Mikaels Dag

Evangelieteksten, Mat. 18, 1 – 10.

Av Hans N. Hauge.

På den samme tid gikk disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himmerikets rike? Og Jesus kalte et barn til seg og stilte det midt iblant dem og sa: Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himmerikets rike. Derfor, den som fornedrer seg selv som dette barn, han er den største i himmerikes rike. Og den som tar imot et sådant barn i mitt navn, tar imot meg. Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre at det var hengt en møllesten om hans hals, og han var senket i havets dyp.

Ve verden for forførelser! For det er nødvendig at forførelser må komme; men ve det menneske ved hvem forførelsen kommer! Men om din hånd eller din fot fører deg til fall, da hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå som halt eller krøpling inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild. Og om ditt øye fører deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha to øyne og bli kastet i helvetes ild. Se til at I ikke forakter én av disse små; for jeg sier eder: Deres engler i himlene ser alltid min Faders åsyn, som er i himlene.

På den samme tid gikk disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himmerikets rike? Om opphøyelse leser vi i vårt siste Evangelium, og ofte advarer Jesus oss fra det og formaner til ydmykhet da Han så det var en nødvendig lære som vi ofte gjentar, at høymodighet eller egen ære er den verste last. Akk! At vi så ofte måtte være minnet om det som vi ble fristet av det, og at vi rett kunne føle dens vederstyggelighet og hvilken atskillelse fra Jesus den gjør. At vi måtte være ydmyk av hjerte, at vi måtte ha tuktens ånd og være iført med kraft fra det Høye til å utrydde den onde rot. For før disiplene mottok Den Hellige Ånds kraft, så leser vi ofte at de var fristet, ja overfalne ved å søke etter å bli de største. Jesus kalte et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem og sa: Sannelig sier jeg eder, uten I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himmerikets rike. Derfor, den som fornedrer seg selv som dette barn, han er den største i himmerikets rike. Når Jesus brukte noen ord til stadfestelse eller bekreftelse på sin tale, da var det dette: Sannelig! Det gjentar Han to ganger til bekreftelse (eldre bibeloversettelse), at uten vi omvender oss og blir som barn, da kommer vi ingenlunde i himmerikets rike. Og den som ikke fornedrer seg som dette barn, kommer ingenlunde der inn. Her er annet å tenke på enn å grunne på hvem som skal bli den største, når vi hører at vi aldeles ikke kan komme i Guds Rike uten vi blir som barn. Dette skaper alvor hos oss om å få den fullkomne avsky, hat, vemmelse, med en sann bot og bedring og omvendelse fra alle høye tanker, ære, begjær, gjerrighet, falskhet, svik, avind, nedtrykkelse, uterlighet, ukyskhet med mer og få lyst til de dyder som vi finner i de gode barn. For Jesus tok ikke noe ondt barn og satte frem til eksempel, men et godt. Derfor sier Han: som dette barn. For vi ser forskjell på barna, de er vel alle fødte i synden, men som alle foreldre ikke er like onde, så og kan det avles på barna noen dyder av foreldrene, disse kan enten avta eller tilta frivillig ved barnets oppvekst, enten til det onde eller det gode. Det kan og komme av oppdragelsen. For de onde hjerter er lette å bøye, enten til ondt eller godt, og det man omgås med, lærer man gjerne, dersom man ellers ikke er fast i det man har for seg. For svært sterk skal man være i det gode, dersom det onde ikke smitter, forfører og skader oss, når vi har selskap med onde, falske og forføreriske mennesker. Likeså må de være forherdet og grove i ondskapen, som kan fullkomment bli ved i den, når de bestandig har omgang med de gode, men dette skjer neppe stadig. For den ånd som er i oss er sterkere enn den som er i verden. 1 Joh. 4, 4. Som vi ser av Saul og hans utsendte selskap, at selv om de var onde, så blir de likevel med i de godes kor, 1 Sam. 19 og profeterer, selv om det varte en liten stund, og de onde holder opp, når de går bort fra de godes selskap.

