Vokt eder for de falske profeterEvangeliet for 8. s. e. TrefoldighetMat. 7, 15 – 21 Av Hans Nielsen Hauge Men vokt eder for de falske
profeter, som kommer til eder i fåreklær; men innvortes er rivende ulver! Av
deres frukter skal I kjenne dem. Kan en vel sanke vindruer av torner eller
fikener av tistler? Således bærer hvert godt tre gode frukter; men et råttent
tre bærer onde frukter. Et godt tre kan ikke bære onde frukter; men et
råttent tre kan ikke bære gode frukter. Hvert tre som ikke bærer god frukt,
blir hugget ned og kastet i ilden. Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.
Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre, skal gå inn i himmerikets rike;
men den som gjør min Faders vilje som er i himlene. Men vokt eder for de falske profeter som kommer
til eder i fåreklær, men innvortes er rivende ulver! Av deres frukter skal I
kjenne dem.
Vi har vel lest i Evangeliet for andre søndag etter Påske om leiesvennene og
de falske lærere eller forførere og burde derfor være overbevist om deres
elendighet. Men da Jesus så ofte opplyser, overbeviser og advarer oss for
dem, siden Han så den elendighet som fulgte dem og visste det var nødvendig
at vi voktet oss for de falske profeter, derfor bør vi også betrakte nøye de
falske lærere og deres frukter, hva de forårsaker. Jesus advarer oss at vi skal vokte oss for de
falske profeter, som kommer til oss i fåreklær, men innvortes er rivende
ulver. Her taler Han ikke om de som er i sin ulveskikkelse, men bare om dem
som er ulver under et fåreskinn. Dette kommer av det at Han taler disse ord
til sine disipler og troende, og han visste at de som er grove i sin ondskap
ikke kunne bedra dem. For de tilhørere som er forblindet i synden, kjenner
dem ikke engang. Vi hører og ser at mange lærere er så grove, både i deres
lære og levnet, at de føder sitt kjød i fråtseri og drukkenskap, vellyst og
lathet, og de lever makelig og føder
sin buk som på en slakterdag, Jak. 5, 5, og har den til sin Gud, Fil. 3, 19.
Deres sjel eller sinn og vilje, er fylt av egen ære, stolthet, vrede,
bitterhet, hevngjerrighet og over all gjerrighet, verdens kjærlighet, sorg og
begjærlighet som djevelen har fanget dem med. Da disse laster hersker hos dem
som er onde lærere eller profeter, så er det likevel mange som ikke kjenner
dem for falske, og de forfører deres sjeler med deres hykleriske, kjødelige
ord og lære som bryter ut fra hjertets overflod. Å lære tilhørerne hvorledes
de kan komme til rikdom, ære, vellyst, verdens herlighet og fortelle
kjødelige historier, samt både ber og truer menneskene for sin egen velferd,
ja for en håndfull bygg dreper sjeler, Esek. 13, 19, eller trøster dem i
synden for en liten gave, og dreper den levende gnist, som av Guds Ånd
bedrøver sjelen etter Gud til omvendelse. Disse er likevel priset over alt,
ja de tilhørere som synden hersker over, stoler helt på dem. Profetens ord
oppfylles på dem, nemlig: som folket er, så skal og presten være, for
sverging, løgn, mord, og tyverier bryter ut. De som var mitt folk er
utryddet, for der er ikke forstand. Fordi du har forkastet kunnskapen,
forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest. Du glemte din Guds
Lov, derfor vil også jeg glemme dine barn. Hos. 4, 9 og 2 og 6. Hør
dette, dere prester! Gi akt, du Israels hus! Og du kongehus, vend øre til!
For dommen gjelder dere. For en snare har dere vært på Mispa og et utspendt
nett på Tabor. 5, 1. Å! Hvilke elendige snarer og garn har ikke disse
verdens lærere i de forvendte ord, falske lærdommer og onde eksempler til å
fange sjelen med, da de er svært gjerrige fra den minste til den største, fra
profeten inntil presten. De handler alle sammen falskt! De leger mitt
folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen
fred. Jer. 8, 10 –11. Ja, hva skal jeg mer si? Vi leser i Herrens Ord at
Han ved sine tjenere har beskrevet mye, overbevist og straffet dem og som nå
må gjentas og opplyses mer, da de har iført seg fåreskinn og blir finere og
finere i falskhet under gudfryktighets skinn, likevel nekter kraften, 2 Tim.
