Vokt eder for de falske profeter

Evangeliet for 8. s. e. Trefoldighet

Mat. 7, 15 – 21

Av Hans Nielsen Hauge

 

 

            Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær; men innvortes er rivende ulver! Av deres frukter skal I kjenne dem. Kan en vel sanke vindruer av torner eller fikener av tistler? Således bærer hvert godt tre gode frukter; men et råttent tre bærer onde frukter. Et godt tre kan ikke bære onde frukter; men et råttent tre kan ikke bære gode frukter. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet i ilden. Derfor skal I kjenne dem av deres frukter. Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre, skal gå inn i himmerikets rike; men den som gjør min Faders vilje som er i himlene.

 

Men vokt eder for de falske profeter som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er rivende ulver! Av deres frukter skal I kjenne dem. Vi har vel lest i Evangeliet for andre søndag etter Påske om leiesvennene og de falske lærere eller forførere og burde derfor være overbevist om deres elendighet. Men da Jesus så ofte opplyser, overbeviser og advarer oss for dem, siden Han så den elendighet som fulgte dem og visste det var nødvendig at vi voktet oss for de falske profeter, derfor bør vi også betrakte nøye de falske lærere og deres frukter, hva de forårsaker.

Jesus advarer oss at vi skal vokte oss for de falske profeter, som kommer til oss i fåreklær, men innvortes er rivende ulver. Her taler Han ikke om de som er i sin ulveskikkelse, men bare om dem som er ulver under et fåreskinn. Dette kommer av det at Han taler disse ord til sine disipler og troende, og han visste at de som er grove i sin ondskap ikke kunne bedra dem. For de tilhørere som er forblindet i synden, kjenner dem ikke engang. Vi hører og ser at mange lærere er så grove, både i deres lære og levnet, at de føder sitt kjød i fråtseri og drukkenskap, vellyst og lathet,  og de lever makelig og føder sin buk som på en slakterdag, Jak. 5, 5, og har den til sin Gud, Fil. 3, 19. Deres sjel eller sinn og vilje, er fylt av egen ære, stolthet, vrede, bitterhet, hevngjerrighet og over all gjerrighet, verdens kjærlighet, sorg og begjærlighet som djevelen har fanget dem med. Da disse laster hersker hos dem som er onde lærere eller profeter, så er det likevel mange som ikke kjenner dem for falske, og de forfører deres sjeler med deres hykleriske, kjødelige ord og lære som bryter ut fra hjertets overflod. Å lære tilhørerne hvorledes de kan komme til rikdom, ære, vellyst, verdens herlighet og fortelle kjødelige historier, samt både ber og truer menneskene for sin egen velferd, ja for en håndfull bygg dreper sjeler, Esek. 13, 19, eller trøster dem i synden for en liten gave, og dreper den levende gnist, som av Guds Ånd bedrøver sjelen etter Gud til omvendelse. Disse er likevel priset over alt, ja de tilhørere som synden hersker over, stoler helt på dem. Profetens ord oppfylles på dem, nemlig: som folket er, så skal og presten være, for sverging, løgn, mord, og tyverier bryter ut. De som var mitt folk er utryddet, for der er ikke forstand. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest. Du glemte din Guds Lov, derfor vil også jeg glemme dine barn. Hos. 4, 9 og 2 og 6. Hør dette, dere prester! Gi akt, du Israels hus! Og du kongehus, vend øre til! For dommen gjelder dere. For en snare har dere vært på Mispa og et utspendt nett på Tabor. 5, 1.

Å! Hvilke elendige snarer og garn har ikke disse verdens lærere i de forvendte ord, falske lærdommer og onde eksempler til å fange sjelen med, da de er svært gjerrige fra den minste til den største, fra profeten inntil presten. De handler alle sammen falskt! De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred. Jer. 8, 10 –11. Ja, hva skal jeg mer si? Vi leser i Herrens Ord at Han ved sine tjenere har beskrevet mye, overbevist og straffet dem og som nå må gjentas og opplyses mer, da de har iført seg fåreskinn og blir finere og finere i falskhet under gudfryktighets skinn, likevel nekter kraften, 2 Tim. 3, 5, vi må derfor kjenne dem på fruktene. Kan man sanke vindruer av torner eller fiken av tistel, således bærer hvert godt tre gode frukter, og et råttent tre bærer onde frukter. Vi har talt om de åpenbare onde frukter, men de som skjuler seg og er av de skriftkloke og fariseernes falskhet, de burde en betrakte enda nøyere, selv om de har de samme laster, for et godt tre kan ikke bære onde frukter. Mange vil innbille og unnskylde andre, at de skal ha et godt hjerte, selv om de bruker onde ord og gjerninger, men da måtte disse Jesu Ord være usanne: at et godt tre ikke kan bære onde frukter. De fine og falske som vet at de skjuler seg under et fåreskinn er ikke så lett å kjenne under sitt hykleriske skjul, så vi må gi nøye akt på deres frukter, både hva ondt de gjør og hva godt de utelater. Det er da ondt at en falsk profet taler gode ord og viser onde geberder og gjerninger, som Guds Ord og kraft kommer i vanry ved. Eller om en er flittig i å tale godhjertet ved å gi andre, og derfor legger æren til seg selv, opphøyer seg, ja krever lønn igjen hos Gud. Det er og ondt, når en vet og kan gjøre godt, likevel ikke gjør det, for den som vet å gjøre godt og ikke gjør det, for ham er det synd, Jak. 4, 17. Hvert tre som ikke bærer gode frukter, skal hugges av og kastes i ilden.

Av dette ser vi at det er ikke nok å la være det onde, for det skal ikke bare straffes, men og de som ikke bærer gode frukter skal hugges av eller skjæres fra den rot og falske grunn de gror på, for sæden har ingen god jord, da de bærer torner og tistler, derfor skal den brennes opp. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene, som vår Frelser ofte gjentar. Han slutter vårt Evangelium med disse Ord: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre, skal gå inn i himmerikets rike; men den som gjør min Faders vilje som er i himmelen. Av dette ser vi at Faderens vilje må gjøres, og Herre, Herre, hjelper ikke. Akk! Hvor mange bedrar ikke sin sjel med det falske håp og den døde tro på kunnskapen, mye bønn og lesing, eller som noen sier, at et sukk og kort bønn skal gjøre det, enda deres hjerte, sinn og vilje er fiendskap mot Gud, og deres gjerninger tvert imot Hans Ord. Men likevel tenker disse å komme til Himmerikets Rike og tåler aldeles ikke at noen overbeviser dem om at det ikke kan skje, siden Guds Ord så klart stadfester det. Akk! La oss nå ikke med disse bedra oss, men legge vinn alle dager på å utrette Faderens vilje, og aldri bli trette av det. Amen.

 

                                                BØNN.

 

Trofaste Gud og Fader, du har ved din Sønn og dine tjenere advart oss fra de falske profeter som er som glupende ulver og kan oppsluke våre sjeler eller levende ånd og troens kraftige kjærlighet av Ordets føde. Bevar oss fra deres falskhets garn, at vi ikke skulle fanges i det. Gi du oss nåde å bli blant dem, som utretter  din vilje, så forstår vi sannheten og lærer å kjenne alle falske forføreriske ånder på deres frukter, da de enten bedriver det onde eller avstår fra det gode. Derfor faller de i din rettferdighets dom og blir kastet ut i den uutslukkelige ild. Lær oss ved deres skade å bli vise av deres falskhets lønn, så vi ved det kunne bli dess mer trofaste til å bære rettferdighets frukter ved troen på din Sønn Jesus Kristus vår Herre, Amen.