Vingårdsarbeidere 11. s. e. Trefoldighet. Men hva tykkes eder? Et menneske hadde
to sønner, og han gikk til den første og sa: Sønn, gå i dag og arbeid i min
vingård. Men han svarte og sa: Jeg vil ikke; men siden angret han det og
gikk. Og han gikk til den andre og sa
likeså. Han svarte og sa: Herre, jeg vil, men gikk ikke. Hvem av de to gjorde
Faderens vilje? De sa til ham: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig sier
jeg eder: Tollere og skjøger går før eder inn i Guds rike. Mat. 21, 28 – 31.
Her avklær Jesus
yppersteprestene og folkets eldste som var kommet til Ham for å friste Ham,
deres hyklerkappe, v. 23, og viser dem klart deres hykleri. De visste nemlig
godt Guds vei ut fra Skriften, men de gikk den ikke. De gav seg ut for å være
vingårdsarbeidere, men de stod langt utenfor gjerde til vingården. De hadde
ikke en tanke for å gå inn i den, selv om de daglig sa det var der de holdt
hus, og dette arbeid var deres arbeid: arbeide i Herrens vingård. Denne
lignelse og den neste Han fortalte dem, virket mer forherdelse enn bot i
deres hjerter og de forsøkte å gripe Ham, men fryktet folket, menneskefrykten
var deres læremester! Hvordan
er det med meg og deg kjære venn? Sier vi at vi vil gå, og går ikke! Eller
sier vi at jeg vil nødig og går likevel. Eller er vi frimodige arbeidere som
trives i vingården og vil ikke være noe annet sted? Enhver
får svare for seg! Vi må kjære venn, ikke skjule noe for Herren, men handle
åpent og tillitsfullt med Ham. Isak
hadde to sønner: Esau den eldste og Jakob den yngste, de var tvillinger, men
ganske ulike, åndelig sett. Esau var en hykler som solgte sin
førstefødselsrett for en rett linser. Jakob var vel den som sa: Jeg vil ikke
arbeide i vingården! Men da Gud fikk sin vei med ham og han sa til Jesus: Jeg
slipper deg ikke før du har velsignet meg, ble han en trofast arbeider i
Herrens vingård. Han ble verdig det kall han fikk fra mors liv av, den eldste
skulle tjene den yngste. Det var Jakob som skulle bli stamfar til Israel
sammen med Abraham og Isak. En
tro vingårdsarbeider fører en sunn lære og et hellig liv. Det tåles ikke
utroskap i vingården. Det blir ikke noen vingård der det ikke utøves troskap
i lære og liv, nei det blir en grisebinge der det ikke kan vokse noe.
Arbeiderne blir som svinet, de velter seg i sin egen søle! 2 Pet. 2, 22. Vi
har alle to ”vingårdsarbeidere” i vårt hjertes vingård etter gjenfødelsen,
den gamle, falne Adam, og den nye Adam. Den første kan ikke være Guds Ånd lydig,
derfor må han dødes og druknes hver dag i sann anger og bot. Den nye Adam er
Jesus eller Den Hellig Ånd som flytter inn i hjerte når den levende tro er
til stede, som favner Jesu Kristi fortjeneste og rettferdighet. Han er ett
med oss i gjenfødelsen og virker ved troen i våre hjerter. Ap. Gj. 3, 16. Gud
er vingårdsmannen, Joh. 15, 1. Han steller vårt hjertes vingård med den
største omhyggelighet ved Ordet og Den Hellige Ånd. Slik også med det nye
liv. Men det blir strid mellom det gamle og det nye, slik som det var mellom
Esau og Jakob. Den gamle Adam vil gjerne arbeide i vingården og sier ja til
det, men han gjør det ikke, tvert imot gjør han stor skade om han får virke
som han vil. Han forsøker også å ta motet fra det nye mennesket, slik at
dette noen ganger sier nei til arbeidet, men da rammer Den Hellige Ånd
samvittigheten og en gjør arbeidet likevel! Hvem har ikke hørt de to røster i
sitt hjerte? Hvem har ikke kjent de to kall i sitt hjerte? Hvem har ikke
kjent to slags lyst i sitt hjerte, lysten til det onde og lysten til det
gode? ”Troen
er en guddommelig gjerning i oss, som forvandler oss (omvender oss) og føder
oss på ny av Gud, Joh. 1, 13, døder den gamle Adam og gjør oss til ganske
andre mennesker av hjerte, hu, sinn og krefter og bringer Den Hellige Ånd med
seg. – Å, så levende, virksom, driftig og mektig er troen – at det er umulig
at den ikke skulle gjøre gode gjerninger uten avlatelse. – Den spør heller
ikke om det er gode gjerninger å gjøre, men før den spør, har den alt gjort
dem. Den er alltid i ferd med gode gjerninger. Men den som ikke gjør slike
gjerninger, han er et vantro menneske. Han famler og ser seg om etter tro og
gode gjerninger, og vet verken hva tro eller gode gjerninger er, men snakker
og pludrer likevel mye både om tro og gode gjerninger.” Luthers fortale til
Romerbrevet. Det
er vel slik med deg og meg at det er frukter i vårt hjertes vingård som vi
steller mer omhyggelig enn andre? Vi har ektemake, vi har barn, kjære venner
og en menighet. Det er dyrebare og dyrt kjøpte sjeler som vi gjerne vil
tilbringe evigheten sammen med. Den store Vingårdsmann må kanskje skjære dypt
for å rense disse grener som fruktene er festet ved, det smerter, men det er
nødvendig. Et barn blir så altfor tidlig rykket inn i evigheten, en kjær
ektefelle eller kanskje en god helse blir tatt fra oss. Det ligger et kjærlig
Faderhjerte bak, han ser hva som kan bli et hinder for oss i det himmelske
løp, og så beskjærer Han det med sin kjærlige Faderhånd! Er vi Hans
medarbeidere eller motstandere i denne beskjæring? Sukker vi under byrden?
Kjære venn, la alle våre sukke og bekymring komme frem for Ham i påkallelse
og bønn med takksigelse! Fil. 4, 6.
Trygve E. Gjerde. |