En rystende avholdstale

Fra Den Kristelige Lægmand

Dommer Pollocks tale ved domfellelsen av en norsk mann, som i beruset tistand drepte sin hustru i Fargo, Nord Dakota:

”Guddommelig og menneskelig lov sier: ”Du skal ikke slå i hjel”. Du står i dag her for retten og tilstår å ha forøvet den fryktelige forbrytelse å ha myrdet – med vilje og vitende – den kvinne du lovet høytidelig å elske, ære og beskytte. En anklage for en annen forbrytelse, forsøk på selvmord, kan også rettes mot deg. Det uskyldige lille barn, som ditt hjem var velsignet med, har du frarøvet en mors kjærlige omsorg. Du har erklært deg skyldig i anklagen og avventer nå rettferdighetens dom.

Det er et alvorlig øyeblikk i en dommers liv, det øyeblikk, da han er nødt til å avsi dom i en sak som denne. Mord og forrederi er beslektede forbrytelser. Den ene vedkommer individet, den andre staten. Begge er avskyelige forbrytelser, og de skyldige kan dømmes til å ha sitt liv forbrudt. Din eneste unnskyldning er at du var beruset da du begikk forbrytelsen, en unnskyldning som ikke fritar deg for straff, om den allikevel frelser deg fra galgen.

Retten har ikke noe kjennskap til – og vil heller ikke under våre nåværende rettsforhandlinger søke opplysning om – hvem solgte deg denne rusdrikk, som du under innflytelse av begikk den fryktelige forbrytelse. La den manns samvittighet holde dom – alltid anklage ham, aldri gi ham fred, inntil han har sonet sin fryktelige brøde. Hvem han enn er, hvor han enn måtte være i dette øyeblikk, enten i de strålende, velopplyste, luksuriøst utstyrte palasser, hvor vinen fristende perler i glasset, hvor musikken lyder bedårende vakker og dysser fornuften i søvn, eller de smussige, stinkende, avskyelige lastens huler, hvor de dypest falne søker hen for å hente giftbegeret, likegyldig hvem og hvor han er, like overfor Guds Domstol vil denne mann stå medansvarlig med deg for den forbrytelse du har begått. Det er beklagelig at han ikke står her i dag for sammen med deg å motta sin fortjente straff. Beklagelig, at den menneskelige rettferdighets arm ikke kan nå ham.

Hvor lenge, hvor lenge skal retten være forhindret fra å dele ut full rettferdighet i slike tilfeller? En gang vil en opplyst folkeopinion reise seg og forlange loven forandret til det, så den som selger rusdrikk, holdes ansvarlig i samme grad som den, som begår en forbrytelse under rusdrikkens innflytelse. Da først skjer rettferdigheten fyllest.

Personer som av forretningshensyn kaster sin stemme for å opprettholde denne trafikk, som er årsak til så mange forbrytelser, er også til dels medansvarlig i forbrytelsen.

Bort med disse feilaktige ideer, at drikkeskikken er en nødvendighet. Det er landsforrederi å hevde at en slik nødvendighet er tilstede.

For 25 år siden hevet vår stat forbindelsen med det forbannede lisenssystem, men i staten Minnesota får systemet fremdeles florere. Den vakre by Moorhead med de beste utviklingsmuligheter og en befolkning, som står på høyde med hvilken som helst bys, synes å være blind med hensyn til drikketrafikkens fordervelige følger. Vi må lide på grunn av denne deres manglede evne til å se. De fleste personer som denne Domstol har måttet sende til statsfengselet, ville ikke vært berøvet sin frihet og vår stat ville ikke hatt disse svære byrder å bære, dersom det ikke hadde vært for drikkeskikken i Moorhead.

Tiden er inne, da denne trafikk bør bannlyses! *)

Du, som hele ditt liv skal lide på grunn av din forbrytelse, vil kanskje ubevist gjennom din handling vekke folket i den grad, at liknende forbrytelser ikke vil bli gjentatt, siden den medvirkende årsak til slike forbrytelser fjernes. Måtte det skje!

Det er rettens kjennelse og dom, at du, Robert Hendrikson, soner din forbrytelse ved straffarbeid i Statsfengselet i Bismack for resten av din levetid.

”Fram”.

*) Det kan med glede fortelles, at siden denne tale var holdt, har byen Moorhead gått ”tørr”, så det vises at folket i Minnesota også har våknet opp til å se drikkeskikkens onde og vil bannlyse den.

A. L. Wiek.