Å holde Guds befalinger

Teksten for 1. Pinsedag, Joh. 14, 15 – 21.

Dersom I elsker meg, da holder I mine befalinger. Og jeg vil be Faderen, og han skal gi eder en annen talsmann, for at han skal bli hos eder evinnelig; den sannhets Ånd som verden ikke kan motta; for den ser ham ikke, kjenner ham heller ikke; men I kjenner ham, for han blir hos eder og skal være i eder. Jeg vil ikke etterlate eder faderløse; jeg kommer til eder.

Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke mer, men I ser meg; for jeg lever, og I skal leve. På den dag skal I kjenne at jeg er i min Fader, og I i meg, og jeg i eder. Den som har mine befalinger og holder dem, han er den som elsker meg; men den som elsker meg, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare meg selv for ham.

I sin godhet og nåde og guddommelige barmhjertighet setter den Herre Jesus Kristus oss klare betingelser for at vi skal komme i et rett forhold til Ham. Han driver ikke noen tåketale overfor sine kjære barn og søkende menneskesjeler. Nei, Han som selv er sannheten og livet, Joh. 14, 6, Han sier oss også sannheten når det gjelder å komme i et rett forhold til Ham. Når Han sier: Dersom I elsker meg, da holder I mine befalinger, ja, så er det et klart vilkår eller betingelse for at vi skal være Hans elskelige barn, at vi elsker Hans befalinger. Guds befalinger er gitt oss i de 10 Bud. Disse Bud har en slik fullkommenhet, at det er umulig at de ikke dekker alle våre livs forhold. Samme hva som møter deg og meg i hverdagen, og som vi må ta stilling til, enten det gjelder lønn, økonomi, arbeidsforhold, ekteskap, foreldre-ansvar, kjærlighet, trafikk, religion, lovlære og teologi, er innenfor rammen av de 10 Guds Bud. Jesus selv samlet disse i de to store Bud: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn. Og det andre som er likeså stort: Du skal elske din neste som deg selv. Av disse to bud, sier Han, henger hele loven og Profetene. Mat. 22, 40.

Men da skulle vel saken være grei for deg og meg? Da er det jo bare å gjøre dette da! Men si meg, er det så enkelt og lett av seg selv å holde Hans befalinger? De er jo fullkomne! Dessuten så har du og jeg arvesyndens dype rot i vårt hjerte og et kjød som ikke vil det Gud vil. Jeg kan love deg kamp, min venn, om du nå bestemmer deg for, at fra i dag av vil jeg ikke gjøre annet enn Jesu Kristi befalinger. Denne kamp vil bli så hard, at du ikke verken før eller senere har hatt en så hard kamp i ditt liv. Og skulle det lykkes for deg at du ytre sett virkelig klarte å hold og gjøre Hans befalinger, så ville du likevel innfor Gud måtte medgi at du feilet i hjertet, det var noe du ikke rådde med. Det var et tankeliv som ble for atspredt og urent. Men så er det umulig da? Nei, det er det slett ikke, men du må la Gud begynne for deg, du må la Han ved sin gode Hellige Ånd skape troen i ditt hjerte og gjenføde deg slik at du av hjerte elsker Guds Lov og gjerne vil være den lydig som Hans elskelige barn. Men si meg, kan jeg da virkelig klare å gjøre Hans vilje fullkomment? Kjære sjel! Du får ved gjenfødelsen et hjerte som har sin lyst i Gud og Hans Lov og gjerne vil gjøre Hans vilje, men om du forser deg av skrøpelighet så fordømmer ikke Gud deg, for det er Han som selv har gitt deg troen som favner Kristus og Hans fortjeneste. Denne tro vedstår Gud seg, og Han ser deg gjennom Kristus som om du aldri hadde syndet. Dette er en så stor og uendelig nåde og barmhjertighet fra Guds side at det skulle dess mer tilskynde oss til enda større kjærlighet og hengivenhet. Når han så har gitt oss den gode Hellige Ånd som en dyrebar gave og pant i hjerte og ved den levende tro gjort vårt hjerte til Åndens bolig der vår sjel kan forlyste seg i alle Guds gode gaver og vår ånd kan fryde seg ved den dyrebare tilveiebrakte frelse fra vår sjels Brudgom og venn, som nå er vår broder og medstrider for vår salighets tro, ja, da er vi i en så salig og høyverdig stilling at ethvert regiment her på jord var for ingen ting å regne mot det å være et hellig presteskap for Gud. 1 Pet. 2, 5.

Sannhetens Ånd, Den Hellige Ånd er Guds gave til menneskene, i den forstand at det er Han som kaller og drar menneskene inn til Gud ved sin nåde. For Guds barn er Han Sannhetens Ånd ved at Han fester bo i deres hjerter og veileder dem til og inn i den fulle og hele sannhet. Denne Sannhetens Ånd kan ikke verden motta selv om Gud sender sin Ånd til verden for å drive den til omvendelse, så blir det slik at her arbeider Ånden på hjertet, men hos de gjenfødte arbeider Han inni hjertet ved sin daglige kjærlighets og nådegjerning der Han lærer oss alle ting i Guds skole ved at Han veileder oss i Ordet til den fulle og hele sannhet. Men i denne skole blir vi ikke utlært her i livet og vi kommer ikke til manns modenhet i Kristus snarere enn vi selv gir rom og anledning for Ånden å virke. Tar ikke du og jeg den nødvendige tid til bønn, Guds Ords betraktning og salmesang, ja så får heller ikke Ånden virke noe mer enn det vi selv gir rom for og har nød for. Gud treder ikke trosgullet ned over vårt hode, men vi må ofte ved møysommelig åndelig arbeid, kors og trengsel grave frem trosgullet for å bli opptuktet og oppdradd i denne skole. Han ville jo ikke etterlate deg og meg faderløse. La Ham derfor i sin faderlige nåde få opptukte oss som sine barn for den himmelske herlighet.

Trygve E. Gjerde.