De ti Bud før Sinai. De ti Bud, som tilsynelatende ikke
aktes særlig høyt av våre teologer i dag, var kjent før de ble gitt på Sinai.
Dette sees dels av den frykt der var for å overtrede dem, og dels av den
straff som ble gitt ved overtredelsen! Det første og andre Bud ble
overtrådt av Farao og menn som hadde falske guder. Over disse holdt Gud dom
(2 Mos. 12, 12). De spottet den sanne Gud (2 Mos. 7), og i de ting de
hovmodet seg av var Gud over dem (2 Mos. 18, 11). Abimelek anså synden mot
det andre Bud for så stor, at han i frykt for den skade, som kunne bli
tilføyd ham av Abraham ikke forlangte noen annen sikkerhet av Abraham enn
hans ed (1 Mos. 21, 23). Det samme i forhold til Isak (1 Mos. 26, 28). Videre
ser vi, at Moses og israelittene ikke våget å etterlate Josefs ben i Egypten!
(2 Mos. 13, 18). Gud anklager sitt folk for
overtredelsen av det tredje Bud (2 Mos. 16, 27 – 29). Det fjerde Bud ble overtrådt av
Kam (1 Mos. 9, 25 – 27), av Ismael (1 Mos. 21, 9 – 10) og av Lots
svigersønner (1 Mos. 19, 14). Det femte Bud ble overtrådt av
Kain (1 Mos. 4, 13). Rebekka forstod, at der var dødsstraff for å bryte dette
Bud (1 Mos. 27, 45), som Gud hadde sagt (1 Mos. 9, 6). Egypterne kastet
Israels barn i Nilen (2 Mos. 1, 22) og druknet selv i havet (2 Mos. 14, 28). Synden mot det sjette Bud ble
straffet på Sodomittene med deres bys ødeleggelse og deres egen død (1 Mos.
19, 24. ff), likeledes ble Sikemittene drept på grunn av den synd Hermons
sønn begikk (1 Mos. 34, 25 – 26). Det sjuende Bud ble brutt av Adam
og Eva (1 Mos. 3, 16. ff). For Jakob stod døden som en passende straff for
overtredelsen av dette Bud (1 Mos. 31, 30 – 32) og det samme mente Jakobs
sønner (1 Mos. 44, 9 – 10). Da Kain syndet mot det åttende Bud
(1 Mos. 4, 9) ble han forbannet fra jorden (v. 11). Selv Guds venn Abraham,
ble anklaget av Farao for at han hadde avlagt falskt vitnesbyrd og ble utvist
fra Egypt (1 Mos. 12, 18 – 20). Abraham og Sara ble irettesatt av Abimelek (1
Mos. 20, 9 – 10 og 16). Farao syndet mot det niende og
tiende Bud (1 Mos. 12, 15) og ble derfor straffet (v. 17). Abimelek begjærte Abrahams hustru
og ble truet med døden (1 Mos. 20, 3), og selv om han ikke hadde nærmet seg
henne, ble han straffet (v. 18). (Kilde: Bibelen og John Bunyans: Lov og Nåde) Innsendt av Alfred Johannesen, Danmark. |