Vi må og vite at barna som Jesus taler om, var ikke kommet til forstand, og slike er det vi skal ha til eksempel å omvende oss etter og trakte etter å bli lik om vi skal komme inn i Himmerikets Rike. De er troskyldige, ydmyke, vennlige, oppriktige, gavmilde, uten sorg for næring, uten kjærlighet til verden og begjærlighet har de mer enn de behøver, så er de gavmilde og deler med andre, snare til å ettergi. Især må vi gjenta dette ydmykhets eksempel da Kristus sier: Derfor, den som fornedrer seg selv som dette barn, han er den største i himmerikets rike. For de barn som ennå ikke er kommet til skjønnsomhet, vet ikke engang å søke etter ære og opphøyelse, enn mindre opphøye seg over noen. Men den som er av høyeste adel, omgås gjerne og holder seg lik med den ringeste, og slik skal vi være. Den som tar imot et sådant barn i mitt navn, tar imot meg. Disse ord burde vekke oss opp til å være villige til å motta barna til oppdragelse i tukt og Herrens formaning til det gode. Da Kristus sier: Alt hva I har gjort for én av disse mine minste brødre, har I gjort for meg. Mat. 25, 40. Dette må ikke bare forståes om de små barn av legeme, men fremfor alt i Ånden eller i troen ved gjenfødelsen, at de er små og har liten kraft til å motstå det onde, lite ja intet av Guds Ords føde til sin matte ånd. Fienden har forkjølet dem og fordrevet dem, så de er nakne for Kristi rettferdighets drakt og Jesu kjærlighet av syndens onde. De som mottar dem i Jesu navn, som betyr en frelser, og skal oppdras med den lære og formaning, at der er salighet eller evig glede å få for alle dem som påkaller i dette Jesu Navn, slik at de derved avstår fra all urettferdighet. Men den som forakter en av disse små som tror på meg, ham var det bedre at der ble hengt en møllesten om hans hals, og han ble senket i havets dyp. Selv om denne Jesu advarsel er så skarp, så blir den likevel lite tatt i akt, ja av den onde ikke aktet. For de som oftest forakter det med sine ord og gjerninger, gir forargelige eksempler fra seg, så det var bedre for dem at de var kvalt i syndens dypeste hav, så de ikke skulle forføre flere sammen med seg, enn at de har et utvortes skinn som de bedrar flere med seg ved. Likevel det er umulig at ikke forførelser skal komme, men ve den som de kommer fra. Luk. 17, 1. Da de onde mennesker som forherder seg hører sannheten og forarger seg, så gir de skylden til Guds barn, selv om den kommer fra dem selv. For dersom den kom fra oss, så fordømte og forherdet Han ikke dem, og dersom den kom fra dem, så kan deres dom og forherdelse ikke skade oss. For Jesus sier: Ve verden eller de onde mennesker for forargelse. Det er nødvendig at forførelse kommer, fordi den prøver vår tro, renser og tukter oss til ydmykelse under Gud, sårer vårt hjerte og inngir angst som vekker opp bønn til Gud, som David sier: Istedenfor at jeg elsket dem, sto de meg imot, enda jeg var (stadig) i bønn. 109, 4. Likevel, ve det menneske som forførelsen kommer fra, for straffen følger hardt over dem. Men om din hånd eller fot frister deg, da hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå som halt eller krøpling inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild. Og om ditt øye fører deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha to øyne og bli kastet i helvetes ild. Det vil si: dersom noen av dine lemmer begjærer deg til å ta i bruk syndige lyster, gå og se noe som forarger og bedrøver Guds Ånd i deg, så hogg dem av ved Guds Ord, som er en øks eller sverd, som kan skjære av de syndige lyster, når vi tror Ordet og gir Ånden rom, og om du her skal lide smerte, tape den himmelske fryd på grunn av sorg, bønn og strid, så er det likevel bedre enn å lide evig helvetes kvide. Se til at I ikke forakter én av disse små; for jeg sier eder: Deres engler i himlene ser alltid min Faders åsyn, som er i himlene. Av disse siste ord i vårt Evangelium, ser vi at de små har voktere, om ikke alltid mennesker, så likevel engler, som tjener de oppriktige Guds Barn og bærer frem budskap til vår himmelske Fader, at når noen overfaller dem, så blir det husket på det til trøst, og de som det onde kommer fra, til straff og lidelse. La oss derfor aldri skade eller forakte de små, men dess mer omvende oss og være dem lik i dyder. Har Gud gitt oss noe kraft enten legemlig eller åndelig, da motta dem, gi og meddel i ydmykhet, enfoldighet og kjærlighet, så vil Gud motta oss igjen i de evige boliger. Amen.

Bønn.

Å Jesus! Du som byder enhver som vil være stor i ditt Rike, at de skal fornedre seg selv og bli liten og stadfester med ditt bekreftelses Ord, at ingen kommer i Himmerikets Rike, uten de omvender seg og blir som barn. Gi du oss nåde til det, og den sønnlige, lydige, ydmyke, fortrolige, enfoldige, gavmilde, kjærlige, milde og barnlige ånd, at vi kunne bli som de små barn i all ondskaps avvikelse og ikke ha forstand på det onde. Men gi du oss visdom og kraft til å gjøre alt godt, motta de små, oppdra dem i din lære og formanelse etter ditt Ord, å være din Ånd lydig. Bevar oss fra at vi skulle noen sinne forarge oss på dem, og om de onde ville forarge oss med syndige eksempler i Ord og gjerninger, da la det bli oss til nytte og gagn, at vi derved måtte få mer avsky til det, så og når våre lemmer frister oss av den onde natur, så lær oss rett å hogge av den onde begjæring, så de ikke skulle forråde oss til den evige ild. For det er bedre å lide dødens angst her og være krøpling, tape den åndelige glede på grunn av nød og smerte, enn vi skulle forlise det himmelske gode og bli kastet i den evige ild. Bevar oss fra det, det ber vi deg, du Frelsermann. Hør vår bønn og gi oss din Ånds bistand. Amen.