SANNHETS BEKJENNELSE

Forklaring over lektien i Joh. Åp. 7.

Av Hans Nielsen Hauge.

Fra boken De Enfoldiges Lære

Del. 2

 

I elskelige! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i verden. På dette kjenner vi Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner Jesus (å være) Kristus, kommet i kjød, er av Gud. Og hver ånd som ikke bekjenner Jesus Kristus, kommet i kjød, er ikke av Gud; og dette er Antikristens ånd, som I har hørt kommer, og den er allerede nå i verden. Disse ord av apostelen Johannes fra hans 1 brev, 4 k. må en betrakte nøye. Hvor mange falske ånder er her ikke nå som gjør store tegn med forvendte ord og gjerninger? At de utvalgte skulle forføres om det var mulig, så Kristi Ord hos Mark. 13 klart oppfylles. For mange skal komme i mitt navn og rope Herre, Herre, Mat. 7, 21, men er antikristens ånder eller ateister, som vil rose seg selv, og ikke ved hans lidelse og død døde sine lyster og begjæringer. I vår lektie er fire slags onde engler, som står på jordens fire hjørner og holder de fire vinder, som er Guds dragelser som blåser inn på alle menneskers hjerter med legemlige velsignelser, lokker også med åndelige gaver og truer med timelige trengsler og med helvetes angst. Det er de fire vinder. At det ikke blåser på jorden, det er de utvortes ærbare, som har noe kunnskap og godhets dyder, men ikke overgår til den fullkomne rettferdighet, og havet er den store mengde vannkunnige og trærne de grove ugudelige.

For den første engel er de som lever frekt hen etter kjødets lyst, som Salomo i Ord. 3 sier, at de har ingen ypperlighet, som er menneskenes ånd og dyrenes. For som dyrene bare søker etter å fylle buken og søke sammen etter naturen, slik og med det kjødelige menneske i horeri, latskap, vellyst, fråtseri og drukkenskap m.m. Disse elsker mer mørket enn lyset for deres onde gjerningers skyld, Joh. 3.  De er like med Kain og hans forherdede sinn, som vil myrde andre med onde ord og gjerninger, Joh. 1, 12.

Den andre engel er de utvortes ærbare. De er vel jomfruer, men dårlige, som ikke har olje i karene som er Jesu kjærlighet, som skulle brenne for deres neste. Det motstår de og søker sin egen ære, nytte og fornøyelse, og som Paulus sier til Filippenserne 3. Kap. om seg: etter lovens rettferdighet ustraffelig. Men det som var meg en vinning, det har jeg for Kristi skyld aktet for tap.   De renser begrene utvortes og vil synes deilige for menneskene, Mat. 23 men de ting som er vanskelig i Loven, som er barmhjertighet og troens renselse innvortes ved den nye fødsel, det går en forbi.

Den tredje onde engel er disse som gjør en god begynnelse med bedrøvelse etter Gud, som er Den Hellige Ånds verk. Da de så skulle henvende seg til Jesu fortjeneste for å få vederkvegelse og iføre seg Hans skikkelse med saktmodighet og ydmykhet av hjerte, Mat. 11, 29, og i det bære Hans byrde med å fornekte seg selv og alt det de har, ja sitt eget liv, Luk. 14, 26, når det gjelder til Guds æres utbredelse og vår nestes salighet. Men satan kommer imellom her i en lysets engels skikkelse og forestiller dem Kristi lidelse og død som de gråter over, men ikke over seg selv, Luk. 23, 28. Når vi tenker over at Han av kjærlighet til oss ofret sitt liv skulle vi igjen ofre Ham hele vårt hjerte, sjel og sinn og all kraft til Hans tjeneste, de som ikke vil gjøre dette, piner seg når de betrakter Hans lidelse. Andre tar og leger sitt dødelige sår med falsk trøst, og kommer ikke til fornektelse med hat til synden og kjødets dødelse med kraft av Kristi kors til å korsfeste seg selv og verdens begjærlighet, Gal. 6, 14. Disse kan Guds Ånd gi noen gledelige følelser, for at de ikke aldeles skal gå fra Ham, disse dragelser akter de for nåden selv og innbiller seg, at de er rike Guds barn, selv om de blander deres jordiske syndelyst i denne vin, så det blir til berme, Sal. 75. De er lunkne og blir derfor spydd ut av Guds munn, Åp. 3. Noen kommer og til fornektelsen (av synden) og blir innpodet i Vintreet, men bærer ikke frukt med kjærlighet til sin neste. Derfor blir grenen tatt bort, Joh. 15. for de utelukker Loven, under påskudd at de ikke blir rettferdige av dens gjerninger, men ved Jesu Kristi tro, hvilket er sant. Men vi avskaffer likevel ikke Loven på grunn av troen, det være langt fra, for ikke en tøddel av den skal forgå, Luk. 16, 17, for Evangeliets kraft skal oppfylle den. For det ligger ikke noen Lovs forbannelse på den sjel som er rettferdiggjort i Jesus, men på den ugudelige, sier Paulus, 1 Tim. 1 og 2 Tim. 2.

