|
Ransak
oss, Gud! Vi
er truet av en tredje verdenskrig, og angsten sniker seg inn på oss. Hvordan
skal det gå med våre nærmeste, og med vårt folk og med den hele verdens
befolkning? Jesus talte om alvorlige tider som ville komme, og i Johannes
åpenbaring leser vi om fryktelige ting som skal komme over verden. I
Gud
Herren skrev med sin egen finger på Lovens to steintavler de ti Bud som vi er
forpliktet på. Men Gud sa også at Han ville være en barmhjertig og nådig Gud
mot den som søkte Ham av et helt hjerte. Ved sin komme i Jesus Kristus, og
Hans forsonende død, har Han gitt oss del i evig liv, og håp om evig
herlighet. Gud
Herren lovet mennesket sin velsignelse i alle ting om de holdt Guds Bud og
forskrifter og forkynte at forbannelse ville ramme menneskene dersom de
forkastet Guds hellige Lov. Da
menneskene ble skapt, var allerede djevelen på jorden og forførte mennesket
til synd, og vi er født i synd og ”synden ligger oss for hånden”. Guds
Ords tjenere, prester og forkynnere har forkynt Guds Ord i mange land og i De
siste hundre år har vi hatt en lovforkastende forkynnelse og ser nå følgene i
vårt folk. Hvor
ble det av forkynnelsen av Guds Lov i kirke, i skole og i heim? Ved
to revideringer av kirketekstene er Guds Bud og forskrifter og Jesus og
disiplenes formaninger for det meste tatt bort, og trøsterike ord satt i
stedet. Det norske folk leser lite i Guds Ord, og fordi Loven, Guds Bud og
Jesu alvorlige Ord ikke forkynnes, kan ikke Gud få mennesket i tale til
omvendelse, og synderen finner ikke frelsen i Jesus Kristus. Guds
hellighet og gudsfrykten er blitt borte fra oss, og vi tar heller ikke Jesu
siste tale, avskjedsprekenen i Johannes 14 – 16, alvorlig – der Han med
gjentatte ord og formaninger ber oss å vende om til Faderen og be til Ham. Når
da en som er eldre ser tilbake femti år, eller enda lenger, ser en hvor mye
som er blitt annerledes, som er mot Guds Bud, og varsler vår forbannelse og
undergang. Våre
foreldre hadde mange barn, men det ønsket ikke vi eller senere slektsledd. Vi
ville ha de barn som passet oss, og ikke etter Guds befaling om å være
fruktbare, og gi ”alle” våre barn livet. Mannen spilte sin sæd, og gjorde det
Gud ikke kunne tåle, og kvinnen tok abort, frivillig eller påtvunget. Moren
forlot heimen for å tjene penger, og barna ble oppdratt av andre, og
besteforeldrene ble forlatt av sine barn og lever et liv i ensomhet. De
unge kommer så lett ut i synd og ensomhet, og føler samfunnets press og
fortviler. I skolen er kristen opplæring sterkt redusert, mens skolepress og
mobbing er forsterket. Bruk av tobakk, alkohol og narkotika florerer, og vi hører
om homoseksuell fremferd, om tyveri og vold. I aviser, radio og TV påvirkes
alle aldre av verdslighet og synd. Havesyken
har mest ingen grenser. En ansett jobb med stor lønn er vel høyeste mål for
mennesket i dag. Og med det følger biler, båter, campingvogn og lange reiser,
for uten et stort hus og sommerhus eller hytte. Men Guds Ord sier oss at
havesyke er avgudsdyrkelse. Hvordan
skal dette ende når forurensing og grov utnyttelse av jordens resurser ser ut
til å ødelegge Guds gode jord? Er
det ikke tid til å stanse opp og se hva Gud har sagt når synden snart ser ut
til å ødelegge land og folk. Nå
gjelder det å redde vår sjel -, det haster før natten er over oss! Det haster
for dem vi har kjær, det haster for folket vårt, ja, for hele verdens
befolkning at vi vender oss til Gud, vår himmelske Far og roper om nåde og
tilgivelse i Jesu navn. Det gjelder å se våre egne feil og synder, og vende
om fra all synd og ugudelighet. Vår
himmelske Far vil høre vårt rop og for Jesu skyld, bønnhøre oss og lede oss
på den vei som fører til vår redning og velsignelse.
Alfhild Kolvik.
Ørnes. |