Juleevangeliet

Og det skjedde i de dager at det utgikk en befaling fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives (i manntall).

Denne innskrivning var den første som fant sted, da Kverinius var landshøvding i Syria.

Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by.

Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt.

for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var fruktsommelig.

Men det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle føde.

Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe; for det var ikke rom for dem i herberget.

Og det var hyrder i den samme egn, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.

Og se, Herrens engel stod over dem, og Herrens klarhet lyste om dem, og de fryktet meget.

Og engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket:

Eder er i dag en Frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.

Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.

Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskares mangfoldighet, som lovet Gud og sa:

Ære være Gud i det høyeste , fred på jorden, (og) i mennesker hans velbehag!

Og det skjedde da englene var faret fra dem til himmelen, da sa disse mennesker – hyrdene – til hverandre: La oss dog gå like til Betlehem og se dette som der er skjedd, og som Herren har latt oss vite!

Og de kom i hast og fant både Maria og Josef, og det lille barnet som lå i krybben.

Men da de hadde sett det, gjorde de dem bekjent med det ord som var sagt dem om dette lille barn.

Og alle som hørte det, undret seg over det som hyrdene sa til dem.

Men Maria bevarte alle disse ord og overveide dem i sitt hjerte.

Ja han som var Guds hjerte nest, Til jorden kom som fremmed gjest

Og fører oss fra dødens dal Med seg til Gud i himlens sal. Halleluja!

Han er på jorden kommen arm, at du skal hvile ved Hans barm

Og blive både glad og rik, Hans kjære, gode engler lik. Halleluja!

Det har Han gjort – Vi kan derpå Hans store kjærlighet forstå.

Hver kristen glede seg derved Og takke Ham i evighet. Halleluja!

Luther.