Jesus gråter over min og din synd

10. søndag etter trefoldighet.

Evangelietekst: Luk. 19, 41 – 48.

Og da han kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: Om du dog også visste på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Derfor skal de dager komme over deg, da dine fiender skal kaste en voll opp omkring deg og inneslutte deg og trenge deg fra alle kanter, og jevne deg med jorden, og dine barn i deg, og ikke la sten (være tilbake) på sten i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid. Og han gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der, og sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus; men I har gjort det til en røverhule. Og han lærte daglig i tempelet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blant folket søkte å få tatt ham av dage. Og de fant ikke ut hva de skulle gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte ham.

Jesus gråter over Jerusalem for Han ser den skrekkelige ødeleggelse som venter byen for deres gudsforakt. Luther sier om dette: ”Og denne gruelige straffen har Gud sendt over Jerusalem nettopp da jødene hadde samlet seg der i store skarer til påskefesten. Etter historiens vitnesbyrd var det samlet tre millioner fremmede mennesker i byen. Gud hadde til hensikt å gjøre et stort bål, og derfor samlet Han sammen så meget brenne. Da dette var gjort, førte Han romerne over dem, og de tente på og brente dem opp.

Josefus sier at det under forstyrrings- og beleiringstiden døde en million ved sverdet og av pesten, og syv og nitti tusen ble tatt til fange. Disse fanger var så foraktet at man solgte tretti av dem for én penning. Slik måtte Kristus hevnes. Han som de hadde kjøpt for tretti sølvpenger.”

Først brente Guds kjærlighets ild mot dem, da han sendte sin enbårne Sønn til jorden, til sitt eget folk, jødene, for å frelse dem. Når de så foraktet denne frelse og vendte seg bort fra den, så brente Guds hevns ild mot dem. Dette er en orden i Guds Rike som ikke bare gjelder for land og folk, men for deg og meg! Derfor gråter Jesus over oss om vi forakter så stor en frelse som den Han tilveiebrakte. Jødene som Gud spredte over hele jorden, samler nå Gud i sitt eget land, for at de aldri mer skal komme i landflyktighet og der vil Han frelse dem.

Vi vil nå anvende denne tekst på vårt eget hjerte.

Arvesynden er den største og hesligste synd og mor til alle andre synder. Denne synd er alle mennesker, fra Adams fall, født med. Jesus gråter over den, for Han vet at denne synd vil føre alle mennesker i evig fortapelse, evig ild i helvete, om de er falt ut av dåpens nåde, og de ikke omvender seg. Johan Arndt sier: ”Begynnelsen til omvendelsen er: Bedrøvelsen etter Gud, som virker omvendelse til saliggjørelse, som ingen angrer; 2 Kor. 7, 10. Derfor er Gud selv begynner og årsak til denne salige bedrøvelse, som også profeten Esaias’ ord i kp. 40, 7 sikter til: Gresset blir tørt, blomsten visner når Herrens ånde blåser på det. Ja, sannelig, folket er gress.” Dette ”gress” blir kastet på ilden om ikke Jesus har fått gitt det evig liv og evig grønnhet og skjønnhet!

Guds Ord sier altså at Han ved sin Hellige Ånd må få skape bedrøvelse etter Gud! Denne bedrøvelse virker Han ved sin forekommende nåde, den nåde som unnfanger troen i hjerte. Dette er ikke den frelsende tro, men den tro som ”springer frem til evig liv”, altså en tro som ”ruges” i hjertet som Wetterlund sier. Gud kan ikke ruge den i vårt sted, men vi må selv ruge den ved den nåde og kraft Gud gir. Dette er begynnelsen på omvendelsen. Men det gamle steinhjerte må rives ned og jevnes med jorden, det må åndelig talt brennes opp for at ikke vi skal brenne evig i helvete. Det er som en motbrann. Hjerte må knuses, bli en ”nulla” som Wetterlund så treffende sier. Gjennom denne prosess, som Den Hellige Ånd virker på hjerte og senere i hjerte, ruger og føder troen. Arvesyndens onde rot blir dødet, og vårt hjertes tempel blir renset ved Jesu blod. Han feier selv ut all ondskap ved sin nådevirkning som skaper anger og bedrøvelse over synden, slik som Han i vår tekst fysisk gjorde i tempelet. Dette må til for at Han skal opprette sin talerstol og bolig der. Så taler og lærer Han daglig ved sin Hellige Ånd og sitt Ord i våre hjerter. Det er den lifligste tale og sang for et omvendt hjerte, nå grønnes det og de fagre blomster springer frem med sin himmelske duft i hjertet. Frukten settes og vokser! Gartneren, Jesus, beskjærer og steller med hjertet (sjelen), for at det skal bære mer frukt. Han plukker av den og smaker den ved sine tjenere og dem vi omgås i det dagelige liv. Tenker du og jeg på det? Er vi Kristi vellukt? 2 Kor. 2, 15. Jesus sier: Således, sier jeg eder, skal det være glede for Guds engler over én synder som omvender seg. Luk. 15, 10. For den omvendte og troende sjel som nå er gjenfødt og rettferdiggjort i Jesu dyrebare blod, der skjer det et gjensidig forhold. Vi får smake på Landets frukt, at den er god! Han, Frelseren smaker den frukt hos oss som Han selv virker ved Den Hellige Ånd at den er god!

Det står i vår tekst at Han gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der. Anvender vi dette på det uomvendte hjerte, så er det de åndsmakter som handler med menneskesjeler, Åp. 18. Din og min sjel er solgt under synden, Rom. 7, 14, etter naturens vanart. Djevelen driver sin onde handelsbod i våre hjerter i den uomvendte tilstand. Vi ligger under mammon, vinningssyke, ærgjerrighet og griskhet etter denne verdens ting. Kristus må drive det ut, koste hva det koste vil, jeg vil høre Jesus til! Ja, slik må vi bli sinnet. Kjære deg! Dette går ikke av seg selv. Paulus sier at vi må forarbeide vår egen saliggjørelse med frykt og beven. Fil. 2, 12. De som lærer at omvendelsen går så lett og greit, er selv ikke omvendt. Det er saken! Djevelen har ennå sin handelsbod i deres hjerte, det er bare handel og vandel og denne verdens visdom. Jesu tale og lære i hjertets tempel mangler. Han står ennå utenfor og banker! Om noen hører Hans røst, så forherd ikke ditt hjerte, men lukk Ham inn og be Han drive ut alle de onde åndsmakter, lyster og begjæringer, så du kan bli from og god ved Guds nåde. Et nådebarn! En arving til det Himmelske Rike! Da slipper Han å gråte mer over deg og meg! Amen.

Trygve E. Gjerde.