Rettferdiggjørelsen

Den kristne Kirkes hovedartikkel i saliggjørelsens sak

Fra Christian Scrivers Sjeleskatt

Del 5.

Men vi må for det 3. også betrakte Kristus med hensyn til oss. Her skulle vi vite at Han allerede fra begynnelsen av har hatt sin lyst i menneskets barn og bestandig elsket dem.

Han har av inderlig kjærlighet innlatt seg med dem og i nåde og barmhjertighet trolovet seg med dem. Ord. 8, 31; Jer. 31, 3; Hos. 2, 19. Likesom Han fra evighet av har tilbudt seg å ville gjenoppreise og forløse den falne menneskeslekt ved sin fyllestgjørelse, slik gjorde Han det også i tidens fylde og kom til verden fattig på alt annet, men rik på kjærlighet og miskunnhet. Hele Hans liv vitner fra først til sist om at Han elsket oss mennesker som sin egen sjel. Han har fornedret seg selv og avført seg sin herlighet fordi Hans verv, å forløse oss ved sin blodige død, fordret det slik.

Stundom åpenbarte Han vel sin guddommelige herlighet ved store underverker, men Hans umettelige kjærlighet kom likevel bestandig til syne i alle Hans Ord, gjerninger og lader, den lyste ut av Hans øyne og Hans hjertes vennlighet. Om dette har vi for en del allerede skrevet om ovenfor. På dette sted vil vi først og fremst feste vår oppmerksomhet på at Guds Sønn er kommet til verden, har påtatt seg menneskelig natur og i denne gjort og lidt så mye i den mening og hensikt, at det alt sammen skulle komme oss til gode, som Han i evig kjærlighet hadde utkåret seg til en eiendom. Han har samlet en skatt, ikke for seg selv, men for menneskene. Han har vunnet, ikke for seg selv, men for oss en evig rettferdighet. Han har overvunnet synden, døden, djevelen og helvete. Men seieren er blitt gitt til oss. Han selv er skjenket oss og alle ting meg Ham. Han er kommet for å gjøre et visst nok forunderlig, men likevel salig bytte med oss, for å anta vår natur og gjøre oss delaktige i sin guddommelige natur, ta våre synder fra oss og utslette dem ved sitt blod og i dets sted skjenke oss sin rettferdighet og pryde oss med den. Kort, Han er gått inn i samfunn med oss, Han står last og bast med oss, Han er vårt hode, og vi er Hans lemmer, Han er Vintreet, og vi er grenene, osv. Dette var også, som det foran nevnte og følgende kan sees, Hans himmelske Faders formål og øyemed. Han hadde satt Adam til menneskeslektens stamme, men siden han var fordervet ved synden og hadde utbredt sin synd og elendighet i alle sine grener og etterkommere, så har Gud beskikket en annen stamme, nemlig sin aller kjæreste Sønn Jesus Kristus, som vi ved troen skulle innpotes i, så at vi ved Ham atter skulle komme til vår tapte herlighet og salighet.

Hele Skriften går ut på dette og viser like fra begynnelsen av den Herre Jesu hellige liv inntil Hans død, fra Hans komme til verden inntil Hans himmelfart, at Han ikke hadde noe annet å gjøre her i verden enn å arbeide til vårt beste og vår salighet, - at Han tilhører oss med alle sine gjerninger, med hele sitt liv, med sine lidelser, sin død, oppstandelse og himmelfart, med sin hellige lydighet, sin rettferdighet, fortjeneste og salighet. Vi kan like så trygt forlate oss på det, som om vi hadde gjort og lidt det alt sammen selv. Profeten Esaias sier av Den Hellige Ånds drift i hele den gammeltestamentlige kirkes navn: Et barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Kap. 9, 6. Over disse ord gav engelen denne forklaring da han kunngjorde hyrdene den Herre Jesu fødsel: Se, jeg forkynner eder en stor glede - , for eder er i dag en Frelser født, idet han dessuten henviser dem til krybben, hvor dette Gledebarn var lagt, for at de kunne se det og desto mer tilegne seg det og glede seg i det. Luk. 2, 10 - 12. Kort etter sin fødsel underkastet det seg ved omskjærelsen Loven og gjorde begynnelsen til ved sin hellige lydighet å oppfylle den. At dette er skjedd til vårt beste, lærer den hellige apostel, når han sier: Da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, lagt under loven, for at han skulle forløse dem som var under loven, for at vi skulle få barnekår. Gal. 4, 4 - 5.

Om Hans hellige lidelse og død, sier Esaias på et annet sted: Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. - Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Es. 53, 4 - 5. Likesom han nå her tilegner den Herre Messias våre synder og deres straff, slik tilegner han seg på andre steder Hans rettferdighet og lærer oss å gjøre likeså, i det han sier: De skal si om meg: Bare i Herren er det rettferdighet og styrke. - Jeg vil glede meg storlig i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg. 45, 24; 61, 10. Om dette handler også følgende sitat: Gud priser sin egen kjærlighet mot oss derved at Kristus er død for oss mens vi ennå var syndere. - For dersom vi ble forlikte med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, - . Han som ble gitt hen for våre overtredelser og oppreist for vår rettferdiggjørelse. - for likesom mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også mange bli rettferdige ved den enes lydighet. – for at likesom synden har hersket i døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet, til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre. Rom. 5, 8 og 10; 4, 25; 5, 19 og 21. Kristus Jesus er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning. 1 Kor. 1, 30. For den som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli Guds rettferdighet. 2 Kor. 5, 21. La det ikke mishage den gudelige leser, at jeg ved denne leilighet sammendynger slike utsagn fra Skriften! Det går meg likesom en tørstig vandringsmann, som finner en frisk og liflig kilde og drikker av den, den ene gangen etter den andre, inntil han har slukket sin tørst. Jeg må anføre det ene sitat etter det andre, fordi de alle kommer fra Guds evige kjærlighets vell og fører Jesu død og blods kraft med seg. Enhver av dem fortjener, at alle dets ord omhyggelig overveies og bli lagt på vårt hjerte, når bare tiden ville tillate det.