Hva Herren kan utrette ved et brev

Fra Haugianeren august 1945.

 

            Robert M. Cheyne ble født i Edinburgh den 21. mai 1813. Han ble meget påvirket av sin bror David som fikk en salig død. Synd, død og helvete foruroliget ham dag og natt etter broren var død. I sin dagbok 8. august skriver han: ”Jeg vil aldri spille kort mer – alt hva jeg gjør er synd.”

            12. august: Hvor er lys og finne for min mørke sjel? Hva hjelper all min lærdom, når jeg er uten fred med min Skaper? Der er en fryktelig brodd i mitt bryst.

            15. september: Jeg har danset min siste dans i høst.

            19. september: Hvor er min kjære broder nå? Fri og frelst fra all jordisk møye har han sitt hjem i Himmelens saler. Men hva er jeg? En orm, som søker etter fred. Mon jeg noensinne finner den? Herren hjelpe!

            13. oktober: Jeg øyner et lys, Jesus. Er Han Jesus, den mektige, evige Gud og mon Han vil hjelpe meg og bringe meg fred i min fattige sjel? Litt senere skriver han: ”Endelig har mitt engstede hjerte funnet fred og hvile og det for Jesu skyld. Mine synder er meg forlatte. Den treenige Gud, Fader, Sønn og Hellige Ånd være meg takk, lov og pris.”

            Han ble en nidkjær Herrens tjener og ble til stor velsignelse de få år han virket. Han arbeidet strengt. Og nå kommer en underlig hendelse: En aften kl. 10 gikk han inn i en jernbanevogn for å reise hjem. Her traff han en lord. ”Jeg må tale et Gudsord med denne mann”, tenkte Cheyne, ”men først vil jeg hvile litt”. Han hyllet seg inn i sitt teppe og sovnet, men da han våknet, var lorden borte.

            Du er da lik disiplene, som ikke kunne våke en time med Herren, sa Cheyne til seg selv. Nå kan kanskje en sjel gå tapt på grunn av din dovenskap. Han var ikke rolig før han, da toget stanset 10 min. gikk inn på stasjonen og skrev følgende brev: ”Kjære Herre! Unnskyld min påtrengenhet. Det var nemlig meg som var med Dem på iltoget i aftens, og hensikten med disse linjer er å be Dem ta vare på Deres sjel, for den er kostbarere enn alle Storbritanias grevskaper.  

            Jeg håper å møte Dem for Lammets trone – og er De der ikke, så vil jeg si til Jesus, at jeg har advart Dem og vil være et vitne imot Dem på Dommens dag.

            Dette besynderlige brev brakte lorden til først å overveie og siden å lære herr Cheyne å kjenne. Lorden reiste derfor til Skotland for å gjøre hans bekjentskap, dette førte til at lorden ble en oppriktig kristen.

            Cheyne gikk salig hjem til Himmelen 12. mars 1943, bare 30 år gammel.

            En rettferdigs ihukommelse er til velsignelse. Ord. 10, 7.