Hva Herren
kan utrette ved et brev Fra Haugianeren august 1945. Robert M. Cheyne ble født i Edinburgh den 21. mai 1813.
Han ble meget påvirket av sin bror David som fikk en salig død. Synd, død og
helvete foruroliget ham dag og natt etter broren var død. I sin dagbok 8.
august skriver han: ”Jeg vil aldri spille kort mer – alt hva jeg gjør er
synd.” 12. august: Hvor er lys og finne for min mørke sjel?
Hva hjelper all min lærdom, når jeg er uten fred med min Skaper? Der er en
fryktelig brodd i mitt bryst. 15. september: Jeg har danset min siste dans i høst. 19. september: Hvor er min kjære broder nå? Fri og
frelst fra all jordisk møye har han sitt hjem i Himmelens saler. Men hva er
jeg? En orm, som søker etter fred. Mon jeg noensinne finner den? Herren
hjelpe! 13. oktober: Jeg øyner et lys, Jesus. Er Han Jesus, den
mektige, evige Gud og mon Han vil hjelpe meg og bringe meg fred i min fattige
sjel? Litt senere skriver han: ”Endelig har mitt engstede hjerte funnet fred
og hvile og det for Jesu skyld. Mine synder er meg forlatte. Den treenige
Gud, Fader, Sønn og Hellige Ånd være meg takk, lov og pris.” Han ble en nidkjær Herrens tjener og ble til stor
velsignelse de få år han virket. Han arbeidet strengt. Og nå kommer en
underlig hendelse: En aften kl. 10 gikk han inn i en jernbanevogn for å reise
hjem. Her traff han en lord. ”Jeg må tale et Gudsord med denne mann”, tenkte
Cheyne, ”men først vil jeg hvile litt”. Han hyllet seg inn i sitt teppe og
sovnet, men da han våknet, var lorden borte. Du er da lik disiplene, som ikke kunne våke en time med
Herren, sa Cheyne til seg selv. Nå kan kanskje en sjel gå tapt på grunn av din
dovenskap. Han var ikke rolig før han, da toget stanset 10 min. gikk inn på
stasjonen og skrev følgende brev: ”Kjære Herre! Unnskyld min påtrengenhet.
Det var nemlig meg som var med Dem på iltoget i aftens, og hensikten med
disse linjer er å be Dem ta vare på Deres sjel, for den er kostbarere enn
alle Storbritanias grevskaper. Jeg håper å møte Dem for Lammets trone – og er De der
ikke, så vil jeg si til Jesus, at jeg har advart Dem og vil være et vitne
imot Dem på Dommens dag. Dette besynderlige brev brakte lorden til først å
overveie og siden å lære herr Cheyne å kjenne. Lorden reiste derfor til
Skotland for å gjøre hans bekjentskap, dette førte til at lorden ble en
oppriktig kristen. Cheyne gikk salig hjem til Himmelen 12. mars 1943, bare
30 år gammel. En rettferdigs ihukommelse er til velsignelse. Ord. 10,
7. |