 

Om noen strider og han ikke strider etter Loven, blir han likevel ikke kronet, for siden Loven er tuktemesteren til Kristus og dreper vår egen godhet, Rom. 7, viser sin åndelige kraft og vårt kjøds fordervelse. Men etter omvendelsen blir den vår lyst, som med Paulus, etter det innvortes menneske. David priser dem salig som grunner på Herrens Lov natt og dag. Men der er mennesker som med sine lærdommer gjør Guds bud til intet for deres skikks skyld, Mat. 15, 6. Derfor blir kjærligheten til deres neste borte, og derfor kan deres tro om Jesu forsoning ikke hjelpe dem, da de trår Testamentets blod under føttene, Luk. 14; Heb. 10. Herved er det andre dyr i Åpenbaringens 13, 11, som steg opp fra jorden, det tok igjen sitt jordiske sinn,  regjert av verden og hadde to horn i likhet med et lam, som er omvendelsen og troen på Lammets blod, i likhet med Hans sanne etterfølgere. Men så taler de som dragen eller djevelens barn om de jordiske ting, og truer seg frem uten kjærlighet, for de har lidt skipbrudd på troen, 1 Tim. 1. Likevel kan de som Peter si, 2 Pet. 2, at de taler stolte ord, som er bare forfengelighet, og lokker dem ved kjødelige lyster i uterligheter, og lover andre frihet enda de er selv fordervelsens treller, og forfører dem som med letthet var unnflydd villfarelse i det de falt fra de hellige bud og skitnet seg i sølen.

De gjør etter det førte dyrs myndighet, hvis dødelige sår blir legt. Som det første dyr er de uomvendte mennesker, da de ”leger” sitt dødelige sår, skal de pines i all evighet, Åp. 14, 11. Slik falsk trøst tar og det andre dyr; og gjør at ild faller ned fra Himmelen, som er Guds vrede, på de jordiske mennesker og engster dem, fordi de ikke vil avstå fra synden. Disse falske gjør dyret til et billede, det er den Herre Jesus, som de tar i tanken og beskuelsen med den vantro Thomas, og ikke omgås ved troen i å iføre seg Kristi salvede ånd og kraft. Og det ble gitt dyrets billede en ånd til å tale, det er: de henter ut språk fra Skriften som den snedige djevel gjorde for Kristus, og hopper over det som ikke passer på hans snedighet og sa at englene skal bære Ham på hendene, Mat. 4. Slik også disse når de holder seg til den Herre Jesus, så kan de gjøre hva de vil. De som da ikke ville tilbe dyrets billede skulle bli slått i hjel. Det ser vi om de som leide vingården, at de ble vrede på dem som forlangte frukt, og de slo dem i hjel, Mat. 21, 31. Disse gjør at en ikke kan handle med noe som får fremgang i verden, de som ikke vil ta dets kjennemerke. Men så kan vi se i Åp. 14, at de skal pines med ild for Lammets åsyn og de hellige engler.

 

Forts. neste nr.