Omvendelsens frukter

 

Evangeliet på Bots- og Bededag.

Mat. 3, 8 – 10.

 

Bær derfor omvendelsens verdige frukter, og mén ikke å ville si ved eder selv: Vi har Abraham til far! For jeg sier eder: Gud kan oppvekke Abraham barn av disse stener. Og øksen ligger allerede ved roten av trærne; derfor, hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.

 

Omvendelsen er i seg selv en salighets frukt av Guds nådekall, virket av den gode Hellige Ånd. Den fremste og ypperste frukt som da virkes, er troen som fødes ved Ånden i hjertet. Denne livsaligste tro virker gjenfødelsen ved Ånden, Tit. 3, 5; 1 Pet. 1, 3 og 23; Jak. 1, 18 eller nyfødelsen (det å bli født på ny ved Ånden) Joh. 3, 3 – 6; 1 Joh. 3, 9; 5, 18. Det ypperste nådemiddel Ånden bruker i dette verk er Ordet og dåpen. Men ellers kan Åndens virkninger være av mange slags, og det Den virker i en menneskesjel det virker Den med det for øye at sjelen skal bli gjenfødt, rettferdiggjort og helliggjort for å bli den yndige frukt Gud ønsker å høste i sin tid for at den for evig skal bli gjenfødt inn i Guds salige Himmel, Mat. 19, 28. Når så Gud legger hele verket i TROENS hånd, så skjønner vi at troen må være noe stort og edelt, noe som Gud selv må virke, likesom Han selv måtte virke gjenløsningsverket, så virker Han i enhver menneskesjel som gir rom for Guds nådekall til omvendelse, troen som favner Kristi fortjeneste. Skatten og Perlen kan ikke gripes av en annen hånd enn den som Gud selv har renset og skapt.

 

Av troen springer det så frem mange edle frukter som Ånden frembringer, alt etter som mennesket mer og mer gir rom for Åndens virke slik at Kristus vinner skikkelse i oss, Gal. 4, 19.

 

Den første og største frukt er: Kjærligheten. Luther sier om den at den er størst for den sitter på troens skuldre og rager høyest. Det er en umulig ting at det kan skje en gjenfødelse i en menneskesjel uten at kjærligheten til Gud allerede er virket ved Ånden.

 

Den neste frukt er glede, for likesom en kvinne kjenner den salige glede strømme gjennom sitt legeme etter at hun har født et barn til verden, så er det også med en nyfødt åndelig sjel som har gått, kanskje i mange år under syndens åk og så blir satt i frihet. Gleden over den nye fødsel kan ofte være så stor at mennesket oppfører seg underlig. Det finner vi mange bevis på i Bibelen.

 

Denne fører så den tredje frukt med seg: fred, fred i Ånden, fred i sjelen, fred med Gud i en god samvittighet, for nå har en bekjent sine synder for Gud og mennesker, gjort opp all urett, løgn, hat, ja en har avvæpnet helvetes åndehær i himmelrommet, så nå er det bare sjelen og Jesus Kristus. Brudgom og brud møtes i kjærlighet, glede og fred, en fred som overgår all vår forstand og som er mektig til å bevare våre hjerter, sinn og tanker i Kristus Jesus. Fil. 4, 7.

 

Den fjerde frukt Paulus nevner av de ti i Gal. 5, 22 er: langmodighet. Denne frukt burde alle legge vel merke til og speile seg i, for vi mennesker er ofte av naturen hastige, og undertegnede har ofte sukket i sitt indre over det, når jeg leser det apostelen sier, for langmodighet har vært og er en prøvestein for meg. Ingen var så langmodig som Frelseren, der er det rette mønster!

Vi kan også tenke på Noa som i 100 år bygget på arken, Abraham som ventet i så mange år på sitt første barn og Guds løfte om land og folk. Josef som måtte være i landflyktighet, Moses som tålmodig led for sitt folk 40 år i ørkenen.

David som måtte tåle Sauls raseri og et uforstandig folks utålmodighet slik som Moses. Job som tålmodig led etter å ha mistet barn og eiendom og helse. Ja, vi har mange eksempler som viser at Guds Ånd har fått virket sin gode gave i menneskesjelen. Mildhet er en edel gave som vi må be om, så vi ikke viser oss harde verken mot hustru, barn, venn eller fiende, ja, ikke engang mot oss selv og slett ikke mot den Hellige Gud. Hvor ofte hører vi ikke at menneskene anklager og forbanner den eiegode Gud, Han som bare har gjort oss godt og er kjærligheten selv. Han ikke bare beviser det hver dag ved at Han lar solen gå opp over onde og gode, men Han sendte sin Sønn, Jesus Kristus i syndig kjøds lignelse ned til denne jord som lå under forbannelsen, for å gjøre syndere salig. Hvordan kan vi arme støv våge å anklage Gud og mukke mot Ham? Godhet følger mildhet som hånd i hånd, og er en dyrebar gave og frukt. Verden ligger i det onde og den er på desperat leting etter godhet enda den bare emner på ondt fra ungdommen av! Jer. 32, 30; 1 Mos. 8, 21.

 

Troskap, saktmodighet og avholdenhet er de Åndens frukter som bevarer oss i samfunn med Jesus Kristus. ”Troskap, er den ellers ekte, gjør med synden aldri fred, Vil på Adam aldri slekte, Men ham tappert legge ned.” Saktmodighetens kar bevarer hjertets skatt best og avholdenhet skjermer vår sjel fra mange plager og øver oss i helliggjørelse og sann bedrøvelse over synden til gudsfrykt og saliggjørelse som ingen angrer. 2 Kor. 7, 9 – 10.

 

Så må enhver se til om disse Åndens frukter er til stede, for ellers ligger øksen rede ved roten av treet, og ethvert tre som ikke bærer den frukt som den store og hellige hageeier, Gud i Himmelen, forventer det, vil ubønnhørlig bli hugget ned og kastet på den evige ild. Men er frukten til stede, så blir det en salige høst som Himmelens engler vil glede seg over sammen med den store Gartner. Amen.

 

Trygve E. Gjerde.