet. I Luk. 13, 6 flg. gir Herren denne hjertelige lengsel etter vår omvendelse til kjenne i en lignelse om fikentreet som Han i tre år ventet frukt av. Og hos Es. 5, 4 klager han: «Jeg ventet at den (vingården) skulle bære gode druer, men den bar ville druer.» Jer. 2, 32: «Mitt folk har glemt meg utallige dager.» Se her hvorledes vi glemmer vår brudgom, Han som lenges så sterkt etter oss! - Den Hellige Ånd lenges også og sukker etter vår salighet i Moses, Paulus og i alle tro predikanter, Rom. 9, 3. - 2 Kor. 5, 20: «Vi er sendebud i Kristi sted; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud.»

3. Det tredje argument for Guds hjertelige barmhjertighet er, at Han søker oss daglig. Han går ut fra morgenen inntil aftenen for å leie arbeidere til sin vingår. Guds Sønn søker oss som en trofast hyrde, Esek. 34, 11: «Se jeg, jeg, ja, jeg vil spørre etter mine får, og søke etter dem.» Luk. 19, 10: «Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det fortapte.» Les også Mat. 9, 13 of Es. 43, 24. Den Hellig Ånd søker oss i profetene og apostlene med tårer, Jer. 9, 1: «Gid mitt hode var vann, og mitt øye en gråtskilde!» Likeså kap. 4, 19 - 22. Ord. 1, 20: «Hvor lenge vil I vanvittige elske vanvittighet?»

4. Likesom vi gleder oss når vi finner igjen det vi har tapt, således gleder Gud seg over oss når vi gjør omvendelse. Faderen gleder seg fordi Han derved får en ny sønn. Sønnen gleder seg fordi Han får en ny broder og et nytt lem, som Han kan gyte sin fortjeneste i. Så gleder også den Hellige Ånd seg, fordi Han får et nytt tempel hvori Han får ta bolig og herberge. Også de hellige engler gleder seg, fordi de utvalgtes tall blir oppfylt.

Gud Fader gleder seg, Es. 65, 18 - 19: «Jeg skaper Jerusalem til fryd, og dens folk til glede. Og jeg vil fryde meg i Jerusalem, og glede meg iblandt mitt folk.» Da den bortkomne sønn kom hjem, gledet hans far seg. Han smykket sønnen med en ny kledning, gav ham en gyllen ring og anrettet et herlig gjestebud, Luk. 15, 22 flg.

Guds Sønn gledet seg over oss. Es. 61, 10: «Likesom en brudgom gleder seg over sin brud, så gleder Herren din Gud seg over deg.» Likesom en hyrde tar med glede det gjenfunne får på sine skuldrer, slik gjør Herren også med oss, Es. 40, 11: «Han skal fø sin hjord, som en hyrde samler lam i sin arm og bærer dem i sitt skjød.» Les også Sal. 16, 6 - 7; 71, 18; Es. 46, 4; Luk. 10, 21.

Den Hellige Ånd gleder seg også i de botferdige, som i sitt tempel. For Han er selv gledens olje. De hellige engler gleder seg likesom i Herrens fødsel. En synders botferdige tårevann er englenes edle drikk. Kort sagt: Når et tapt får av hundre blir funnet igjen, så gleder det meget mer enn de ni og nitti som er i behold. Er ikke det forunderlig? Således gledes Gud mer over én synders omvendelse enn over ni og nitti rettferdige. Er ikke det et klart nådespeil?

5. Så har og menneskets hjerte denne bevegelse, at det ikke kan fortie sin glede, for der hvor det er glede i hjertet, der bryter det ut. Således blir og Guds glede åpenbar i himmelen. Faderen sier i Sal. 2, 8: «Begjær av meg, så vil jeg gi deg hedningene til arv.» Sønnen sier i Sal. 16, 3: «Til de hellige som er på jorden, og de herlige, til dem har jeg all min lyst.»

Er det nå en stor trøst, at Gud den allmektige har i våre hjerter avmalt og avbildet sitt hjerte. Han er av samme sinn og hjerte med oss. Men disse affekter er i Gud mange tusen ganger helligere, renere og inderligere enn hos oss. Derfor har Herren avbildet dem i en sådan trøstelig lignelse om den bortkomne sønn. Herren sier: «Men da han ennå var langt borte, så hans far ham,» - det er Guds forsyn og omsorg. «Og ynkedes inderlig over ham,» - det er faderhjertet. «Og løp til og falt ham om halsen,» - det er kjærligheten. «Og kysset ham,» - det er nåden. «Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg,» - det er erkjennelsen av synden. «Og er ikke lenger verd å kalles din sønn,» - det er ydmykheten og erkjennelsen av sin egen uverdighet. Men hans far sa: «Bær frem den beste kledning,» - det er Kristi uskyldighet og rettferdighet, Kristus er det beste kledebon. «Og gi en ring på hans hånd,» - det er den Hellige Ånd; fordi han atter er blitt sønn og et Guds barn, så må han også ha barnekårets Ånd. Rom. 8, 15; Gal. 4, 6. «Og sko på føttene,» - det er den nye vandring og hellige levnet. For så snart vi ved Hans nåde avstår fra synden og overgir oss til Gud, så begynner Han og å virke i oss, å rette våre føtter på fredens vei, Luk. 1, 79. «Og hent den fete kalv hit og slakt den,» - Kristi offer skal være det omvendte menneskets spise. «Og la oss ete og være glade!» - det er englenes glede; glede i Gud er en frukt av omvendelsen. «For denne min sønn var død» - i synden - «og er blitt levende igjen» - ved bot og omvendelse, ved troen; «han var fortapt» - i Adam - «og er funnet» - i Kristus. «Og de begynte å være glade,» - dvs. den sanne omvendelse bringer sjelen glede, fred og hvile i Kristus. Ved sann omvendelse kommer man til evig glede.

Vi vil slutte med den 32. Salme: «Salig er den hvis overtredelse er forlatt, hvis synd er skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og i hvis ånd ikke er svik. Da jeg ville tie, ble mine ben borttæret, idet jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt på meg; min livssaft svant som ved sommerens tørke. Sela!

Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min misgjerning; jeg sa: Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren, og du, du forlot meg min synds misgjerning. Sela! Derfor skal hver hellig be til deg den tid du er å finne! Visselig, når store vannflommer kommer, til ham skal de ikke nå. Du er mitt skjul, du bevarer meg for angst; med utfrielsens jubel omringer du meg. Sela!

Jeg vil undervise deg og lære deg om den vei som du skal gå på; jeg vil gi deg råd ved mitt forsyns øye. Vær ikke som hest og muldyr, som ikke har forstand! Hvis munn tvinges med tømme og bissel, fordi de ikke vil komme nær til deg. Den ugudelige har mange smerter, men den som forlater seg på Herren, skal miskunnhet omringe. Gled eder i Herren og fryd eder, I rettferdige, og syng med fryd, alle I oppriktige i hjertet!» Amen.