Den
hellige krig Av John Bunyan. (John Bunyans mest kjente bøker er: Pilegrims Vandring
og Den Hellige krig. Den siste bok som vi her skal sitere et kort utdrag fra
omhandler djevelen eller Diabolus kamp mot byen Menneskesjel. Denne kamp ble
for det meste rettet mot en av Menneskesjels porter, Øreporten. Red anm.) Da høvedsmennene i byen Menneskesjel hadde tatt
tilflukt til slottet, og fienden bare fant liten motstand utenfor, forstyrret
de hele byens ro og bredte seg ut i alle byens hjørner og ender, og etter den
befaling, som Tyrannen hadde gitt dem, ropte de ved hvert skritt: Helvetes
ild! Helvetes ild! Så at man nesten ikke hørte annet enn det forskrekkelige
rop om Helvetes ild samt Diabolus grumme lyd. Ved denne tid var de skyer som hengte over Menneskesjel
ganske sorte, og dens fordervelse syntes å være nær. Diabolus la sine
soldater i innbyggernes hus, ja, Underlærerens hus var fylt opp med så mange
utenlandske tvilere, som det kunne romme. Slik foreholdt det seg også med hr.
Borgermesters og hr. Viljes hus, ja, der var ikke en hytte eller en låve
eller en svinesti, uten at den var fylt opp med dette heslige pakk! De støtte
folket i byen ut av deres hus og satte seg selv ved deres bord. Akk, arme
Menneskesjel, nå følte den først frukten av synden og hvilken gift det lå
skjult i de ord Kjødelig-Sikkerhet hadde uttalt. De forårsaket en stor
forvirring hvor de vendte seg hen, ja de satte byen i brann på mange steder. Noen barn sønderknuste de, ja de drepte
fostrene, som ennå var i mors liv.*
Det kunne heller ikke gå annerledes, for hvilken samvittighet,
forbarmelse eller medlidenhet kan man vel vente seg av slike utenlandske
tvilere? Mange kvinner, så vel unge som gamle, ble skjendet, og de omgikk med
dem som med fe eller kreatur, så at mange falt i avmakt og ennå flere døde,
og slik lå de nå på alle gater og streder i Menneskesjel. Denne by syntes nå bare å være en dragehule, et billede
på Helvete og et Mørkhetens Sted. Den lå nå overalt som en øde ørken, der
fantes ikke annet enn torn og tistler, og ukrutt og stinkende ting syntes nå
å dekke til Menneskesjel. Disse diaboliske tvilere fór ivrig frem med å såre
og slå i hjel. De knuste hjerneskallen på mange. Hr. Samvittighet hadde de
såret, og hans sår var så ulegelige at han verken dag eller natt hadde ro,
men det var som om han bestandig skulle ligge på en pinebenk. De hadde også
ganske sikkert slått ham i hjel, hadde ikke Shaddai, som styrer allting,
holdt sin Hånd over ham. Med Borgermesteren handlet de forskrekkelig, og de
hadde nær stukket begge hans øyner ut. Dersom ikke hr. Vilje hadde begitt seg
inn i slottet, hadde de hugget ham sundt. For etter hans hjertes nåværende
tilstand anså de ham for en av Diabolus og hans skjendige komplotts bitreste
fiender. Han hadde i sannhet også vist seg som en mann. Om hans bedrifter vil
vi høre mer siden. Man kunne nå den ene dag etter den andre gå gjennom
byen Menneskesjel uten å se et eneste gudfryktig menneske. Å, hvor
forferdelig denne tilstand nå var som Menneskesjel befant seg i. Alle byens
gater og plasser vrimlet av fremmede tvilere, rød- og sortkledde løp de nå i
hoper gjennom byen og fylte opp husene med vederstyggelighet. *) På verdensplan anslås
drept 66 millioner årlig i mors liv. Innsendt av Alfred
Johannesen, Dianalund, Danmark. |