Rettferdiggjort hjem til
sitt hus 11. søndag etter
trefoldighet Luk. 18, 9 – 14. Men han sa også denne lignelse
til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige og foraktet de andre:
To mennesker gikk opp til tempelet for å be; den ene var en fariseer og den
andre en toller. Fariseeren sto for seg selv og ba således: Gud! Jeg takker
deg at jeg ikke er som de andre mennesker, eller som denne toller. Jeg faster
to ganger om uken, jeg gir tiende av
alt det jeg eier. Og tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte sine
øyne opp mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder
nådig! Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den seg selv opphøyer, skal fornedres; men den seg selv fornedrer, skal opphøyes. Å stole på seg selv at en er
rettferdig for Gud i seg selv er livsfarlig og fører til evig fortapelse i
helvete! Det er summen av den lignelse Jesus her forteller oss og Han
forteller den av kjærlighet og omsorg til den falne Adams ætt! Tolleren og fariseeren var like i
det at de begge gikk opp til templet for å be, men her skiltes deres veier
åndelig talt. Fariseeren gikk ikke inn i sitt hjertes tempel for å be, men
bare i det ytre tempel! Her var ingen hjertes ransakelse, bare hovmod og
egenrettferdighet. Han var enda så frekk innfor Gud at han begynte å
undervise Gud om hvor god og fortreffelig han var: Gud! Jeg takker deg at jeg ikke er som
andre mennesker, eller som denne toller. Jeg faster to ganger om uken, jeg
gir tiende av alt det jeg eier. Denne skammelige gudsforakt og fornektelse av syndefallets
følger og arvesyndens dype rot, fikk
Jesus til å felle dommen over ham, at han ikke var rettferdig for Gud, for
hver den seg selv opphøyer, skal fornedres, men den seg selv fornedrer, skal
opphøyes. Av den syndige naturs art er alle lik den
fariseer som Jesus her maler for våre øyne. Derfor er all vår selvros
utelukket! Uten en sann hjertes omvendelse ved Den Hellige Ånd er vi ikke
skikket for Guds Rike! Vi verken formår å be rett eller bedømme vår åndelige
tilstand rett uten Den Hellige Ånds hjelp. Det er bare Den Hellige Ånd som
kan veilede oss til hele sannheten, sier Jesus Kristus i Joh. 16, 13.
Om denne Ånd som Han kalles Talsmannen, sier Han også i samme kapittel
til dem for å forberede dem for hva som skulle skje med Ham selv og hva som
skulle skje ved Åndens komme: Men jeg sier eder sannheten: Det er til gagn
for eder at jeg går bort, for går jeg ikke bort, da kommer Talsmannen ikke
til eder; men går jeg bort, da vil jeg sende ham til eder. Og når han kommer,
skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: om synd,
fordi de ikke tror på meg; men om rettferdighet, fordi jeg går til min Fader,
og I ser meg ikke lenger; men om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.
(v. 7 – 11) Her finner vi hovedgrunnen til
fariseerens åndelige tilstand. Den Hellige Ånd hadde ikke fått overbevist ham
om synd, og dermed heller ikke fått virke troen på Jesus Kristus i hans
hjerte. Legg merke til det at dette er Den Hellige Ånds fremste gjerning, å
overbevise om synd fordi de ikke tror på Jesus Kristus! Johan Arndt sier at det var 5
herskende synder i fariseerens liv som hindret ham i å bli et Guds barn: ”Den
første last er hovmod, at man holder seg selv for from. Den andre er forakt
for andre mannesker. Den tredje, når man ikke ber i det rette tempel. Det
fjerde når man ber for å bli sett av menneskene. Den femte når man ber uten
bot og erkjennelser av sine synder.” Djevelen er en ”tusenkunstner”, og
når han får menneskene inn i hovmodets snare så blir de så forblindet at de
ser heller ingen annen synd hos seg selv. De unnskylder sine svakheter som de
måtte se, med at de er påført dem av andre. Men selv er de prektige mennesker
som både Gud og andre mennesker burde respektere og se opp til. Tolleren og den sanne bot. Jesus Kristus viser oss gjennom
denne lignelse hjertets tilstand når Den Hellige Ånd har fått ført det inn i
den sanne bot. For Han sier om tolleren: Og tolleren stod langt borte og
ville ikke engang løfte sine øyner opp mot himmelen, men slo seg for sitt
bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! Han stod langt borte, det vil si han følte seg langt borte fra
Gud og derfor stilte han seg nederst i templet. Han følte seg også i sin
syndserkjennelse at han var langt borte fra Gud, langt borte fra det å kalles
et Guds barn, langt borte fra omvendelsen, langt borte fra erkjennelsen,
langt borte fra nåden! Derfor våget han heller ikke å løfte sine øyne mot
Himmelen. Slik var hans hjertes tilstand. Men han ba en veldig bønn: Gud
vær meg synder nådig! Det er
denne veldige bønn som gjør vold på Himmerike, sier Jesus hos Matteus! Gud måtte høre
tollerens bønn for det var Den Hellige Ånd som hadde virket den bønn i hans
hjerte. Det Gud selv har virket det anerkjenner Han også! Fariseeren kunne vel sole seg i
menneskenes gunst, men tolleren derimot visste ikke av den gunst, men han
vant Guds hjerte denne dag og Gud vant hans hjerte. Så var hjertene forbundet
og freden vunnet! Rettferdiggjort gikk han hjem til sitt hus! Rettferdiggjort
hjem til Himmelen! Rettferdiggjort i Jesu Kristi navn. Himmelens engler
gleder seg når en synder omvender seg. Luk. 15, 10. Vil du og jeg glede den
Treenige Gud og englene ja så lever vi i den daglige omvendelse! Er du ikke
omvendt, ja så be Gud om å bli det og du vil glede Ham og de millioner av
engler! Denne glede er stor! Guds
engler de seg gleder I Himlens herlighet, Når
syndere avtrede fra urettferdighet, Sin
skaper stadig tjene, Love hans hellige navn, Seg
med Guds barn forene, Dem Jesus tar i favn.
Hans N. Hauge. Konklusjonen på denne tekst blir
da: Den selvgjorte rettferdighet fører i evig fortapelse, evig borte fra Gud
og Himmelen. Evig borte fra Jesu Kristi tilveiebrakte forsoningsverk. Evig
bort fra Den Hellige Ånds glede. Den rettferdighet som Jesus
Kristus har vunnet for oss, fører til evig Glede hos Gud i Himmelen, evig
glede sammen med Jesus Kristus, evig glede sammen med Den Hellige Ånd og alle
engler i Himmelen. Fariseeren hadde sin
”frelsesvisshet” som førte ham i evig fortapelse. Tolleren hadde ingen
frelsesvisshet, men Jesus sier han gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus!
Kjære venn, vokt deg for fariseerens ”frelsesvisshet”! Ja, alle sanne Guds
barn har til alle tider voktet seg for denne frelsesvisshet og sikkerhet som
er en ”forbannet ting” for det gjenfødte sanne Guds barn. Bedre å kjenne omvendelsens
uro i hjerte enn sikkerhetens fred! Bedre å gå rettferdiggjort hjem til sitt
hus, til Himmelen, enn sikker til fortapelsen. Gud hjelpe oss alle for sin
store nåde og barmhjertighets skyld! Amen.
Trygve E. Gjerde. |