Menneskets to deler

Fra Småstudier av N. P. Wetterlund

Menneskene er korskløvt. Fristerens første attentat er det horisontale snittet. Han begynner med et spørsmål, som Eva besvarte gjennom korrekt å sitere det guddommelige forbud ”utenat”. Sannheten ble forflyttet til hode. Teorien er klar. Men hjertet dras til treet. Så skilles hode og hjerte, vite og være. Dette er menneskelighetens grunnsår.

Hans andre utfall er det vertikale snittet. Hjertet har to kammer og dets rom er to, og nyrenes antall er to. På harmonien av dette totall beror det legemlige hel-livet. Det innvortes menneskets tall er også to. Dets grunnsignatur er det tosidige behov av salighet og hellighet. På enheten av dette dobbeltbegjær hviler det guddommelige hel-livet, kjærligheten. Men nå viser fristeren en vei til ”salighet” utenfor hellighetens og rettferdighetens grense. Den veien gikk Eva; og så ble det innvendige mennesket skåret midt i to i dets rot: salighetsbehovet ble løst fra hellighetsbehovet. Så ble mennesket korskløyvd; og derfor må den andre Adam lodde (sveise) det sammen på et kors.

Gjennom korskløvingen skilles hode fra hjerte og hjertet ble skåret i to! Mennesket falt i to deler. Men fristeren samler disse deler omkring en ny enhet. Det femfoldige ”I” i fristelsesordet (det blir ”vi”, ”jeg” i gjørendes stund) er den nye prinsipp, selviskheten. Gjennom denne holdes korssåret ved makt og i tilvekst. Bakteriene tillemper den i det uendelige. ”Divide et impera” (splitt og hersk!).

Og hvor trofast avspeiler ikke menneskeligheten den sønderkløvde Eva! Utallige som sandens korn er hennes sår; og de har alle sin rot i korssåret. Av dette kommer den allmenne oppløsningen, likstanken; av dette kommer feberen, verdensbetennelsen. Av dette kommer feilen på holdbarhet i alt menneskelig. Kløvt, kløver hun alt; overkorset overkorser hun alt! Forgjenglighetens stempel på alt.

Også kirken ble en sundskåret Eva. Byen fall i tre deler. I skinn-katolismen har vi det horisontale snittet, i skinn-protestantismen det vertikale. Hva er det idelig roterende frem og tilbake på et løsrevet paulinsk rettferdigforklarende, uten at det jakobiske rettferdiggjørende gjennom gjerninger kommer til sin rett? Det er Evas salighet uten hellighet og rettferdighet. Hun er hjertekløvd og derfor kløver hun også evangeliehjertet. Hva er disse hundretals kirker og sekter? De er den sårede og sårende Eva. Sårnaturen har blitt kristnet og innført i helligdommen. Av dette kommer forvirringen.

Hva er nå botemidlet? Herren fornyet det gamle resept: vær fullkomne Mat. 5, 48. Han var hva Han visste og Han var salig i hellighet og rettferdighet; og på korset loddet Han i hop (i troens- fjern ild) hode og hjerte, høyre hjerte og venstre hjerte det er vite og være, salighet og hellighet til kjærlighetens hel-liv – der er medisinen.

I tre deler falt mennesket, i tre deler falt byen, og tre er paddenes ånder. Åp. 16, 13. Her kreves i indre mening et verdensgjennomskallende: ”retounons á la nature”. Det kommer. Når såret vokser ut til det onde og plagsomme såret, Åp. 16, 2; når alle legemiddel som ikke leger, er blitt forsøkt, da skulle det sjuende verdensrike tordenvær slår retrett, og menneskene vender tilbake til sin helses grunnvoll, de guddommelige Bud slik som de er blitt Evangelium i Jesus Kristus. Tålmodighet! Sannheten ferdes ikke alltid på foraktens esel; den bestiger den hvite hesten, buen byttes ut med sverdet, kronen mot de mange kronene. Stille! Bare tre og et halvt år!

Forts. n. nr.