Christian Scrivers Levnetsløp

 

Del 4.

 

            I slikt et sinn er det også, at han i sitt skrift, «Den levende og virksomme Guds-erkjennelse,» uttaler seg med blikket på sitt liv slik: «Da ikke bare krigen hadde frarøvet mine forelde deres anselige formue, men enda døden, etter Guds hellige råd og vilje, skilt dem fra deres timelige liv, så jeg ved det var blitt et forvillet får, så har likevel Guds langmodighet oppsøkt meg og igjen brakt meg på rett vei. Jeg har vært på reiser, og Gud har fulgt og ledsaget meg som min trofaste reisefelle og stallbroder. Han har tatt meg fra mitt fedrelands jord og flyttet meg over til et fremmed land, plantet meg i en annen jordbunn og der overgytt og vannet meg med sin rike velsignelse og nåde, likesom med en levende og liflig dogg, slik at jeg lykkelig og vel måtte skyte opp, vokse og bli til noe. Gud har også stått meg kraftig bi i mitt viktige embete. Han har velsignet mitt arbeide og gjort det lett for meg, slik at jeg har kunnet overtatt det og holdt ut i det. Av mine fiender har jeg måttet lide forfølgelse og trengsel, men Gud har vært min hjelp og beskyttelse. Jeg har ofte i min gjøren og laden verken visst ut eller inn og vært i uvisshet angående mange viktige forefallende ting, men Gud har vært min sikre rådgiver og gitt meg det i sinne som jeg ved sakens utgang har sett var det beste. Jeg har vært svak og syk, men Gud har vært min beste lege og gjort meg sunn og sterk igjen. Jeg har vært skrøpelig i troen, men min Gud har styrket meg og igjen latt meg vinne frimodighet. Jeg har begynt å synke, som Peter på havet, men Gud har også rakt meg, likesom han, sin hånd. Jeg har endelig ikke vært uten gråt og tårer, men Gud har sett til mine tårer, hørt min gråt og selv tørket av mine øyner. Ja, når jeg om natten ikke har kunnet sove og da påkalt min Gud, har Han ikke forskutt min bønn og ikke vendt sin godhet fra meg.»

            Nå noen ord om hans arbeide og gjerning. Fjorten og et halvt år stod Scriver i Stendal og utførte der en utrettelig virksomhet. Det var ikke nok for ham, bare med sin preken, som fra først til sist bar frem hele Kristus, å føde sin menighet, å tale liv inn i de døde, lys inn i de formørkede hjerter, også den fra fortiden bortglemte og foraktede katekismelære med de unge satte han gjennom, og, hva som nesten er utrolig, han omgikks hvert enkelt menighetslem, kjente hver sin åndelige tilstand, liv og vandel, tilveks og avtagen i tro, håp og kjærlighet og kunne som en rett sjelelege tale et ord til den trette i tide, likesom han heller ikke sparte høye eller lave  for sin refsende og tuktende munns sverd. Han fikk ofte fjerne besøk av anfektede, pleiet dem med den største omhu hele uker og måneder og sendte dem med glede og freidige hjerter hjem. - Akk, hvor har vi nå en slik sjelelege? - Denne virksomhet fortsatte han i Magdeburg der han ble kaldt som pastor til St. Jacob 5. okt. 1667 etter å ha avslått mange andre kall. Etter den tids sed og skikk ble Scriver ved tiltredelsen av sitt nye embete underlagt en eksamen av den geistlige Ministerium, der han måtte gjøre rede for nådevalget og forskjellen mellom de Lutherske og Reformerte. Scrivers rene Lutherske bekjennelse og oppfattelse av denne artikkel ser en klart nok i Sjeleskatten (3. Del. 8.preken). Den 10. Søndag etter trefoldighet 1667 holdt Scriver sin tiltredelsespreken til St. Jacob over Mat. 9, 1 - 8 og vitnet da at han ikke så tilfeldig eller ved menneskeråd, men ved rettmessig kall fra Gud, ved Hans råd og med den Herre Jesus i følge var kommet til denne menighet, som han nå ville tjene med alt hva Herren måtte skjenke ham. Her ble da også hovedskueplassen  for Scrivers virksomhet, her stod han i 23 år etter hverandre som pastor, som Assessor ved den geistlige rett, som Skoleforstander, som Senior ved Ministeriet og Inspektør i den såkalte Holzkreds. Her skrev han de omfangsrike og deiligste verker så hans navn ble stort i og utenfor Tyskland. Her ble han hjemsøkt med størstedelen av de kors vi i korthet har omtalt. Her erfarte han særlig at det bør oss gjennom stor trengsel å gå inn i Guds Rike, men smakte også Guds søte nåde og fremla så mange herlige vitnesbyrd og lovprisninger for Guds godhet. Her får han rik frukt av sin virksomhet og erfarer at Ordet ikke kommer tomt tilbake, kort: her var stedet for hans lengste liv og virke på jorden. Det ble snart spurt at hans virksomhet var anerkjent ved at det kom de hederligste kall til ham. Han ble kalt til Halberstadt som lå i nærheten, til den prøyssiske residents Berlin, og selv Sveriges vordende Dronning anmodet ham på det inderligste og med de hjerteligste ord og mest glimrende løfter om å følge henne som hoffprest, så at vår fromme Guds mann måtte søke råd hos andre, blant flere hos Dr. Spener. Men utfallet ble at Scriver ikke forlot sitt elskede Magdeburg. Da skrev Dronningen et brev til ham som vitner om den høyeste bedrøvelse, og lot si til ham at «hennes tårer skulle trykke ham», et ord Scriver i alle de 10 år han ble i Magdeburg, ikke kunne glemme og som virkelig ble sannhet i hans ømme samvittighetsfulle hjerte.

