Den hellige krig

Av John Bunyan.

 

            (John Bunyans mest kjente bøker er: Pilegrims Vandring og Den Hellige krig. Den siste bok som vi her skal sitere et kort utdrag fra omhandler djevelen eller Diabolus kamp mot byen Menneskesjel. Denne kamp ble for det meste rettet mot en av Menneskesjels porter, Øreporten. Red anm.)

            Da høvedsmennene i byen Menneskesjel hadde tatt tilflukt til slottet, og fienden bare fant liten motstand utenfor, forstyrret de hele byens ro og bredte seg ut i alle byens hjørner og ender, og etter den befaling, som Tyrannen hadde gitt dem, ropte de ved hvert skritt: Helvetes ild! Helvetes ild! Så at man nesten ikke hørte annet enn det forskrekkelige rop om Helvetes ild samt Diabolus grumme lyd.

 

            Ved denne tid var de skyer som hengte over Menneskesjel ganske sorte, og dens fordervelse syntes å være nær. Diabolus la sine soldater i innbyggernes hus, ja, Underlærerens hus var fylt opp med så mange utenlandske tvilere, som det kunne romme. Slik foreholdt det seg også med hr. Borgermesters og hr. Viljes hus, ja, der var ikke en hytte eller en låve eller en svinesti, uten at den var fylt opp med dette heslige pakk! De støtte folket i byen ut av deres hus og satte seg selv ved deres bord. Akk, arme Menneskesjel, nå følte den først frukten av synden og hvilken gift det lå skjult i de ord Kjødelig-Sikkerhet hadde uttalt. De forårsaket en stor forvirring hvor de vendte seg hen, ja de satte byen i brann på mange steder. Noen barn sønderknuste de, ja de drepte fostrene, som ennå var i mors liv.* Det kunne heller ikke gå annerledes, for hvilken samvittighet, forbarmelse eller medlidenhet kan man vel vente seg av slike utenlandske tvilere? Mange kvinner, så vel unge som gamle, ble skjendet, og de omgikk med dem som med fe eller kreatur, så at mange falt i avmakt og ennå flere døde, og slik lå de nå på alle gater og streder i Menneskesjel.

 

            Denne by syntes nå bare å være en dragehule, et billede på Helvete og et Mørkhetens Sted. Den lå nå overalt som en øde ørken, der fantes ikke annet enn torn og tistler, og ukrutt og stinkende ting syntes nå å dekke til Menneskesjel. Disse diaboliske tvilere fór ivrig frem med å såre og slå i hjel. De knuste hjerneskallen på mange. Hr. Samvittighet hadde de såret, og hans sår var så ulegelige at han verken dag eller natt hadde ro, men det var som om han bestandig skulle ligge på en pinebenk. De hadde også ganske sikkert slått ham i hjel, hadde ikke Shaddai, som styrer allting, holdt sin Hånd over ham.

 

            Med Borgermesteren handlet de forskrekkelig, og de hadde nær stukket begge hans øyner ut. Dersom ikke hr. Vilje hadde begitt seg inn i slottet, hadde de hugget ham sundt. For etter hans hjertes nåværende tilstand anså de ham for en av Diabolus og hans skjendige komplotts bitreste fiender. Han hadde i sannhet også vist seg som en mann. Om hans bedrifter vil vi høre mer siden.

 

            Man kunne nå den ene dag etter den andre gå gjennom byen Menneskesjel uten å se et eneste gudfryktig menneske. Å, hvor forferdelig denne tilstand nå var som Menneskesjel befant seg i. Alle byens gater og plasser vrimlet av fremmede tvilere, rød- og sortkledde løp de nå i hoper gjennom byen og fylte opp husene med vederstyggelighet.

 

*) På verdensplan anslås drept 66 millioner årlig i mors liv.

Innsendt av Alfred Johannesen, Dianalund, Danmark.