Den hellige dåp er en herlig

stadfestelse på foreningen med Gud.

Fra Johan Arndts  Den Sanne Kristendom, 5. bok.

 

 I den hellige dåp foregår den åndelige trolovelse, for likesom i ektestanden to er ett kjød slik er også Kristus og kirken ett. Denne hemmelighet er stor; sier Paulus til Ef. 5, 32; jeg taler nemlig om Kristus og menigheten. Men liksom mannen elsker sin hustru, som sitt eget kjød, men før og passer det, likesom også Herren (gjør med) menigheten; for vi er hans legems lemmer, av hans kjød og av hans ben. V. 29 og 30.

Ved den hellige dåp blir vi innlemmet og innpotet i Kristus, likesom en kvist innpotes i treet og blir et vesen med dette, forenes og vokser med det; for treet levendegjør og nærer den innpodede kvist, så at den grønnes, blomstrer og bærer frukt. Slik oppholder også den Herre Kristus sine lemmer med den levendegjørende Ånd, gir liv og smykker dem, så at de blomstrer og bærer frukt, Joh. 15, 4 – 5.

 Den hellige apostel Paulus vitner, 1 Kor. 12, at den kristne kirke eller menighet er et legeme på grunn av den hellige dåp, når han sier: For vi er også alle døpt ved en Ånd til ett legeme, - Men I er Kristi legeme og lemmer, hver etter sin del. V. 13 og 27. derfor har også den Herre Kristus latt seg døpe, Mat. 3, 13, så at Han kunne være et legeme med den kristne menighet.

 Men den som vil være Kristi lem, må bli det ved gjenfødelsen. Derfor er dåpen gjenfødelsens bad, Tit. 3, 5. Kirkens lemmer blir renset ved dette på grunn av vannbadet i Ordet. Alle pletter og rynker blir der utslettet, så at Han kan fremstille seg en menighet, som er hellig og ustraffelig, Ef. 5, 27. Dette er den rette gjenfødelse og nye skapning, som for Guds ansikt sees ren og hellig, uten noen plett, vasket og renset ved Kristi blod og Den Hellige Ånd. Så fullkommen er den avvasking i Kristi blod, at Brudgommen sier, Høy. 1, 16: Hvor vakker du er, min elskede, hvor skjønn du er!  Derfor trolover Brudgommen seg med bruden ved en evig forbindelse og knytter seg sammen med henne ved et langt fastere bånd enn det, som en ektemann kan forbinde seg med sin hustru. Den pakt i trolovelsen, som Brudgommen trolover seg med sin brud ved, er sterkere enn noen annen forpliktelse. For Han har elsket henne så høyt, at han har gitt seg selv i døden for henne. Derfor skjer denne trolovelse og forbindelse i Herrens navn, det er: i Faderens kjærlighet, i troen på Guds Sønn og i Den Hellig Ånds kraft og sannhet (1 Pet. 3, 21; Hos. 2, 19 – 20).

 Dette er å iføres Kristus, Gal. 3, 27, å være prydet og smykket med den Herres Kristi egen rettferdighet, med Hans lydighet og hellighet. Om disse æressmykker står det forunderlige ting å lese, Esek. 16, 10; Sal. 45, 15; Es. 61, 10, så vel som et annet sted i Høys.

 Likesom mannen blir hos sin hustru, slik holder også den Herre Kristus fast ved sin menighet og forlater den aldri, men elsker den hjertelig, har den således i sitt skjød, at den eter av hans brød og drikker av hans beger og lå i hans fang og var som en datter for ham. 2 Sam. 12, 3. Å, en fortreffelig frukt av dåpen, å, et uutsigelig, ærefult og herlig ekteskap!

 Hva er det annet å døpe oss i Gud Faders, Sønns og Hellig Ånds navn enn å anta oss til Guds barn og arvinger, berede oss til den høylovede Treenighets bolig, hellige, smykke og pryde oss? Dette er vår hellige dåps ypperlighet, ros, verdighet, pris og ære.

Til dette hører den bønn, som finnes i slutten på det tredje kapitel i den første bok.