FREDSFYRSTEN

Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydig. 1 Mos. 49, 10.

Da Jakob gir sine sønner denne profeti, og forutsier for enhver av dem hva som skal skje i deres ætt, så sier han først i v. 1 – 2: Kom sammen, så vil jeg forkynne dere hva som skal hende dere i de siste dager. Kom sammen og hør, Jakobs sønner! Hør på Israel, deres far.

Det er viktig for oss i dag og legge merke til dette: Det bibelske budskap, Guds Ord, kom den gang fra Israel, eller Jakob, de 12 stammers far. Guds Ord til deg og meg fra Israel Guds løftesland, det hellige land! Israels budskap til sine sønner om Juda stamme, om Fredsfyrsten, Messias, sikter til både Kristi første og annet komme.

Englene stadfestet dette med sin himmelske frydesang den første julenatt: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, (og) i mennesker hans velbehag! Han var kommet for å stifte fred, fred mellom Gud og mennesker, Joh. 14, 27; 16, 33; Rom. 5, 1. Likevel så førte Jesu fødsel og komme til jord strid med seg. Herodes drepte 2000 barn i Rama, Betlehems egn! Et skrekkelig hat og mord, men likevel nesten ikke noe å regne mot det som nå skjer på all verdens sykehus der millioner av småbarn blir drept i mors liv, ofret på forfengelighetens og likegyldighetens alter til pris for mammon og Molok!

For han er vår fred, han som gjorde dem begge til ett og brøt ned skillets mellomvegg, da han ved sitt kjød avskaffet fiendskapet, budenes lov i befalinger (om den utvortes tjeneste), for at han selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred og forlikte dem begge i ett legeme med Gud ved korset, da han ved dette drepte fiendskapet. Og han kom og forkynte fred i evangeliet for eder som var langt borte, og for dem som var nær; for ved ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Ef. 2, 14 – 18.

Her taler Paulus om de uomskårne og de omskårne. De har begge ved Kristi komme, lidelse og død fått adgang til Himmelen på grunn av Evangeliet og at Kristus brøt ned det skille som synden hadde satt mellom menneske og Gud. Denne adgang har vi bare i Kristus, ikke utenfor Ham men i Ham. Derfor står det at Han kunne skape de begge til et nytt menneske. Dette skjer i og med den levende tro og gjenfødelsen, det skjer i hjertet til den enkelte!

Korset har form som et sverd! Dette sverd drepte fiendskapet. Korset hvilte over Jesus helt fra den første julenatt her på jord. Men egentlig var korset tegnet over Ham fra evighet av da Gud sa: La oss skape mennesker---. Maria gjemte ordet om korset, sverdet i sitt hjerte, det smertet henne, Luk. 2, 19, 35 og 51.

Husk dette kjære venn: En mor og far må alltid bære gleden og smerten over sine barn! Gleden kommer ikke alene, sorgen og smerten kommer heller ikke alene!

Da Fredsfyrsten kom første gang var Han i forlikelsens tjeneste, 2 Kor. 5, 18 – 20, da menneskene levde i den største ufred med Gud på grunn av synden. Men Gud hadde svoret etter syndefloden, at Han aldri mer skulle utrydde menneskene ved vannflom, 1 Mos. 9, 11, derfor måtte Han gjøre noe ganske nytt. Ja, han måtte gjøre alle ting nye! Det gjør Han med hvert enkelt menneske som gir rom for Guds nådekall til omvendelse, og det gjør Han med hele jorden da Han ofret sin Sønn, så rystet jorden og gravene åpnedes, forhenget mellom det hellige og det aller helligste i Templet revnet fra øverst til nederst. Det var som om Gud rev i stykker skyldbrevet som var oss i mot og opprettet forlikelsens tjeneste, 2 Kor. 5, 18.

Vi ser at verden ligger i det onde, og vi sukker med all skapningen over synden og ondskapen. Mange fristes til å tenke: Var Jesu Kristi forsoning forgjeves? Skulle Han ikke skape fred mellom alle mennesker og folkeslag? Jo, Han skal det! Men det blir først fullbyrdet ved Hans andre komme, da Han kommer i herlighet. Det første komme var i fornedrelsen, offertjenesten og frelsens tegn. Den neste blir i herlighetens, opprykkelsens og frelsen fra ildens tegn, men og for å opprette fredsriket for Israel. Da skal Israel få sin tilmålte del. Da skal de bære sine kornband med fryderop! Sal. 126, 6.

Så ønsker jeg enhver av Haugianerens lesere en velsignet julehøytid og avslutter med noen vers fra samme Brorsons salme som vår avdøde bror i Herren, J. Sannesmoen åpnet med.

Gud er nå ikke lenger vred, Det kan vi derav vite

At han har sendt sin Sønn herned For verdens synd å lide.

Det vorde vidt og bredt bekjent At Gud sin Sønn for oss har sendt

Til jammer ve og våde!

Hvem ville da ei være glad Og lade all sin sorg beta

Ved Jesu søte nåde!

Som natten aldri er så sort Den jo for solen svinner,

Så farer all min kummer bort Når jeg meg rett besinner,

At Gud så hjertens inderlig Av evighet har elsket meg

Og er min broder vorden.

Jeg aldri glemmer disse ord Som klang i hellig englekor:

Nu er det fred på jorden!

Trygve E. Gjerde.