Christian Scrivers Levnetsløp Del 4. I slikt et sinn er det også, at
han i sitt skrift, «Den levende og virksomme Guds-erkjennelse,» uttaler seg
med blikket på sitt liv slik: «Da ikke bare krigen hadde frarøvet mine
forelde deres anselige formue, men enda døden, etter Guds hellige råd og
vilje, skilt dem fra deres timelige liv, så jeg ved det var blitt et
forvillet får, så har likevel Guds langmodighet oppsøkt meg og igjen brakt
meg på rett vei. Jeg har vært på reiser, og Gud har fulgt og ledsaget meg som
min trofaste reisefelle og stallbroder. Han har tatt meg fra mitt fedrelands
jord og flyttet meg over til et fremmed land, plantet meg i en annen jordbunn
og der overgytt og vannet meg med sin rike velsignelse og nåde, likesom med
en levende og liflig dogg, slik at jeg lykkelig og vel måtte skyte opp, vokse
og bli til noe. Gud har også stått meg kraftig bi i mitt viktige embete. Han
har velsignet mitt arbeide og gjort det lett for meg, slik at jeg har kunnet
overtatt det og holdt ut i det. Av mine fiender har jeg måttet lide
forfølgelse og trengsel, men Gud har vært min hjelp og beskyttelse. Jeg har
ofte i min gjøren og laden verken visst ut eller inn og vært i uvisshet
angående mange viktige forefallende ting, men Gud har vært min sikre rådgiver
og gitt meg det i sinne som jeg ved sakens utgang har sett var det beste. Jeg
har vært svak og syk, men Gud har vært min beste lege og gjort meg sunn og
sterk igjen. Jeg har vært skrøpelig i troen, men min Gud har styrket meg og
igjen latt meg vinne frimodighet. Jeg har begynt å synke, som Peter på havet,
men Gud har også rakt meg, likesom han, sin hånd. Jeg har endelig ikke vært
uten gråt og tårer, men Gud har sett til mine tårer, hørt min gråt og selv
tørket av mine øyner. Ja, når jeg om natten ikke har kunnet sove og da påkalt
min Gud, har Han ikke forskutt min bønn og ikke vendt sin godhet fra meg.» Nå noen ord om hans arbeide og
gjerning. Fjorten og et halvt år stod Scriver i Stendal og utførte der en
utrettelig virksomhet. Det var ikke nok for ham, bare med sin preken, som fra
først til sist bar frem hele Kristus, å føde sin menighet, å tale liv inn i
de døde, lys inn i de formørkede hjerter, også den fra fortiden bortglemte og
foraktede katekismelære med de unge satte han gjennom, og, hva som nesten er
utrolig, han omgikks hvert enkelt menighetslem, kjente hver sin åndelige
tilstand, liv og vandel, tilveks og avtagen i tro, håp og kjærlighet og kunne
som en rett sjelelege tale et ord til den trette i tide, likesom han heller
ikke sparte høye eller lave for sin
refsende og tuktende munns sverd. Han fikk ofte fjerne besøk av anfektede,
pleiet dem med den største omhu hele uker og måneder og sendte dem med glede
og freidige hjerter hjem. - Akk, hvor har vi nå en slik sjelelege? - Denne
virksomhet fortsatte han i Magdeburg der han ble kaldt som pastor til St.
Jacob 5. okt. 1667 etter å ha avslått mange andre kall. Etter den tids sed og
skikk ble Scriver ved tiltredelsen av sitt nye embete underlagt en eksamen av
den geistlige Ministerium, der han måtte gjøre rede for nådevalget og
forskjellen mellom de Lutherske og Reformerte. Scrivers rene Lutherske
bekjennelse og oppfattelse av denne artikkel ser en klart nok i Sjeleskatten
(3. Del. 8.preken). Den 10. Søndag etter trefoldighet 1667 holdt Scriver sin
tiltredelsespreken til St. Jacob over Mat. 9, 1 - 8 og vitnet da at han ikke
så tilfeldig eller ved menneskeråd, men ved rettmessig kall fra Gud, ved Hans
råd og med den Herre Jesus i følge var kommet til denne menighet, som han nå
ville tjene med alt hva Herren måtte skjenke ham. Her ble da også
hovedskueplassen for Scrivers
virksomhet, her stod han i 23 år etter hverandre som pastor, som Assessor ved
den geistlige rett, som Skoleforstander, som Senior ved Ministeriet og
Inspektør i den såkalte Holzkreds. Her skrev han de omfangsrike og deiligste
verker så hans navn ble stort i og utenfor Tyskland. Her ble han hjemsøkt med
størstedelen av de kors vi i korthet har omtalt. Her erfarte han særlig at
det bør oss gjennom stor trengsel å gå inn i Guds Rike, men smakte også Guds
søte nåde og fremla så mange herlige vitnesbyrd og lovprisninger for Guds
godhet. Her får han rik frukt av sin virksomhet og erfarer at Ordet ikke
kommer tomt tilbake, kort: her var stedet for
hans lengste liv og virke på jorden. Det ble snart spurt at hans virksomhet
var anerkjent ved at det kom de hederligste kall til ham. Han ble kalt til
Halberstadt som lå i nærheten, til den prøyssiske residents Berlin, og selv
Sveriges vordende Dronning anmodet ham på det inderligste og med de
hjerteligste ord og mest glimrende løfter om å følge henne som hoffprest, så
at vår fromme Guds mann måtte søke råd hos andre, blant flere hos Dr. Spener.