3, 5, vi må derfor kjenne dem på fruktene. Kan man sanke vindruer av
torner eller fiken av tistel, således bærer hvert godt tre gode frukter, og
et råttent tre bærer onde frukter. Vi har talt om de åpenbare onde
frukter, men de som skjuler seg og er av de skriftkloke og fariseernes
falskhet, de burde en betrakte enda nøyere, selv om de har de samme laster,
for et godt tre kan ikke bære onde frukter. Mange vil innbille og unnskylde
andre, at de skal ha et godt hjerte, selv om de bruker onde ord og
gjerninger, men da måtte disse Jesu Ord være usanne: at et godt tre ikke
kan bære onde frukter. De fine og falske som vet at de skjuler seg under
et fåreskinn er ikke så lett å kjenne under sitt hykleriske skjul, så vi må
gi nøye akt på deres frukter, både hva ondt de gjør og hva godt de utelater.
Det er da ondt at en falsk profet taler gode ord og viser onde geberder og
gjerninger, som Guds Ord og kraft kommer i vanry ved. Eller om en er flittig
i å tale godhjertet ved å gi andre, og derfor legger æren til seg selv,
opphøyer seg, ja krever lønn igjen hos Gud. Det er og ondt, når en vet og kan
gjøre godt, likevel ikke gjør det, for den som vet å gjøre godt og ikke
gjør det, for ham er det synd, Jak. 4, 17. Hvert tre som ikke bærer gode
frukter, skal hugges av og kastes i ilden. Av dette ser vi at det er ikke nok å la være det
onde, for det skal ikke bare straffes, men og de som ikke bærer gode frukter
skal hugges av eller skjæres fra den rot og falske grunn de gror på, for
sæden har ingen god jord, da de bærer torner og tistler, derfor skal den
brennes opp. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene, som vår Frelser ofte
gjentar. Han slutter vårt Evangelium med disse Ord: Ikke enhver som sier
til meg: Herre, Herre, skal gå inn i himmerikets rike; men den som gjør min
Faders vilje som er i himmelen. Av dette ser vi at Faderens vilje må
gjøres, og Herre, Herre, hjelper ikke. Akk! Hvor mange bedrar ikke sin
sjel med det falske håp og den døde tro på kunnskapen, mye bønn og lesing,
eller som noen sier, at et sukk og kort bønn skal gjøre det, enda deres
hjerte, sinn og vilje er fiendskap mot Gud, og deres gjerninger tvert imot
Hans Ord. Men likevel tenker disse å komme til Himmerikets Rike og tåler
aldeles ikke at noen overbeviser dem om at det ikke kan skje, siden Guds Ord
så klart stadfester det. Akk! La oss nå ikke med disse bedra oss, men legge
vinn alle dager på å utrette Faderens vilje, og aldri bli trette av det.
Amen. BØNN. Trofaste Gud og Fader, du har ved din Sønn og dine
tjenere advart oss fra de falske profeter som er som glupende ulver og kan
oppsluke våre sjeler eller levende ånd og troens kraftige kjærlighet av
Ordets føde. Bevar oss fra deres falskhets garn, at vi ikke skulle fanges i
det. Gi du oss nåde å bli blant dem, som utretter din vilje, så forstår vi sannheten og lærer å kjenne alle
falske forføreriske ånder på deres frukter, da de enten bedriver det onde
eller avstår fra det gode. Derfor faller de i din rettferdighets dom og blir
kastet ut i den uutslukkelige ild. Lær oss ved deres skade å bli vise av
deres falskhets lønn, så vi ved det kunne bli dess mer trofaste til å bære
rettferdighets frukter ved troen på din Sønn Jesus Kristus vår Herre, Amen.
|