”La eder ikke omdrive av fremmede Lærdommer”

Epistelen på Nyttårsdag, Heb.13, 8 – 15.

Av Matheus Holte, Haugianeren 1948

 

Med disse formaningsord fra dagens Epistel hilser jeg dere med i det nye år. For var denne formaning nødvendig på aposteltiden, så er den enda mer nødvendig for oss i endetiden – da de villfarende lærdommer er så listige, så forførende og smykket med Guds Ord – at enda de utvalgte skal forføres om det var mulig. Mat. 24, 24.

           

Guds ære – Evangeliets sannhet – og vår kirkes nød tvinger meg til å advare enhver av dere. For det ligger klart i dagen, at vår evangelisk-lutherske kirke er i en sørgelig høy grad ånds-smittet og fordervet av liberalismen. Det vil med andre ord si: Katolisismen har gjennomtrengt vår lutherske kirke i en ny og derfor så meget farligere form enn som på Luthers tid.

           

Det er en sørgelig kjensgjerning, at mange innen vår kirke, av lærere, prester og emissærer forkynner et falskt evangelium – som verken er gjenfødende, rettferdiggjørende  eller helliggjørende. – Derfor skjer dette forferdelige, at mange blir åndelig fortryllet av satan og ført inn på egenrettferdighetens vei – lovens vei – og det under skinnet av den frie nåde i Kristus.

           

Martin Luther sier om de katolske lærere, at de nok førte troens lære i munnen; de falske apostler som forførte mange i menigheten i Galatia  gjorde likeså, men nektet den i gjerning . – Slik er det også i vår tid. Mange taler nok vakkert om Guds kjærlighet og den uforskyldte nåde, men delvis fortier og delvis taler galt om Guds hellige Lov og Hans veldige vrede over synden. – Videre læres det helt galt om den saliggjørende orden: Om omvendelsen, gjenfødelsen, troen og rettferdiggjørelsen. Derved oppheves og fornektes i virkeligheten den uforskyldte nåde – Gud blir frarøvet sin ære – mennesket blir satt i sentrum, idet det læres, at omvendelsen og troen består i et valg fra menneskes side – hvorved Åndens gjerning blir forhindret og fornektet.

           

Er det da noe underlig, at alle dem som blir inntatt av dette nye evangelium, skikker seg lik med denne verden – og ingen lyst har til å lese våre åndsfyldte kirkefedres skrifter? – Nei, det er ikke noe underlig, for den tro de har er jo ikke Åndens gave, men bare menneskeverk, som ofte er frukten av suggesjon ved eggende musikk, knefall og ettermøter. Derfor mangler de åndens fattigdom – det sønderbrutte hjerte – den rette uverdighetsfølelse. De har derfor heller ingen sorg  over at det er meget vranglære og mange forførere i vår kirke. De har sin høyeste glede i skapningen og ikke i Gud og det salige Evangelium – og er helt fremmed for gjenfødelsens under. Derfor bygger de på gjerninger, enten bevisst eller ubevisst. – Ja, mange er i den grad åndelig døde og forblindet av satan, at de freidig går i teater, danser og spiller kort, bestemmer selv hvor mange barn de vil ha, lever i utukt, løgn og bedrag – og likevel tror de om seg selv at de er kristne. Se hvor farlig det er å forfalske den saliggjørende orden – forfalske læren om rettferdiggjørelsen!

           

Kjære venn! Lukk ikke ditt hjerte for Den Hellige Ånds påvirkning gjennom det som nå er sagt. Prøv deg og ransak om dette vitnesbyrd stemmer med Ordet. – Les også med ettertanke og bønn til Gud om Åndens opplysning artikkelen i neste nummer av broder Jørgensen fra Sogn. Håper at du vil bli gagnlig forferdet over de villfarende lærdommer som er blottet saklig og klart i denne artikkel. Kanskje du blir aller mest forferdet over at en av våre fremste og mest ansette teologer nekter Jesu allmakt og allvitenhet under sin fornedrelse her på jorden.

           

Kjære troende venner, som ikke er i sorg og bekymring for vår kirke; la oss flittig be høstens Herre om Han vil oppvekke og utruste sannhetsvitner for vårt folk, som både lærer og lever vel.

           

For hvis ikke dette skjer, da ve oss! Ve oss! Da vil Herren straffe oss med den fryktelige kommunistiske antikristelige makt, som Han straffet det tyske folk og den forfalne kristenhet med hitlerismen. Amen.