Takksigelse for vår Herre Jesu Kristi nådige

manndoms påtagelse og fødsel

Fra J. Arndts Paradis Urtegård 2. del.

Akk, du nådige, vennlige og milde Guds Sønn, Jesus Kristus, du menneskeslektens trofaste elsker! Deg være evig lov, ære og takk for din velsignede manndoms påtagelse og fødsel og for din store kjærlighet og vennlighet, at du har påtatt deg vårt kjød og blod, er blitt vår bror og har æret oss alle så høyt, at vi på grunn av deg er blitt Guds barn og Guds slekt.

Du store Konge, alle herrers Herre, du høyeste, mektigste, verdigste og rikeste Herre! Hvordan har du ikke forent deg med den lave, skrøpelige, elendige, usle menneskelige natur! Hvor høyt har du ikke opphøyet den, idet du, sann Gud og menneske, i din persons enhet har hevet den opp til den hellige, guddommelige Treenighets Trone og innført den i dens Råd. Du har påtatt deg menneskelig legeme og menneskelig sjel, så at du kunne hjelpe oss på legeme og sjel og gjøre oss salige.

Den menneskelige natur var aldeles fordervet ved synden. Se, hvor såre er den ikke renset og helliggjort i deg! Den var forbannet. Se, hvor høyt er den ikke velsignet i deg, du, det jomfruelige sinns velsignede frukt, du Herrens velsignede, i hvem alle slekter på jorden skal velsignes! Menneskenaturen var løsrevet fra Gud. Se, hvor underlig er den ikke i deg forenet med Gud! Menneskenaturen var skjendet av Satan og vanæret, se, hvor høyt er den ikke æret i deg! Den var under Guds vrede, se, hvor høyt er den ikke elsket i deg! Akk, hvorledes kan nå Gud være vred på oss? Hvorledes kan Han være vår fiende? Hvorledes kan Han forderve oss, vi som likevel er Hans kjød og blod? Aldri har noen hatet sitt eget kjød.

Var Gud en menneskefiende, da var Guds Sønn ikke blitt menneske. Likesom nå foreningsbåndet mellom den guddommelige og menneskelige natur er uoppløselig i all evighet, slik har Gud ved sin kjære Sønns manndoms påtagelse sluttet en evig pakt med oss og opprettet et evig vennskap, en evig kjærlighet, en evig trolovelse, en evig forening, en evig forlikelse, et evig Fader- og barneforhold, et evig broderskap, en evig fred mellom Gud og mennesker.

Derfor ble du, evige Guds og menneskenes Sønn, vår Megler og antok menneskelig natur, for at du kunne megle mellom Gud og oss, forlike oss med Gud, kjenne vår nød og trøste oss. Akk, du er da ren kjærlighet, ren nåde, ren trøst. Du er det sanne Lys som opplyser oss, den rette Vei som fører oss til Faderen, den evige Sannhet som underviser oss, det evige Liv som gjør oss levende, den evige Kjærlighet som Guds kjærlighet kommer til oss med alle nådens skatter ved, den evige Rettferdighet i din fortjeneste som vi blir salige ved.

Du er vår evige Yppersteprest som velsigner oss, som ber for oss, som har ofret seg selv til et sonoffer, til et syndoffer, til et fredsoffer for oss, den fullkomne betaling og fyllestgjørelse for våre synder, en likegjeldende, ja, rikelig løsepenge for våre misgjerninger.

For at vi skulle leve er Han selv blitt Livet. For at vi skulle bli opplyste, er Lyset selv blitt et menneske, for at vi skulle ha trøst i vår elendighet, er all trøsts kilde fra Himmelen strømmet ned til oss i denne jammerdal, for at vi skulle bli Guds barn, er Guds Sønn blitt menneske, for at vi skulle bli salige, er saligheten selv blitt menneske.

Akk, hvor liflig er du ikke med din nærværelse og ditt samfunn, hvor deilig i din skikkelse, hvor vennlig og blid i dine handlemåter, hvor vennlig i din tale, du deiligste blant menneskenes barn! Akk, min venn! Kom til meg i mitt hjerte, min broder! Forsmå meg ikke, min elsker! Vik ikke fra meg, min Brudgom! Omfavn meg med ditt vennlige kyss, min Skatt! Foren deg med meg, min Kjærlighet! Inneslutt meg i ditt hjerte og behold meg evig der inne.

Min kjærlighet er blitt menneske, min kjærlighet er korsfestet og død for meg, for at Hans liv og død skulle forvisse meg om Hans kjærlighet og forene meg med Ham og for at jeg skulle leve og dø i hans kjærlighet og i den ha fred og ro, trygghet og evig salighet. Amen.