NR. 1 / 2 |
Januar / Februar 2006 |
63. ÅRG. |
|
Evangeliet
på tredje søndag etter
hellige tre kongers dag Mat. 8, 1 – 13. Av Hans
Nielsen Hauge Og
da han gikk ned av berget, fulgte meget folk ham. Og se, en spedalsk kom,
tilba ham og sa: Herre, om du vil, så kan du rense meg! Og Jesus rakte ham
hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks ble han renset
for sin spedalskhet. Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til
noen; men gå, vis deg for presten, og ofre den gave som Moses har befalt, til
et vitnesbyrd for dem. Men da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann
til ham og sa: Herre, min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines
forferdelig. Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham. Men høvedsmannen
svarte og sa: Herre, jeg er ikke verd at du skal gå inn under mitt tak; men
si bare et ord, så blir min dreng helbredet. For jeg er og et menneske som er
under overordnede og har stridsmenn under meg; og sier jeg til denne: Gå! Så
går han, og til den andre: Kom! Så kommer han, og til min tjener: Gjør det!
Så gjør han det. Men da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som
fulgte: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor
en tro. Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og fra vest og sitte
til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmerikets rike; men rikets barn skal
kastes ut i det ytterste mørke; der skal være gråt og tenners gnissel. Og
Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; deg skje som du trodde! Og hans dreng ble
helbredet i den samme time. |
|||
Kjærligheten
Lovens fylde Epistelen på 4. s. Etter Kristi åpenbarings dag. Bli
ingen noe skyldige uten å elske hverandre; for den som elsker den annen, har
oppfylt loven. For det: Du skal ikke bedrive hor, du skal ikke slå i hjel, du
skal ikke stjele, du skal ikke bære falskt vitnesbyrd, du skal ikke begjære,
og om det er noe annet bud, det innbefattes som i en hovedsum i dette ord,
som er: Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke nesten
ondt; derfor er kjærligheten lovens fylde. Rom. 13, 8 – 10. Georg Spalatins levnetsløp Forts. f. f. nr. Del 4. Luthers
forutsigelse, at den gamle Kurfyrste snart kom til å forlate det timelige, gikk
før i oppfyllelse enn man hadde ventet. Han ble straks deretter syk, og selv
om man i begynnelsen ikke holdt hans tilstand for betenkelig, ble der likevel
snart verre, og han hensov den 5. mai 1525. Hvor glad var nå ikke Spalatin
over at han ikke hadde fulgt sitt anfektede hjertes råd, men sin klartseende
venn Luthers råd! Nå kunne han være en trøster for den døende Fyrste. |
Det evige livs visshet
Fra Scrivers ”Sjeleskatt” 5. bok Forts. f. f. nr. Del 2. Jeg har imidlertid anført
den, (historien om den gudfryktige adelsmann, i forrige nr.) fordi den er
meget vel skikket for mitt forehavende. Dere vet hvorledes vi i innledningen til dette arbeide fant den
dyrebare menneskelige sjel i ørkenen, fattig, elendig, naken, blind og
blottet og bestrebet oss for på den sanne omvendelses vei å bringe den til
Jesu Kristi samfunn og nytelsen av Hans kjærlighet og miskunnhet og deretter
å styre dens føtter på fredens og Jesu salige etterfølgeres vei i en hellig
og gudelig vandel. Om prosten L. L. Læstadius’
avreise fra tid til evighet
Et brev fra L. L. Læstadius’ datter Sofia Niva til
sin søster Lotta Jokela. Pajala, den 31. august
1861. Kjære søster, Guds fred
være med deg! Med denne hilsen begynner jeg mitt brev til deg som bor
i et fremmed land, legemlig langt fra oss. Du har ofte vært i mine tanker selv
om jeg ikke har skrevet. |
||
Bønn om Jesu navn, til
Guds navns helligelse Akk, min aller
kjæreste, deiligste, livssaligste Herre Jesus Kristus, du milde menneskevenn!
