Den himmelske Perle

20. s. e. Trefoldighet, Mat. 13, 44 – 50

 

Atter er himmerikets rike lik en skatt, skjult i en åker, og som et menneske fant og skjulte, og i sin glede over dette gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den åkeren. Atter er himmerikets rike lik en kjøpmann som søkte etter gode perler, og da han fant en meget kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den. Atter er himmerikets rike lik en not som kastes i havet og som sanker av alle slags. Når den er full, drar de den opp på strandbredden og setter seg ned og sanker de gode sammen i kar; men de råtne kaster de ut. Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå og skille de onde ut midt fra de rettferdige; og kaste dem i ildovnen. Der skal være gråt og tenners gnissel.

Himmerikets rike er Jesu Kristi menighet på jord. Kristus er selv perle og hode i denne menighet. Menigheten består av de som eier Kristus i sitt hjerte ved troen og Den Hellige Ånd. Han er Perlen, det kostelige klenodie som er inngangsbilletten til Himmelen.

Vi burde derfor hver morgen og dag undersøke nøye i vårt hjerte om vi eide denne Perle. Fant vi at vi hadde mistet den ved forsettelige synder, ja da må vi søke inn i bønn og bot om nåde og tilgivelse, så vi kan finne Perlen igjen. Jesus sier at denne kjøpmann søkte etter gode perler! Altså finnes der dårlige falske perler! Vi må vokte oss for de som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft. Fly også disse! 2. Tim. 3, 5. Dette gjelder både enkeltmennesker og menigheter.

Når de for eksempel i ”Syndsbekjennelsen” i kirken nå sier: ”Se i nåde til meg syndige menneske som har krenket deg med tanker ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte---”. I stede for å be: ”Se i nåde til meg arme syndige menneske som har krenket deg med tanker ord og gjerninger og kjenner den onde lyst i mitt hjerte ---”. Så ser vi at i det første eksempel at de alt har mistet Perlen ved å fjerne ordet arme! Det er nemlig dette som er vilkåret for at Gud kan gi oss syndere nåde, at vi blir arme i egne øyne og trengende til Guds nåde. For Gud står de hovmodige imot, men de ydmyke gir Han nåde. Jak. 4, 6; 1 Pet. 5, 5.

Å si: ”lysten til det onde i mitt hjerte” er heller ikke rett, for også dette er en ond lyst i hjertet! På denne måte søker en å forfalske eller svekke syndebegrepet, til å gjøre det til et utenfor hjerte vesen som likesom ikke er så farlig. Men husk: det er hele tiden hjerteforholdet til Jesus Kristus, Perlen, som gjelder! Er du og jeg villig til å ofre alt for Ham eller Den? Har vi funnet Skatten i åkeren og gått bort og solgt vårt selvliv for å kjøpe åkeren og Skatten? Eller nøyer vi oss med en åker der det ikke finnes noen Skatt? Noen Perle?

Når den himmelske notkaster kaster ut sin not, så fanger Han mange slags fisk. Han studerer nøye fisken med sine øyne som er som ildsluer, Åp. 1, 14. Finner Han fisk som er råtten og ubrukelig, så kaster Han den i ildovnen, der ormen ikke dør og ilden i all evighet ikke slukkes ut. Der brenner en fortærende ild mot all synd fra Herren. Den skal en dag fortære hele jorden, Sef. 1, 18; 3, 8, Heb. 10, 26 – 27. Ja, Herren skal fortære dem med sin munns ånde, 2 Tes. 2, 8.

Nå bør du og jeg legge vel merke til at denne sortering av Gud foregår i vårt hjerte hver dag, for samvittigheten er Guds domstol i hjertet. Der holder Gud dom hver dag over våre tanker og gjerninger ved sin Ånd. Han skiller det edle fra det uedle, for at vi skal bli bevart for Ham som en synderlig (utvagt) ting, Hans dyrebare eiendom, som Han har kjøpt seg ved sitt hellige, uskyldige blod på Golgata kors. Han ønsker ikke annet enn å finne sitt billede i vårt hjerte, det vil si Perlen, Skatten den kostelige Stein, 1 Pet. 2, 4 – 5. Det er ikke noe annet som duger, det er i så fall råttent i Hans øyne!

Ennå står Han og kaster ut sin himmelske not, den er ikke full enda, men når den er full, se da begynner Han å sortere fisken! Nåde deg og meg da om Hans altseende øyne finner noe råttent ved oss, noe som ikke er renset i Hans blod, noe vi holdt for oss selv og ikke hadde bedt Ham om tilgivelse for, da går det ille med oss. Da vil ilden i all evighet fortære oss.

I den andre teksten for dagen leser vi om en som var kommet inn i bryllupssalen, menigheten, uten bryllupskledningen, Mat. 22, 11 – 13. Han ble av tjenerne (englene) kastet ut i det ytterste mørke! Der skal være gråt og tenners gnissel. Her i vår tekst leser vi: Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå og skille de onde ut midt fra de rettferdige; og kaste dem i ildovnen. Der skal være gråt og tenners gnissel. I sin kjærlighet skjuler ikke Jesus sannheten for oss, men åpenbarer den og viser oss den gru og fortvilelse som blir dem til del som skjuler sine overtredelser for Herren og ikke bekjenner dem og får forlatelse for sine synder her i syndsforlatelsens rike. Gud ønsker ikke annet enn å tilgi for Jesu Kristi skyld, men Han står hjelpeløs med sin tilgivende nåde om ikke du og jeg får nåde til å bekjenne våre synder for Ham, både arvesynden, ondskapssynden og skrøpelighetssyndene. Han har i sitt Ord ikke gitt oss noen annen vei, det er bare vår stolthet og hovmod som hindrer oss i å gå til Ham med vår synd for å få tilgivelse. Men er virkelig vårt hovmod og stolthet så mye verdt at vi skulle lide evig sjelsforlis av den grunn? Arme oss om vi har det slik. Nei, la oss bøye oss for Ham og bekjenne våre synder, små og store, så vil Han nådig forlate oss våre synder og rense oss fra all urettferdighet. Da skal vi med Ham få synge Moses og Lammets sang i all evighet. Tenk evig fryd og glede i Himmelen for meg og deg, som bare har trettet Ham med våre synder. Det er nåde over nåde!

                                                                                                   Trygve E. Gjerde