HANS NIELSEN HAUGES FORKYNNELSE

Man vet ikke mye om Hauges forkynnelse i dag heter det, (sist nevnt i Dagen 150104), og det er nok riktig.

Predikanten Hauge fremheves ofte som en stor leder, i stadig større grad også av samfunnsmessig betydning rent generelt som gründer, industrireiser og opplysningsmann, og han fremheves rett ofte for å ha gitt kvinnene større plass i samfunnet. Dette siste får som regel en overdrevet fremhevet plass, da Hauge ikke ga kvinnene andre betingelser enn de Bibelen selv gir. Dette fremgår av hans testamente til sine venner slik han selv skrev det. Ettertiden har lagt et veldig press på dette forholdet i Hauge sitt navn. Det foreligger endog et testamente hvor passusen om kvinner er strøket ut. Men man ”vet ikke” hvem som har stått for utstrykningen...

At Hauge sin forkynnelse ikke løftes frem har sine ”naturlige” forklaringer. Hauge forkynte nemlig ikke den ubetingede nåde som har så lett for å dominere ”markedet” i dag, og som medfører så mye synd og umoral blant de som bærer kristennavnet. Hauge forkynte ikke bare Ordets hørelse. Han forkynte i like stor grad Ordets gjørelse. Det var derfor det brakte så store resultater. En av de som kanskje kommer nærmest HNH i dag kan være Steinar Harila. Måten stiftelsen Hjelp til Russland uegennyttig arbeider på etter mottoet Be og arbeid for å kunne være flest og best mulig til hjelp, er haugiansk på det praktiske plan. Praktisk og effektiv evangelisering.

I sin forkynnelse la Hauge ikke bare vekt på forsoningen og Jesu nåde, hva Han har gjort for oss, - men like mye på Jesus som vårt eksempel til etterfølgelse. Hauge fokuserte bevisst og balansert på Trefoldigheten, Faderen, Sønnen og Helligånden, ikke bare på Sønnen. For ham var Mt 5-7 ”Den lille Bibel” i NT, på like linje med Joh 3,16 og ikke isolert og adskilt fra Joh 3,16.

Hauge tok markert avstand fra den søtladne og billige nådeforkynnelse.

Hauges forkynnelse inneholdt rikelig med salt, og forvalterprinsippet sto sentralt. Vi skal ikke tjene for å nyte selv, men for å kunne hjelpe hverandre. Derfor vokste begrepet Gudsfrykt med nøysomhet frem i sporene etter Hauge. Hauges venner levde enkelt og spartansk selv, ikke påholdende, ikke i gjerrighet, ikke i sløseri og dårskap, men i et bevisst forvalteransvar. Det som er gitt oss tilhører Gud og er gitt oss til forvaltning. Vi skal svare regnskap overfor Gud om hvordan vi har forvaltet våre tildelte talenter og ressurser. Dette ble forkynt, ikke i noen lovisk trelldoms form, men i lovlig evangelisk form og i Åndens kraft. Hauge forkynte ikke et lovløst evangelium, men et lovlig evangelium i Åndskraft og troens lydighet. Selvfornektelse og egen forsakelse til fordel for Guds rikes sak var en integrert del av hans levemåte og forkynnelse. Han var et gjenfødt og fornyet menneske som ikke gikk på akkord med sitt kall. Derfor tok han avstand fra Herrnhuterne i Brødremenigheten og den metodistisk Rosenianske forkynnerformen som vokste frem og som skulle komme til å få veldig fremgang. Resultatet har blitt at mange ville påberope seg Hauges navn i ettertid men blir læremessig rammet og dømt av Hauges læregrunnlag og forkynnelse. Derfor er Hauges navn populært, men hans egen forkynnelses budskap er fraværende og borte. Den inneholder sannsynligvis mer salt enn det som går for å være sunt for menighetene i dag.

Myndighetene beordret i sin tid Hauges bøker og skrifter brent og utryddet. De var utsolgt i opplag tilsvarende 20% av Norges befolkning og ansett for å være skadelige! Skriftene er dog lett tilgjengelige om interessen og viljen skulle være til stede.

At det har blitt gjennomført sterke overgrep mot radikal og ekte haugiansk forkynnelse og praksis er også til overmål dokumentert og foreligger lett tilgjengelig i E. O. Mørstads bok om den store haugianerpredikanten Elling Eielsen fra Voss og den urett som ble ham til del i de samme spørsmål.

Den store pionerpredikanten i USA Elling Eielsen er like glemt og bortgjemt som Hauge sin egen forkynnelse.

Eielsen har for øvrig jubileumsår i år. Den selvutslettende mannen som gikk Norge, (Sverige, Danmark) og USA til fots i mer enn femti år og hadde sammenhengende vekkelse i sine spor i alle år, ble født på Sundve i Vossestrand, Bergen Stift, Norge den 19. sept. 1804 forteller Mørstads bok på s. 23.

Mannen må ha satt mektige spor etter seg i mangt et hjerte og sinn, og hatt en veldig betydning for levende trosvekkelse i Norge så vel som blant immigrantene i USA hvor han hadde sin lengste virketid. Han oppsøkte alle norske, liten og stor, fattig som rik, hvor han kunne oppspore dem på sine mange bosteder. Mer enn dramatiske er noen av de episodene Mørstad nevner fra Eielsens vandringer. De beviser at Gud virket med ved tegn og under i Ånds og krafts bevis.

Imidlertid er nok ikke Mørstads bok like lett å lese for alle.

Men leseverdig?

Ja. Og til ettertanke.