            Ennå så mye arbeid Scrivers embete medførte, så alvorlig han utførte det alt, så hardt hans krefter ble medtatt av alle hans lidelser, så utviklet han  likevel også, Gud være lovet! en velsignet virksomhet med pennen. Se de mange skrifter som vitner om dette! Vi vil nevne disse i den rekkefølge de ble skrevet.

1)  1649 skrev han sin avhandling De coena Domini, dette er et herlig vitnesbyrd om hans teologiske dyktighet, hans akademiske flid og hans ekte Lutherske rettroenhet. Allerede som nittenåring hadde han skrevet en avhandling  De scriptura sacra  (over den Hellige Skrift), men den utkom ikke offentlig.

2)  1653 forfattet han sin egentlige første bok med tittelen: «Jesu Kristi, den korsfestedes, blodige billede», et skrift som innholder tre prekener, i blant den også hans tilfeldighetspreken i Stendal over 1 Pet. 2, 21, og her i begynnelsen som ellers i alle Scrivers skrifter er den Korsfestede, den Kristus som alt dreier seg om.

 

Straks deretter kom ut:

 

a)   «Den helbreddryppende Balsambusk» eller preken over Kristi dyrebare vunder.

b)  «Kristi forsmedelige Æreskrone».

c)   Zodiacus Christianus, eller Nyttårspreken  om en from Kristi vandel.

 

3)  1657 utkom: a) «De troende Guds barns Nådehimmel», b) «En kristelig kvinnes lykkelige  ulykksalighet» over 1 Tim. 2, 15, foranlediget ved en from kvinnes død i barselseng, en preken full av lys, trøst og kraft.

4)  1658 kom Scrivers Chrysologia catechetica, hans Gullprekener, for lyset, «hvori den saliggjørende katekismuslære kort er undervist om, forklart ved betraktningen av gullet og foretrukket for alt forgjengelig gull og alle verdens skatter», et overmåte sinnrikt og deilig skrift som allerede 1709 kom ut i tredje opplag.

5)  1667. Hans avskjedspreken i Stendal over Tes. 2, 11 - 13, den siste frukt av Scrivers penn på dette sted.

6)  Samme år kom hans tiltredelsespreken i Magdeburg ut. Deretter kom det et verk etter det andre og satte århundredes største lærere i glad forundring.

7)  1671 utkom «Gottholds andektige innfall», som allerede i 1724 kom ut i nittende opplag, et skrift som vitnet om forfatterens gave til på hvert blad i skogen, hver blomst på marken, i hvert tilfelle i livet, det minste med det største, å se Guds godhet, herlighet og uendelige kjærlighet, og legge for dagen så barnlig et sinnelag, så hjertelig en tiltro til den himmelske Fader, at det må gi trøst, oppmuntring  og åndelig fryd i alle gudelige leseres hjerter. «Den egentlige hensikt med min Gotthold» sier Scriver selv, «er å vise Guds kjærlighet og godhet i alle forekommende ting og derved oppfriske det menneskelige hjerte til gjenkjærlighet». Ja, Scriver, du er også i naturen en rett yppersteprest!

8)  1672 «Det fortapte og gjenfundne får» eller historisk beretning om et ungt menneske (Peter Otto fra Goslar), som hadde latt seg forlede av satan til å inngå forbund med ham for i 6 år å tjene ham i all slags ugudelighet og derpå ved Guds dom var legemlig besatt og ble skrekkelig kvalt av den onde. Men endelig ved Guds nåde og barmhjertighet etter mye arbeide, flittig bønn og omhyggelig pleie av Scriver og hans embetsbrødre, reddet og fridd av hans makt, - et skrift som burde leses av alle dem som gjør Skriftens lære om djevelens sanne tilværelse til barnesnakk og enfoldige menneskers overtro.

                                                                                                                Forts. n. nr.