Jeg takker deg ikke bare for din manndomsmottagelse og fødsel, men også for
ditt frydefulle og hjelperike, saliggjørende navn. Å, du velsignede, søte,
vennlige, trøstefulle, hjertegledende Jesu navn! Hvorledes kunne du vel lyde
mer trøstefullt enn en saliggjører? For i dette navn er all trøst
innbefattet. Du er sannelig det
manna, som fører all sann lyst og glede med seg og bærer all åndelig velsmak
og vellukt i seg. Du er de troendes Paradis, en glede for Himmelen, en jubel
for englene, en pryd for menneskene, en lysthage for sjelene, en
visdomsbrønn, en rettferdighets Sol, et verdens Lys, en glede for hjertet, en
trøst for de bedrøvede, et håp for de sørgende, en tilflukt for de forlatte,
en hjelp i all nød. Hva har brakt deg,
å Herre Jesus, her ned, uten din kjærlighet og min elendighet? Ikke for din
egen skyld, men for min skyld har du brakt dette velsignede navn med deg. Det
har du lagt som en skatt i mitt hjerte, til trøst, til velsignelse, til liv,
til fred, til glede, til visdom, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning,
til en legedom mot mine synder og mot alt ondt. For ditt navn innbefatter alt
godt i seg og er alt Godt. Jeg heter en
synder, du heter Jesus, en syndeutsletter og saliggjører. Jeg heter et
vredens barn av naturen. Ditt navn er Jesus, et nådens barn. Jeg heter et
dødens barn, ditt navn er Jesus, et livets navn. Jeg heter et fordømmelsens
barn, ditt navn er Jesus, et salighetens navn. Jeg er et jammerens og
elendighetens barn, ditt navn Jesus er et herlighetens navn. Det navn Jesus
hellige meg! Det navn Jesus velsigne meg, styrke meg, opplyse meg! Det navn
Jesus være min beskjermelse, mitt skjold, min festning! Navnet Jesus være
min seier over alle mine fiender! Navnet Jesus være min prydelse, mitt
smykke, min krone, min glede og mitt Lys! Navnet Jesus være min mat, min
drikk, min legedom! Navnet Jesus være min visdom, min forstand, min vilje,
min hukommelse! Navnet Jesus være min tillit, min tro, min kjærlighet, mit
håp, min tålmodighet, min bønn, min andakt, min frykt, min kunnskap, mitt
råd, min kraft, min standhaftighet, mitt hjertes takknemlighet, min vennlighet,
min barmhjertighet, min rettferdighet, mitt hjertes renhet, min saktmodighet,
min ydmykhet, min hvile, min sjels husvalelse! Navnet Jesus være meg veien
til Himmelriket, sannheten og livet! Navnet Jesus være min salige avskjed,
mitt timelige livs ende og det evige livs begynnelse! Navnet Jesus være meg
alt, for Han er alt, i ham finner jeg alt, i Ham eier og har jeg alt, for det
behaget Gud, at i Ham skulle all fylde bo. Jeg begjærer ikke noe annet utenom
Ham. Uten Ham begjærer
jeg ingen rikdom, ingen ære, ingen herlighet, ingen kunst, ingen visdom. For
Han skal være min rikdom, min ære, min herlighet. Han skal være min kunst og
visdom. Han skal være min Himmel og min salighet, og når min sjel skilles fra
dette mitt legeme, da skal den føre dette navn Jesus med seg for Guds ansikt
som et smykke og en edel krone. Når jeg beholder denne edle skatt, så mister
jeg ikke noe, selv om jeg mistet hele verden, himmel og jord. For dette navn
er bedre enn himmel og jord, ja dette navn er den rette evige Himmel, full av
salighet. Det er det rette
Paradis som det er all lyst i, glede og liflighet. Det er den rette Nådestol,
full av barmhjertighet. Det er det
aller kjærligste som inneslutter all Guds kjærlighet og alle englers fryd. Det
er den rette helligdom, som Gud bor i. Det er den hellige Treenighets trone.
Det er Guds hus og Himmelens port. I dette navn ønsker jeg å leve og dø, å
oppstå og fare til Himmelen og bli salig. For i dette navn er jeg i Gud og
med Gud og blir hos Ham evig. Amen. |
|||
www.haugianeren.net
er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. |
|||