NR. 5 / 6 |
Mai / Juni 2006 |
63. ÅRG. |
|
Lektien på
St. Hans dag Es. 49, 1 – 6. Fra Hans N. Hauges Postille Hør
på meg, fjerne kyster, og gi akt dere folk i det fjerne! Herren har kalt meg
fra mors liv av, han har nevnt mitt navn fra min mors skjød.
Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult meg i sin hånds skygge.
Han har gjort meg til en blank pil og gjemt meg i sitt kogger. Han sa til
meg: Du er min tjener, du er Israel, på deg vil jeg åpenbare min herlighet.
Men jeg sa: Forgjeves har jeg arbeidet meg trett, og til ingen nytte har jeg
fortært min kraft. Men min rett er likevel hos Herren, og min lønn er hos min
Gud. Så sier Herren, som fra mors liv har dannet meg til sin tjener, for å
føre Jakob tilbake til ham og samle Israel for ham – og jeg er æret i Herrens
øyne, og min Gud er blitt min styrke – han sier: Det er for lite at du er min
tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel
tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningfolkene,
for at min frelse må nå til jordens ende. |
|||
ISRAELS LAND Fra bladet: FOR MENIGHETEN Av Stein Henriksen. Del 1. I
1. Mos. 12, 7 leser vi slik: ”Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din
ætt vil jeg gi dette landet.” Dette løftet ble gjentatt flere ganger både
overfor Abram, Isak og Jakob. Dessuten ble det gjentatt overfor Abram.
Således leser vi i 1 Mos. 15, 18 slik: ”Den dagen gjorde Herren en pakt
med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, like fra Egypts elv like
til den store elv, floden Frat.” Dette samme løftet ble gjentatt overfor Isak
i 1 Mos. 26, 3, der det lød så: ”For til deg og din ætt vil jeg gi alle
disse land.” Det evige livs visshet Fra Scrivers ”Sjeleskatt” 5. bok Del. 4. Nå vel, Himmelen er ennå som den
alltid har vært, alle fattiges skatt og rikdom, de bedrøvedes trøst og glede,
de forfulgtes og bortdrevnes tilflukt, de svakes kraft, de sykes husvalelse,
de døendes liv. Jorden bærer, etter at den er forbannet av Gud for syndens skyld, overalt tistler
og torner, som for mange ikke bare vokser opp på åkeren, men enda i deres
lønnkammer, studerkammer og soveværelser. |
Den forhånte forsamling Av David Wilkerson. Del 1. Sef. 3, 18: Dem, som var
bedrøvede, fordi de ikke kom til høytidens forsamling, har jeg samlet,
(fordi) de var av deg; forhånelse har vært en byrde på henne. (1835). Dette
er en dobbel profeti av Sefanias. De har med Israels barn å gjøre – men også
med det åndelige Sion (som er Jesu Kristi menighet i de siste dager). Nå er det
mørket som råder Vi
var for en tid tilbake vitne til en blasfemisk handling der vår kjære Bibel,
Guds Ord, ble brent. Vi vet fra kirkehistorien at det å brenne noe i åndelig
mening, som når de brente Johan Hus, så var det fordi de mente at de var
kjettere og gudsbespottere. De skulle allerede her få en forsmak på den evige
ild i helvete. Derfor ble de brent!
Spalatins
levnetsbeskrivelse Del. 6. Forts f. f. nr. ”Som De anser saken, min kjære
Spalatin, er De enten i strid og kamp mot synden, ond samvittighet, Lovens
anklage og ikke vel forvart eller bevart mot dødens skrekk. |
||
Eldreproblemer Når
man kommer op i årene, får man gerne
nogle problemer. Læs her, hva der står i Prædikerns bog om alderdommens vanskeligheter. Præd. 12 , 1 – 7. Tænk på
din skaber i ungdommens dage,
førend de onde dage kommer, og årene nærmer sig, om
hvilke du vil sige: ”I dem har jeg ikke behag!” Før
sol og lys og måne og stjerne hylles i mørke og der atter kommer skyer efter
regn. (synssvækkelse) Tiden
hvor husets vogtere bæver,
(armene bæver) de sterke mænd
bliver krumme, (benene gigtkrogede) da møllepigerne svigter, fordi de
er få, (tænderne få) og de bliver mørke, som kigger ved gluggerne. (syn) Da
begge gadedøre lukkes, (læberne
bliver smale pga. manglende tænder) mens møllen går
med dæmpet lyd, (stemmen) da man står op ved spurvenes kvidder, (sover let) og alle sangens
døtre hvisker. (tunghørt) Da
man også ængstes for bakker, (svagere
kræfter) og rædsler lurer
på vejen, (mindsket
reaksjonshandling og bedømmelse) da mandeltræet blomstre, (håret grånes) græshoppen
slappes, (mindsket muskelkraft) og kapersbærret svigter, (smagen svækket) nu mennesket
går til sin evige bolig, og sørgetoget går gennem gaden. Førend
sølvsnoren brister, (livskraften) og guldskålen brytes itu,
(livet) før krukken slås i stykker ved kilden, (blodkarrene
– hjertet) og det søndrede hjul falder ned i brønden, (store pulsåre – venstre hjertekammer) og støvet
vender tilbage til jorden som før, (hvorfra det
kom) og ånden til Gud, som gav oss den. Innsendt av Britta
og Alfred Johannesen
fra Dianalund, Danmark. |
|||
www.haugianeren.net
er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. |
|||