Men utfallet ble at Scriver ikke forlot sitt elskede Magdeburg. Da skrev
Dronningen et brev til ham som vitner om den høyeste bedrøvelse, og lot si
til ham at «hennes tårer skulle trykke ham», et ord Scriver i alle de 10 år
han ble i Magdeburg, ikke kunne glemme og som virkelig ble sannhet i hans
ømme samvittighetsfulle hjerte. Ennå så mye arbeid Scrivers embete
medførte, så alvorlig han utførte det alt, så hardt hans krefter ble medtatt
av alle hans lidelser, så utviklet han
likevel også, Gud være lovet! en velsignet virksomhet med pennen. Se
de mange skrifter som vitner om dette! Vi vil nevne disse i den rekkefølge de
ble skrevet. 1) 1649 skrev han sin
avhandling De coena Domini, dette er et herlig vitnesbyrd om hans teologiske
dyktighet, hans akademiske flid og hans ekte Lutherske rettroenhet. Allerede
som nittenåring hadde han skrevet en avhandling De scriptura sacra
(over den Hellige Skrift), men den utkom ikke offentlig. 2) 1653 forfattet han sin
egentlige første bok med tittelen: «Jesu Kristi, den korsfestedes, blodige
billede», et skrift som innholder tre prekener, i blant den også hans
tilfeldighetspreken i Stendal over 1 Pet. 2, 21, og her i begynnelsen som
ellers i alle Scrivers skrifter er den Korsfestede, den Kristus som alt
dreier seg om. Straks deretter kom ut: a)
«Den helbreddryppende Balsambusk» eller preken over Kristi dyrebare
vunder. b) «Kristi forsmedelige
Æreskrone». c)
Zodiacus Christianus, eller Nyttårspreken om en from Kristi vandel. 3) 1657 utkom: a) «De troende
Guds barns Nådehimmel», b) «En kristelig kvinnes lykkelige ulykksalighet» over 1 Tim. 2, 15,
foranlediget ved en from kvinnes død i barselseng, en preken full av lys,
trøst og kraft. 4) 1658 kom Scrivers
Chrysologia catechetica, hans Gullprekener,
for lyset, «hvori den saliggjørende katekismuslære kort er undervist om,
forklart ved betraktningen av gullet og foretrukket for alt forgjengelig gull
og alle verdens skatter», et overmåte sinnrikt og deilig skrift som allerede
1709 kom ut i tredje opplag. 5) 1667. Hans avskjedspreken
i Stendal over Tes. 2, 11 - 13, den siste frukt av Scrivers penn på dette
sted. 6) Samme år kom hans
tiltredelsespreken i Magdeburg ut. Deretter kom det et verk etter det andre
og satte århundredes største lærere i glad forundring. 7) 1671 utkom «Gottholds
andektige innfall», som allerede i 1724 kom ut i nittende opplag, et skrift
som vitnet om forfatterens gave til på hvert blad i skogen, hver blomst på
marken, i hvert tilfelle i livet, det minste med det største, å se Guds
godhet, herlighet og uendelige kjærlighet, og legge for dagen så barnlig et
sinnelag, så hjertelig en tiltro til den himmelske Fader, at det må gi trøst,
oppmuntring og åndelig fryd i alle
gudelige leseres hjerter. «Den egentlige hensikt med min Gotthold» sier
Scriver selv, «er å vise Guds kjærlighet og godhet i alle forekommende ting
og derved oppfriske det menneskelige hjerte til gjenkjærlighet». Ja, Scriver,
du er også i naturen en rett yppersteprest! 8) 1672 «Det fortapte og
gjenfundne får» eller historisk beretning om et ungt menneske (Peter Otto fra
Goslar), som hadde latt seg forlede av satan til å inngå forbund med ham for
i 6 år å tjene ham i all slags ugudelighet og derpå ved Guds dom var legemlig
besatt og ble skrekkelig kvalt av den onde. Men endelig ved Guds nåde og
barmhjertighet etter mye arbeide, flittig bønn og omhyggelig pleie av Scriver
og hans embetsbrødre, reddet og fridd av hans makt, - et skrift som burde
leses av alle dem som gjør Skriftens lære om djevelens sanne tilværelse til
barnesnakk og enfoldige menneskers overtro.
Forts. n. nr. |