Forklaring over lektien i Joh. Åp. 7Av Hans Nielsen Hauge Fra boken De Enfoldiges
Lære I elskelige! Tro ikke enhver
ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i
verden. På dette kjenner vi Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner Jesus (å være)
Kristus, kommet i kjød, er av Gud. Og hver ånd som ikke bekjenner Jesus
Kristus, kommet i kjød, er ikke av Gud; og dette er Antikristens ånd, som I
har hørt kommer, og den er allerede nå i verden. Disse ord av apostelen
Johannes fra hans 1 brev, 4 k. må en betrakte nøye. Hvor mange falske ånder
er her ikke nå som gjør store tegn med forvente ord og gjerninger? At de
utvalgte skulle forføres om det var mulig, så Kristi Ord hos Mark. 13 klart
oppfylles. For mange skal komme i mitt navn og rope Herre, Herre, Mat. 7, 21,
men er antikristens ånder eller ateister, som vil rose seg selv, og ikke ved
hans lidelse og død døde sine lyster og begjæringer. I vår lektie er fire
slags onde engler, som står på jordens fire hjørner og holder de fire vinder,
som er Guds dragelser som blåser inn på alle menneskers hjerter med legemlige
velsignelser, lokker også med åndelige gaver og truer med timelige trengsler
og med helvetes angst. Det er de fire vinder. At det ikke blåser på jorden,
det er de utvortes ærbare, som har noe kunnskap og godhets dyder, men ikke
overgår til den fullkomne rettferdighet, og havet er den store mengde
vannkunnige og trærne de grove ugudelige. For den første engel er de som lever frekt hen
etter kjødets lyst, som Salomo i Ord. 3 sier, at de har ingen ypperlighet,
som er menneskenes ånd og dyrenes. For som dyrene bare søker etter å fylle
buken og søke sammen etter naturen, slik og med det kjødelige menneske i
horeri, latskap, vellyst, fråtseri og drukkenskap m.m. Disse elsker mer
mørket enn lyset for deres onde gjerningers skyld, Joh. 3. De er like med Kain og hans forherdede
sinn, som vil myrde andre med onde ord og gjerninger, Joh. 1, 12. Den andre engel er de utvortes ærbare. De
er vel jomfruer, men dårlige, som ikke har olje i karene som er Jesu
kjærlighet, som skulle brenne for deres neste. Det motstår de og søker sin
egen ære, nytte og fornøyelse, og som Paulus sier til Filippenserne 3. Kap.
om seg: etter lovens rettferdighet
ustraffelig. Men det som var meg en vinning, det har jeg for Kristi skyld
aktet for tap. De renser begrene
utvortes og vil synes deilige for menneskene, Mat. 23 men de ting som er
vanskelig i Loven, som er barmhjertighet og troens renselse innvortes ved den
nye fødsel, det går en forbi. Den tredje onde engel er disse som gjør en god
begynnelse med bedrøvelse etter Gud, som er Den Hellige Ånds verk. Da de så
skulle henvende seg til Jesu fortjeneste for å få vederkvegelse og iføre seg
Hans skikkelse med saktmodighet og ydmykhet av hjerte, Mat. 11, 29, og i det
bære Hans byrde med å fornekte seg selv og alt det de har, ja sitt eget liv,
Luk. 14, 26, når det gjelder til Guds æres utbredelse og vår nestes salighet.
Men satan kommer imellom her i en lysets engels skikkelse og forestiller dem
Kristi lidelse og død som de gråter over, men ikke over seg selv, Luk. 23,
28. Når vi tenker over at Han av kjærlighet til oss ofret sitt liv skulle vi
igjen ofre Ham hele vårt hjerte, sjel og sinn og all kraft til Hans tjeneste,
de som ikke vil gjøre dette, piner seg når de betrakter Hans lidelse. Andre
tar og leger sitt dødelige sår med falsk trøst, og kommer ikke til
fornektelse med hat til synden og kjødets dødelse med kraft av Kristi kors
til å korsfeste seg selv og verdens begjærlighet, Gal. 6, 14. Disse kan Guds
Ånd gi noen gledelige følelser, for at de ikke aldeles skal gå fra Ham, disse
dragelser akter de for nåden selv og innbiller seg, at de er rike Guds barn,
selv om de blander deres jordiske syndelyst i denne vin, så det blir til
berme, Sal. 75. De er lunkne og blir derfor spydd ut av Guds munn, Åp. 3.
