Evangeliet på 10. søndag etter trefoldighet

Fra Hans Nielsen Hauges postille

Luk. 19, 41 – 48.

Og da han kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: Om du dog også visste på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Derfor skal de dager komme over deg da dine fiender skal kaste en voll opp omkring deg og inneslutte deg og trenge deg fra alle kanter, og jevne deg med jorden, og dine barn i deg, og ikke la sten (være tilbake) på sten i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid. Og han gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der, og sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus; men I har gjort det til en røverhule. Og han lærte daglig i tempelet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blant folket søkte å få tatt ham av dage. Og de fant ikke ut hva de skulle gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte ham.

De mennesker som lever i synden er ofte sikre og tenker her er fred og ingen fare, 1 Tes. 5, 3, likevel, dersom de tenker seg om så måtte de frykte, for om de enn kunne tenke å unngå den timelige straff, så kan de ikke vente å unngå den evige. Alle de som ikke akter dette, leder hen i sin elendighet og sørger ikke over sin tilstand før det er for sent. De som derimot ser de står i fare, kan vel sørge, og dersom deres bedrøvelse virker omvendelse mens de har tid til å gjøre bot og få nåde og blir forlikt med sin motstander og unngå straffen, enten den er legemlig eller åndelig, så var det vel. Noen kan og ynkes over andres elendighet, når de ser hva straff som venter deres neste og da sørge; men få er det som sørger med den kjærlighet, at de på alle måter og av alle krefter i ord og gjerninger søker å ville hindre ulykken, ja, gir sitt liv til for fiender og gråter over deres elendighet når man ser eller vet straffen står fore. Dette gjorde Jesus. Han døde for oss mens vi ennå var syndere, Rom. 5, 8. I vår dags Evangelium leser vi: Og da Han kom nærmere og så byen, gråt Han over den og sa: Om du dog også visste på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Her ser vi Jesu sorgfulle hjerte over den gjenstridige synder som Han hadde søkt på alle måter og av alle krefter å overbevise, lære og lede, så vel ved sine mirakler og kraftige gjerninger til bevis på at Han var deres Frelser og den sanne Guds Sønn, som især Hans livsalige Ord og visdom til å gjendrive det onde, bringe frem og styrke det gode Han beviste mot dem, likevel måtte Han si: Om du dog visste på denne din dag, hva som tjente til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Å, hvor må vi ikke si det samme den dag i dag at slik er det, dersom vi er salvet med Kristi Ånd, har Hans visdom, tror Herrens Ord og Han har åpnet våre øyne, så vi ser den fare og forestående hevns straff over alle ulydige og ugudelige, hvilke vel som hine, nemlig jødene eller Jerusalems beboere kan ha skriftkloke fariseere og store verdens lærere med stor oppblåst kunnskap, likevel ingen lydig etterlevelse. Tilliks med Kristi etterfølgere kan de være overbeviste likesom Kristus gjorde med alle advarsler og påminnelser å vike fra det onde og legge vinn på det gode, især bekreftet av Guds barn med sine kjærlighets gjerninger og hellige eksempel, så de på alle måter har overbevisning om fredens tilbud. Gid de var så vise, så skulle de få forstand på dette, de skulle betrakte deres ende, 5 Mos. 32, 29, at den blir jammerlig når de ikke omvender seg fra den onde vei. For de er et folk uten visdom, det er ikke forstand hos dem, 28.v., til å kjenne sin besøkelsestid, for de vil ikke tro Herrens Ord, anta Hans råd og formaninger til bot og bedring. Derfor skal de dager komme over deg, da dine fiender skal kaste en voll opp omkring deg og inneslutte deg og trenge deg fra alle kanter, og jevne deg med jorden, og dine barn i deg og ikke la sten (være tilbake) på sten i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid. Kristus så hva elendighet og slett ødeleggelse den store og berømte by og herlige Jerusalem med alle sine innbyggere ville få oppleve. Dette ser alle sanne kristne, hvilken jammer, ende og ødeleggelse det tar med alt det verden berømmer i herlighet av øyens lyst, kjøds lyst og livets overdådighet. Jesus gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der, og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus; men I har gjort det til en røverhule. Dette gjorde vel Jesus i det fysiske tempel og sa om det som Salomo hadde bygget der, og bad til Herren, at det måtte være et bedehus, 1 Kong. 8. kp, og Herren lovet, 9. kp., dette var likevel ikke annet enn forbillede på det åndelige tempel. For jødene hadde gjort dette hus til et avgudshus da de stolte på den utvortes gudstjeneste, og til en røverhule da de handlet og solgte der, fylte sitt begjær der. Dette ser vi skjer ennå, ja enda verre, for det de kjøpte i tempelets forgård det var etter Herrens befaling de skulle ha til slaktoffer. Likevel hadde de ikke tillatelse til å handle med det der. Men nå er det verre, for utenfor kirken hvor der er krohus, der kjøpes og selges om Sabbaten til kjødets overdådighet i fråtserier og drukkenskap, og den som selger gjør det for å samle rikdom. Disse laster er grove og åpenbare, og bør overbevises vel om. Men især vil vi lære hvorledes den åndelige røverhule er, og på denne måte betrakte hvorledes Jesus skulle komme inn i vårt hjerte. For vi er Den Hellige Ånds tempel, 1 Kor. 3, 16, og Jesus med Faderen vil gjøre værelser hos oss, Joh. 14, 2, men da må ikke hjertet være en røverhule og oppfylt med alle onde handlinger i gjerrighet, ærgjerrighet, vellyst og latskap osv. Dette må da enhver ransake om han er oppfylt med, og ikke la sin frie vilje forhindre og motstå Jesu Ånd, som med Lovens svøpe driver ut alle de onde tanker og begjæringer eller lyster som kjøpslår med verdens mennesker og djevelen som tilbyr oss sitt onde. Gir vi nå Jesu Ånd rom, så er han mektig til å driv dem ut alle og ta bolig i hjertet som og blir Hans tempel, i dette lærer Han oss sin vilje.

Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blant folket søkte å få tatt ham av dage. Og de fant ikke ut hva de skulle gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte ham. Likesom det gikk Jesus i Hans legemlige nærvær på jorden, så går det og nå, når Hans Ånd er i oss og fienden er drevet ut, for det ser vi ofte hvorledes de skriftkloke fariseere og folkets øverste etterstreber oss, men som mange ganger holdes tilbake og ikke får ødelagt oss som de ønsker for Jesu skyld, for Herren bøyer dem til vårt vern, så vi får utrette vår gjerning eller Hans vilje forfremme til vår salighet, Amen.

Bønn.

Bedrøvede Frelser Jesus Kristus, du gråt over de mennesker som ikke ville motta din nåde eller kjente det som tjente til sin fred, bevar du oss fra å bli med disse elendige, som blir helt ødelagt, innta du vårt hjerte, sinn og vilje og driv ut fra oss alle onde begjæringer i tanker, ord og gjerninger, så du kunne oppfylle oss med din kraft til å elske, ære og tjene deg, og lære vår neste det du ved din Ånd lærer oss, at vi kunne vinne mange sjeler til ditt Rike. De som da forakter ditt Råd til sin salighet og ikke kjenner sin besøkelsestid, må du gi oss kjærlighets sorg over deres elendighet, når vi ikke kan vinne dem til det gode, så gi du oss kraft at de aldri måtte overvinne oss og innsnærer oss i det onde, men at alle de skriftlærde yppersteprester og fariseeres falske renker, makt og list, måtte bli til intet, i å forhindre din gjerning som vi her har å utrette. Det bønnhøre du oss for din kjærlighets skyld, Amen.