Vingårdsarbeidere

11. s. e. Trefoldighet.

 

Men hva tykkes eder? Et menneske hadde to sønner, og han gikk til den første og sa: Sønn, gå i dag og arbeid i min vingård. Men han svarte og sa: Jeg vil ikke; men siden angret han det og gikk.

Og han gikk til den andre og sa likeså. Han svarte og sa: Herre, jeg vil, men gikk ikke. Hvem av de to gjorde Faderens vilje? De sa til ham: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Tollere og skjøger går før eder inn i Guds rike. Mat. 21, 28 – 31.

  Her avklær Jesus yppersteprestene og folkets eldste som var kommet til Ham for å friste Ham, deres hyklerkappe, v. 23, og viser dem klart deres hykleri. De visste nemlig godt Guds vei ut fra Skriften, men de gikk den ikke. De gav seg ut for å være vingårdsarbeidere, men de stod langt utenfor gjerde til vingården. De hadde ikke en tanke for å gå inn i den, selv om de daglig sa det var der de holdt hus, og dette arbeid var deres arbeid: arbeide i Herrens vingård.

Denne lignelse og den neste Han fortalte dem, virket mer forherdelse enn bot i deres hjerter og de forsøkte å gripe Ham, men fryktet folket, menneskefrykten var deres læremester!

Hvordan er det med meg og deg kjære venn? Sier vi at vi vil gå, og går ikke! Eller sier vi at jeg vil nødig og går likevel. Eller er vi frimodige arbeidere som trives i vingården og vil ikke være noe annet sted?

Enhver får svare for seg! Vi må kjære venn, ikke skjule noe for Herren, men handle åpent og tillitsfullt med Ham.

Isak hadde to sønner: Esau den eldste og Jakob den yngste, de var tvillinger, men ganske ulike, åndelig sett. Esau var en hykler som solgte sin førstefødselsrett for en rett linser. Jakob var vel den som sa: Jeg vil ikke arbeide i vingården! Men da Gud fikk sin vei med ham og han sa til Jesus: Jeg slipper deg ikke før du har velsignet meg, ble han en trofast arbeider i Herrens vingård. Han ble verdig det kall han fikk fra mors liv av, den eldste skulle tjene den yngste. Det var Jakob som skulle bli stamfar til Israel sammen med Abraham og Isak.

En tro vingårdsarbeider fører en sunn lære og et hellig liv. Det tåles ikke utroskap i vingården. Det blir ikke noen vingård der det ikke utøves troskap i lære og liv, nei det blir en grisebinge der det ikke kan vokse noe. Arbeiderne blir som svinet, de velter seg i sin egen søle! 2 Pet. 2, 22.

Vi har alle to ”vingårdsarbeidere” i vårt hjertes vingård etter gjenfødelsen, den gamle, falne Adam, og den nye Adam. Den første kan ikke være Guds Ånd lydig, derfor må han dødes og druknes hver dag i sann anger og bot. Den nye Adam er Jesus eller Den Hellig Ånd som flytter inn i hjerte når den levende tro er til stede, som favner Jesu Kristi fortjeneste og rettferdighet. Han er ett med oss i gjenfødelsen og virker ved troen i våre hjerter. Ap. Gj. 3, 16. Gud er vingårdsmannen, Joh. 15, 1. Han steller vårt hjertes vingård med den største omhyggelighet ved Ordet og Den Hellige Ånd. Slik også med det nye liv. Men det blir strid mellom det gamle og det nye, slik som det var mellom Esau og Jakob. Den gamle Adam vil gjerne arbeide i vingården og sier ja til det, men han gjør det ikke, tvert imot gjør han stor skade om han får virke som han vil. Han forsøker også å ta motet fra det nye mennesket, slik at dette noen ganger sier nei til arbeidet, men da rammer Den Hellige Ånd samvittigheten og en gjør arbeidet likevel! Hvem har ikke hørt de to røster i sitt hjerte? Hvem har ikke kjent de to kall i sitt hjerte? Hvem har ikke kjent to slags lyst i sitt hjerte, lysten til det onde og lysten til det gode?

”Troen er en guddommelig gjerning i oss, som forvandler oss (omvender oss) og føder oss på ny av Gud, Joh. 1, 13, døder den gamle Adam og gjør oss til ganske andre mennesker av hjerte, hu, sinn og krefter og bringer Den Hellige Ånd med seg. – Å, så levende, virksom, driftig og mektig er troen – at det er umulig at den ikke skulle gjøre gode gjerninger uten avlatelse. – Den spør heller ikke om det er gode gjerninger å gjøre, men før den spør, har den alt gjort dem. Den er alltid i ferd med gode gjerninger. Men den som ikke gjør slike gjerninger, han er et vantro menneske. Han famler og ser seg om etter tro og gode gjerninger, og vet verken hva tro eller gode gjerninger er, men snakker og pludrer likevel mye både om tro og gode gjerninger.” Luthers fortale til Romerbrevet.

Det er vel slik med deg og meg at det er frukter i vårt hjertes vingård som vi steller mer omhyggelig enn andre? Vi har ektemake, vi har barn, kjære venner og en menighet. Det er dyrebare og dyrt kjøpte sjeler som vi gjerne vil tilbringe evigheten sammen med. Den store Vingårdsmann må kanskje skjære dypt for å rense disse grener som fruktene er festet ved, det smerter, men det er nødvendig. Et barn blir så altfor tidlig rykket inn i evigheten, en kjær ektefelle eller kanskje en god helse blir tatt fra oss. Det ligger et kjærlig Faderhjerte bak, han ser hva som kan bli et hinder for oss i det himmelske løp, og så beskjærer Han det med sin kjærlige Faderhånd! Er vi Hans medarbeidere eller motstandere i denne beskjæring? Sukker vi under byrden? Kjære venn, la alle våre sukke og bekymring komme frem for Ham i påkallelse og bønn med takksigelse! Fil. 4, 6.

                                                                                     Trygve E. Gjerde.