Sannhets bekjennelse

Forklaring over lektien i Joh. Åp. 7.

Av H. N. Hauge.

Fra boken De Enfoldiges Lære

Del 3

Den fjerde onde engel er de, som preker Guds Ord for slem vinning, er kivaktige, pengegjerrige, som ikke engang har begynt på å bli en kristen, men er falt i djevelens snarer, 1 Tim. 3, for de er overdådige, hovmodige, bespottere, ulydige mot foreldre, uhellige, ukjærlige, som mer elsker vellyst enn Gud, har gudfryktighetens skinn og nekter dens kraft, som alltid skal lære og aldri kan komme til sannhets erkjennelse, 2 Tim. 3. De har latt bokstaven dødet seg i det de fra ungdommen av har ransaket i Skriften og mener, at de har det evige liv i den. Disse er de som vitner om meg, og I vil ikke komme til meg, at I kan ha livet. For I har ikke Guds kjærlighet i eder, og ikke søker Guds, men eders egen ære, sier Jesus. Joh. 5. Likevel kan slike ved deres øvelse og historiske kunnskap tale gode ord, enda de er øgleunger og øyenskalker, som vil dra flisen ut av sin brors øye og ikke drar bjelken ut av sitt eget. Mat. 7. Nå kan man klage med profeten Jer. 23 angående profetene: Mitt hjerte er knust i mitt indre, alle mine ben skjelver. Jeg er som en drukken mann, en mann som vinen har overveldet, for Herrens skyld og for hans hellige ords skyld. For landet er fullt av horkarer. På grunn av forbannelsen visner landet, for dens skyld er beitemarkene i ørkenen avsvidd. Deres løp er ondt, og deres styrke er urett. Både profet og prest er gudløse. Endog i mitt hus har jeg funnet deres ondskap, sier Herren. - Igjen og igjen sier de til dem som forakter meg: Herren har sagt: Dere skal ha fred! Og til hver den som følger sitt hårde hjerte, sier de: Det skal ikke komme ulykke over dere! - Jeg har ikke sendt profetene, likevel løp de. Jeg har ikke talt til dem, likevel profeterte de. Hadde de stått i mitt fortrolige råd, ville de la mitt folk høre mine ord og føre dem tilbake fra deres onde vei og fra deres onde gjerninger.

Disse Herrens Ord kan enhver forstå som skiller mellom vintreet og tornebusken. Akk! Hvorledes kan den ene blinde lede den andre? Mon de ikke begge faller i grøften? «Så og en ugudelig prest, som er det verste levende på Guds jord», sier Luther. For de kan ikke gi noen annen livets Ånd eller lære andre det de ikke selv har lært. Så er disse fire slags dragens engler som strider imot Michael og hans engler, Åp. 12, 7, det vil si at de vil forføre det gode, som vandrer på livsens vei.

Men så kommer en annen engel fra solens oppgang, dette er den Herre Jesus, som er verdens åndelige sol eller lys, Joh. 8. I fra Ham kommer Hans sanne etterfølgere, som har det levende Guds segl, det er: Kristi levende Ord, som er et skarpt sverd, Heb. 4, 12, som hogger igjennom alle kjød-hjerter, hvor satans forherdelse ikke for sterkt hersker. Disse som fører et hellig levnet og er fullkomne, som deres Fader er fullkommen, Mat. 5, 48, til å elske deres fiender med Guds kjærlighet, å føre dem fra det onde. De har alle et sinn i Kristus, derfor regnes de som ett. Jakob sier i det 3. Kap. v. 1: Mine brødre! Ikke mange bli lærere, fordi I vet at vi skal få dess større dom! Dette er de falske lærdommer, som det er så mange av, for han sier i det 5. Kap.: Den som omvender en synder fra hans veis villfarelse, han frelser en sjel fra døden og skjuler synders mangfoldighet. Da måtte vi ønske med Moses, at alle Herrens folk var profeter, 4. Mos. 11, 29, som Kristus og alle apostlene og ville bare at de skulle bli ett i Jesu lærdom og levnet, og akte andre høyere enn seg selv, for å tjene dem etter Jesu befaling, Joh. 13. Han roper med høy røst (Åp.7,2): Vend alle deres krefter imot de onde, at de ikke skal skade de før omtalte tre slags mennesker, inntil de får beseglet våre Guds tjenere i deres panner! Det vil si: den åndelige fødselskraft til å motstå det onde, og derved bli løst fra de falske, som her står i Åp. 9, 4, og i 16, 12: at den sjette engel utøste sin skål på den store flod Eufrat, og vannet i den tørket bort for de konger som kommer fra solens oppgang, og i Åp. 5, 9 og 10: Du er slaktet og har kjøpt oss til Gud med ditt blod av alle stammer og tungemål og folk og slekter, og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal regjere over jorden. Det vil si: at når Jesus Kristus har med guddommelig kraft frigjort oss fra syndens makt og herredømme, så er vi salvet med Kristi salvelse av Guds kjærlighet, som er oljen i våre lamper. Dette er skålen som tømmes på det store syndens hav, at Guds kjærlighets ild tørker bort det onde, så Hans sanne stridere overvinner ved Lammets blod og deres vitnesbyrds ord, for de elsket ikke deres liv inntil døden, Åp. 12, 11, så er vi da gjort til konger og prester, som har Guds Ånd, til å regjere over de jordisk sinnede mennesker. Skulle vi ikke da preke Hans Ord og bekjenne Hans vilje enda for den horaktige syndige slekt? Mark. 8, 38. Det er også Luthers vitnesbyrd, når han sier: «Skulle vi ikke bekjenne Jesus i dette liv, når Han vi bekjenne oss i det andre liv for sin Fader, for nest en synders benådelse i Jesu blod, er ingen ypperligere gjerning enn offentlig å bekjenne Jesu navn, for djevelen antaster oss ikke så hardt, fordi vi har den sanne tro, og lever hemmelig gudelig hos oss selv, men når vi utbrer det til andre, at det skal komme dem til gode, da blir han rett vred». Men la oss derfor tenke over, at de beseglede som var for Guds stol og hadde toet deres kjortler hvite i Lammets blod, var kommet av den store trengsel. La oss derfor stride troens gode strid, som vår Frelser stred inntil blodet, så skal vi få Livsens Krone. Amen.