Hvorfor gråter du?

Evangelieteksten for 2 Påskedag Joh. 20, 11 – 18.

Men Maria stod utenfor graven og gråt. Som hun da gråt, kikket hun inn i graven, og så to engler sitte i hvite klær, en ved hodet og en ved føttene, der hvor Jesu legeme hadde ligget. Og de sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham! Og da hun hadde sagt dette, vendte hun seg om og så Jesus stå der; og hun visste ikke at det var Jesus. Jesus sier til henne: Kvinne hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun mente det var urtegårdsmannen, og sa til ham: Herre! Dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham. Jesus sier til henne: Maria! Da vendte hun seg om og sier til ham: Rabbuni! – som betyr mester. Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg! For jeg er ennå ikke faret opp til min Fader. Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud! Men Maria Magdalena kommer og forkynner disiplene at hun hadde sett Herren, og at han hadde sagt henne dette.

Tårer har åpnet så mang en ”grav”, og helst de graver man selv har falt i og er blitt fanget av. Syndens grav er en skrekkelig grav! Jesus sa om de ubotferdige fariseere og skriftlærde: I hyklere! I er likesom kalkede graver som utvendig er fagre å se til; men innvendig er de fulle av dødningeben og alskens urenhet. Mat. 23, 27. Ikke noe vakkert syn eller oppholdssted! Men kommer hjerte i den sanne bot ved Den Hellige Ånds påvirkning, og de ”rensende” botstårer får fritt løp, så kan denne grav bli åpnet og renset i Jesu dyrebare blod, selv for en fariseer og skriftlærd, det fikk jo Nikodemus erfare. Ja, hvem har ikke fått erfare det av alle de millioner mennesker som er kommet til tro, både i GT tid og i det NT tid! Men det finnes andre graver enn syndegraven, vi har sorgens og bedrøvelsens grav som Maria Magdalena var kommet i. Men hun lot tårene få fritt løp, og der ved Jesu grav var det den rette plass å gråte. Hun hadde opplevd så mye ondt de siste tre dager, da hun var vitne til Jesu Kristi skrekkelige forhånelse og skjendige død på Golgata kors for mine og dine synder. Hun elsket virkelig Jesus av hjerte, ikke bare fordi Han hadde befridd henne fra 7 onde djevler (Mark. 16, 9), men Han hadde frelst hennes dyrebare sjel og tilgitt henne all hennes synd, derfor elsket hun meget, sa Jesus om henne etter at hun hadde salvet Hans føtter med den kostbare nardussalve i fariseeren Simons hus. Luk. 7, 47.

Maria Magdalena hadde tidlig om morgenen vært ved graven sammen med noen andre kvinner, da fant de graven tom og fulle av forskrekkelse løp de tilbake til disiplene for å gi beskjed. Peter og Johannes løp da til graven og kunne konstatere at det kvinnene sa var sant. De var begge inne i den tomme grav og så linklærene og svededuken, men Jesus var borte og de undret seg storlig og gikk tilbake til sitt. Men Maria ble ved graven og gråt. Hun kunne ikke forlate den før hennes hjerte var stillet til ro. Hennes kjærlighet og lengsel ble belønnet, først av englene og så av Jesu selv! Hans kjærlige og ømme spørsmål om hvorfor hun gråt, må ha gått henne til hjerte, men på grunn av hennes sorg og lengsel så var hennes øyne sløret så hun så ikke klart og kjente Ham ikke før Han sa: Maria! Her var det den Oppvakte og Oppstandne Frelser som oppvakte den gråtende og sørgende fra hennes sorgs ”grav”. Slik skal det gå til på den store Dag da alle skal oppstå av sine grave, noen til dom andre til evig fryd og salighet. De som her i tiden sovnet inn i Jesu velsignede navn, de, tror jeg, skal på denne dag få høre denne kjærlighetens røst, denne røst som alle troende vil kjenne igjen, kalle dem på navn! Da vil du få høre ditt navn, kjære troende venn, på en helt spesiell måte som du aldri før har hørt. Denne røst vil gi deg livet tilbake, men ikke bare det legemlige – men også det evige og åndelige, Han vil vekke deg til et herliggjort legeme som er likedannet med Hans, for vi skal se Ham som Han er. Mat. 24; 1 Kor. 15; 2 Kor. 5; 1 Tes. 4; 2 Tes. 1 og 2; 2 Pet. 3. Da skal sjelen igjen forenes med dette herliggjorte legeme, hvilken salig forening for den troende sjel! Åp. 20.

Hvilken ”grav” er så den farligste og mest besnærende for deg og meg? Jo, Jesus sier det er lunkenhetens og likegyldighetens ”grav”. De sovnet alle! Sa han om de 10 jomfruer som betegner den kristne menighet på jord. Mat. 25. Om de lunkne sier Han: Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm; gid du var kald eller varm! Men nå, fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. Åp. 3, 15 – 16. Jeg frykter for at vi er nettopp i denne tid som Jesu her taler om. Vi tror kanskje vi har olje på lampen, og i vår åndelige dorskhet og latskap så har vi ikke oppdaget at lunkenhetens ånd har fortært all olje. Vi er mørklagt! I denne åndelige tørketid må vi som Elias, gå til Sarepta og se om vi kan finne den krukke med olje som ikke blir tom! 1 Kong. 17. Han lar seg finne av den som søker Ham av et oppriktig hjerte, og da deler han sine gode ting gjennom de villige hjerter, som enken i Sarepta delte med Elias, og som Maria Magdalena da Jesus kalte henne på navn. Da gikk hun til disiplene og kunngjorde for dem alt det Han hadde sagt til henne. Han var sannelig oppstanden. Hennes tårer hadde fått sin lønn! Gråter vi over vår lunkenhet og likegyldighet, så vil Han gi oss av den himmelske vin og olje, så vi kan forkynne det glade budskap til en syndesyk verden, en verden som ligger i det onde, at de må fatte et annet sinn og vende om, for at deres synder kan bli utslettet, så vederkvegelsens tider må komme fra Herrens åsyn. Ap. Gj. 3, 19. Ja, Han vil rikelig forlate, den som sørger og gråter over sin synd og sine barns synder. Sjel du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg! Ef. 5, 14.

Trygve E. Gjerde