En julehilsen Fra Sveinung Sannesmoen Haugianeren 1949. I denne søte Juletid Tør
man seg rett fornøye, Og bruke all sin kunst og flid Guds nåde at opphøye, Ved ham som er i krybben
lagt, Vi vil av ganske sjelemakt I ånden oss forlyste, Din lov skal høres,
Frelsermann, Så vidt og bredt i verdens land, At jorden den skal ryste! En Sønn, den Sønn av
Davids rot, Som er og Gud tillike, For verdens synders skyld
forlot Sitt søte himmerike. Det var ham svart å tenke
på, At verden skulle undergå, Det skar ham i
hans hjerte. I sådan hjertens
kjærlighet Han kom til oss på jorden ned Å lindre all vår smerte. Vår takk vi vil frembære
da, Enskjønt den er kun ringe. Hosianna og halleluja
Skal alle vegne klinge. Guds ark er kommet i vår
leir! Ti synge vi om fred og seir! Mens hjertet sig kan
røre, Vi synge
om den søte fred, Så Helvede må skjelve ved Vår Julesang å høre Kjenner meg meget
uverdig til å skrive om så høye og hellige ting som Julehøytiden innebærer.
Kjenner også jeg trenger å bed ydmykt den gode Gud
om nåde, kraft og visdom, så det kunne bli til Hans ære og oss til fornyet
forsett, om å stride for den tro som én gang er blitt overgitt de hellige
(Judas brev 3 v.) så vi ikke skulle forfeile målet, som er den evige lykke og
salighet. I håp og tillit til Gud og Hans dyrebare løfter kjenner jeg lyst
til å sende en hilsen til alle kjære venner, som elsker den Herre Jesus
Kristus i uforkrenkelighet, om det glade budskap
Julehøytiden bringer oss - om Jesus Kristus, som blev født i Betlehem, Davids
stad. O du velsignede Guds
Sønn, som måtte komme på den måte for å frelse den falne menneskeslekt. Og
der fulgte stor glede med Jesu fødsel for dem som lenge hadde håpet og ventet
på den lovede sæd, som var lovet av Gud allerede på fallets dag. Hvis ikke
Guds enbårne og elskede Sønn hadde gått denne tunge fornedrelsens og
lidelsens vei for å gjenkjøpe og frelse oss falne og fortapte mennesker av
Djevelens gap og strupe, så hadde vi blitt i mørke og uten håp både her og i
all evighet i Helvetes kval og pine. For det er alvorlig
å synde imot Gud og overtred Hans Bud. Dette er alvorlige ord å skrive – og
jeg bever ved tanken på hva det vil si å gå fortapt – og jeg frykter og bever
og kan ikke tenke tanken ut om dette skulle bli til virkelighet for noen av
oss – for det er ingen forandring etter døden – som treet faller blir det
liggende. Men dette kan vi
unngå ved a la oss bevege av den store omsorg og ubegripelige kjærlighet, som
den gode Gud har bevist oss ved å sende sin elskede Sønn, som blev unnfanget
i jomfru Marias liv og blev født som et sant menneske, dog uten synd. – Å
under over alle undere! At Han, som
var Himmelens og jorde Herre, fornedret seg så dypt. Og det gjorde Han av
lydighet imot sin himmelske Fader og av kjærlighet til oss falne mennesker,
som ikke kunne frelses med noe mindre, enn at Jesus det Guds Lam måtte gi
sitt hellige og uskyldige liv hen i døden – for å frelse oss fra Guds
rettferdige vrede, som vi var underlagt på grunn av fallet i Adam. Å kjære himmelske Fader, vil du hjelpe oss alle til
lydighet mot din Sønn, så Han kan få opprette sitt billede
i oss. Kjenner trang og lyst i mitt hjerte til takke, love og
prise den gode Gud for alle Hans velgjerninger imot oss. Det
kan nok ikke, så lenge vi er her, finnes uttrykk sterke nok til å forklare
den lykke og salighet som de botferdige har del i - og som venter de tro Jesu
etterfølgere. Ap. Paulus forkynner dette til menigheten i Korint: Men vi
forkynner, som skrevet er: Hva intet øye har sett og intet øre har hørt, og
som ikke er oppkommet i noe menneskets hjerte, hva Gud har beredt dem som
elsker ham. 1 Kor. 2, 9. Heller ikke kan det tilfulle forklares, hva for straff, pine og kval i
Helvete, der venter alle dem som forakter Gud og Hans nådes Ord, og lever et
ubotferdig og syndig liv, som vantroen er årsak i, og fra den utspringer
alle synder. Dets straff, som ovenfor nevnt, skriver ap. Paulus om i 2 Tes.