Noen kommer og til fornektelsen (av synden) og blir innpodet i Vintreet, men
bærer ikke frukt med kjærlighet til sin neste. Derfor blir grenen tatt bort,
Joh. 15. for de utelukker Loven, under påskudd at de ikke blir rettferdige av
dens gjerninger, men ved Jesu Kristi tro, hvilket er sant. Men vi avskaffer
likevel ikke Loven på grunn av troen, det være langt fra, for ikke en tøddel
av den skal forgå, Luk. 16, 17, for Evangeliets kraft skal oppfylle den. For
det ligger ikke noen Lovs forbannelse på den sjel som er rettferdiggjort i
Jesus, men på den ugudelige, sier Paulus, 1 Tim. 1 og 2 Tim. 2. Om noen
strider og han ikke strider etter Loven, blir han likevel ikke kronet, for
siden Loven er tuktemesteren til Kristus og dreper vår egen godhet, Rom. 7,
viser sin åndelige kraft og vårt kjøds fordervelse. Men
etter omvendelsen blir den vår lyst, som med Paulus, etter det innvortes
menneske. David priser dem salig som grunner på Herrens Lov natt og dag. Men
der er mennesker som med sine lærdommer gjør Guds bud til intet for deres
skikks skyld, Mat. 15, 6. Derfor blir kjærligheten til deres neste borte, og
derfor kan deres tro om Jesu forsoning ikke hjelpe dem, da de trår
Testamentets blod under føttene, Luk. 14; Heb. 10. Herved er det andre dyr i
Åpenbaringens 13, 11, som steg opp fra jorden, det tok igjen sitt jordiske
sinn, regjert av verden og hadde to
horn i likhet med et lam, som er omvendelsen og troen på Lammets blod, i
likhet med Hans sanne etterfølgere. Men så taler de som dragen eller
djevelens barn om de jordiske ting, og truer seg frem uten kjærlighet, for de
har lidt skipbrudd på troen, 1 Tim. 1. Likevel kan de som Peter si, 2 Pet. 2,
at de taler stolte ord, som er bare forfengelighet, og lokker dem ved
kjødelige lyster i uterligheter, og lover andre frihet enda de er selv
fordervelsens treller, og forfører dem som med letthet var unnflydd
villfarelse i det de falt fra de hellige bud og skitnet seg i sølen. De gjør
etter det førte dyrs myndighet, hvis dødelige sår blir legt. Som det første
dyr er de uomvendte mennesker, da de ”leger” sitt dødelige sår, skal de pines
i all evighet, Åp. 14, 11. Slik
falsk trøst tar og det andre dyr; og gjør at ild faller ned fra Himmelen, som
er Guds vrede, på de jordiske mennesker og engster dem, fordi de ikke vil
avstå fra synden. Disse falske gjør dyret til et billede, det er den Herre
Jesus, som de tar i tanken og beskuelsen med den vantro Thomas, og ikke omgås
ved troen i å iføre seg Kristi salvede ånd og kraft. Og det ble gitt dyrets
billede en ånd til å tale, det er: de henter ut språk fra Skriften som den
snedige djevel gjorde for Kristus, og hopper over det som ikke passer på hans
snedighet og sa at englene skal bære Ham på hendene, Mat. 4. Slik også disse
når de holder seg til den Herre Jesus, så kan de gjøre hva de vil. De som da
ikke ville tilbe dyrets billede skulle bli slått i hjel. Det ser vi om de som
leide vingården, at de ble vrede på dem som forlangte frukt, og de slo dem i
hjel, Mat. 21, 31. Disse gjør at en ikke kan handle med noe som får fremgang
i verden, de som ikke vil ta dets kjennemerke. Men så kan vi se i Åp. 14, at
de skal pines med ild for Lammets åsyn og de hellige engler. Forts. n. nr. |