1, 8-10: ”— i flammende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner
Gud, og over dem som ikke er lydige mot vår Herres Jesu Kristi evangelium,
disse skal lide straff, en evig fortapelse, borte fra Herrens åsyn og fra
hans makts herlighet, når han kommer på hin dag for å forherliges i sine
hellige og i alle dem som tror. Skal det gå oss godt for tid og evighet,
da må vi følge Faderens dragelse til Sønnen. Har vi mistet dåpslivet
(dåpsnåden), må vi motta nådens kall og innbydelse til sann bot (en sann
omvendelse), så vi kan bli født på ny, som Jesus sa til Nikodemus - og ved
bønn og Guds Ords betraktning i forening med Åndens nådevirkninger få et nytt
sinn og et nytt hjerte. Hvis
denne forandring skjer med et menneske, så virker Guds Ånd en hellig frykt i
hjertet for å synde imot Gud og sin neste - og tillike en ny lyst i viljen og
en hjertelig lengsel etter å gjøre Guds hellige vilje, som er vår
helliggjørelse. - Da blir vi også delaktige i den store glede som englene
sang så forunderlig om hin Julenatt over Betlehem hvor Jesus var født: Ære
være Gud i det høyeste, og fred på jorden, (og) i mennesker hans
velbehag! Denne englesang om Jesu velsignede
fødsel, som er det glade budskap, er meget gledelig og trosstyrkende
for Guds barn. Det gir også kraft og frimodighet til å forsake Djevelen og
alle hans gjerninger og alt hans vesen - og å tro på Gud Fader, Guds Sønn og
Gud Den Hellig Ånd. Denne forsakelse
og tro i forening med bønn, Ordets betraktning og Åndens nådevirkninger
i hjertet, må vedbli inntil vi lukker våre øyne i døden. – Vær tro inntil
døden, si vil jeg gi deg livsens krone, Åp. 2.
10. Det ser så alvorlig ut i vår tid;
og når vi prøver det som skjer etter Guds Ord, så nærmer vi oss sikkert fort
til Jesu gjenkomst til dom - og om denne tid sier Jesus i Luk. 18, 8: --- Dog,
når Menneskesønnen kommer, mon han skal finne troen på jorden? Så nå
trenger vi enda mer enn profeten Jeremias å si: Gid mitt hode var vann, og
mitt øye en tårekilde! Da ville jeg dag og natt
gråte over de drepte blant mitt folk.
For den gamle gode og enfoldige kristendom om synd og nåde, Lov og Evangelium,
og våre anerkjente kirkefedres tro og lære, synes å holde på å forsvinne fra
jorden. Måtte den gode Gud i nåde forbarme sig over oss, så ikke det som
Jesus sier i Mat. 6, 23 måtte ramme oss: Men er ditt øye er ondt, blir
hele ditt legeme mørkt. Dersom da det lys som er i deg er mørke, hvor stort
blir da mørket. Å gode Gud,
vil du i nåde hjelpe oss til å gi akt på lyset, og det er alene å finne i
samfunn og forening med Jesus Kristus, som er det sanne lys. Om dette lys
skriver ap. Johannes i sitt Evangelium 1. kp som
alle med sukk og bønn skulle lese. Hvis dette lys får skinne i våre hjerter
og vi følger Hans kallende og oppdragende nåde, så vil Han berede oss for
Himmelen og den evige lykke og salighet på den nye jord, hvor rettferdighet
bor. - Men hvis vi motstår lyset og forakter Ham, den gode Hyrde, som går
omkring og leter etter de fortapte får og banker på våre hjerters dører og
sier: Min sønn og min datter giv mig ditt hjerte – se da vil den samme dom
ramme oss som Jødene har fått erfare - fordi vi ikke kjenner vår besøkelses
tid. Slutten på det hele, etter at
alt er hørt, er dette: Frykt Gud
og hold hans bud! For det bør hvert menneske gjøre. For hver gjerning
vil Gud føre frem for dommen, over alt det som er
skjult, enten det er godt eller ondt. Prek. 12. Så må jeg bed ydmykt, om
overbærenhet med feil og mangler og ønsker det må tas opp i beste mening, som
vi har 1ært i vår barnelærdom. Så ønsker jeg alle bladets lesere og
alle kjære venner i vårt land, en gledelig og velsignet Julehøytid og et
godt, velsignet og fruktbringende nytt år, i det hellige og dyrebare Jesu
navn. Eders hengivne og til forbønn
trengende medstrider for Livets Krone
Sveinung Sannesmoen. |