Hva Bibelen og Luther sier om Sodomas synd.

Fra Luthers utleggelse av 1. Mosebok.

Men Sodomas menn var onde og syndet grovt mot Herren. 1 Mos. 13, 13.

Å, hvilken skjønn lovprisning er da dette for et så edelt og velsignet land! Moses kalte det nå et Guds paradis og sammenlignet det med Egyptens land. Men hva for folk er det som bor i det? Onde skjelmer og store syndere. Slik bor djevelens barn i Guds paradis, og på de beste og feteste steder av hele jordens krets bor de aller verste og skjendigste mennesker.

Men hvorfor det? For at vi skulle lære at Gud har det viset, at Han gjør og gir de verste mennesker det aller beste. Dette er nettopp den aller verste forargelse som også bekymrer de helliges tålmodighet og for ikke å tale om de verdsligvise og fariseernes bekymring. Derfor sier Sal. 73, 3 – 6: For jeg er nidkjær på de galne, da jeg måtte se at det gikk de ugudelige vel. For det finnes ingen bånd inntil deres død, og deres styrke er vel ved makt. De har ikke møye som (et annet) menneske, og de blir ikke plaget som (andre) mennesker. Derfor har hovmodet prydet dem, vold dekker dem som et kledebon. osv. Og v. 14: fordi jeg er plaget den hele dag og tuktet hver morgen. ---

Før de ennå hadde lagt seg, kom byens folk, mennene i Sodoma, unge og gamle, hele folket fra alle kanter og omringet huset. De ropte på Lot og sa til ham: Hvor er de menn som kom til deg i natt? Før dem ut til oss så vi kan ha omgang med dem. 1 Mos. 19, 4 – 5.

Moses fortsetter med beskrivelsen av denne gruelige synd. Jeg liker ikke å behandle denne tekst, fordi Tyskernes ører ennå er uskyldige og rene for denne avskyelige og skrekkelige synd. For selv om også denne skjensel, likesom andre synder, ved ugudelige krigsknekter og utuktige kjøpmenn er brakt til disse land, så må det likevel skje hemmelig, for at ikke andre skulle erfare så mye om det, og Karthäusermunkene (som man på grunn av dette skal være vred på), er de første som har brakt denne gruelige skjensel fra de italienske klostre til Tyskland. Så vel og priselig har de studert og gått i lære i Rom. - -

Italienerne og dernest noen domsherrer i Tyskland, var de første som hadde lært, at horeri ikke kunne være synd hos personer som var frie og ikke bundne til andre, men at det var en naturens trang, som måtte ha sitt løp. Dette ville vi forskåne uskyldige hjerter for å høre. For jeg taler ikke så gjerne om dette, men allikevel må vi vokte oss for, at ikke en ved slik forargelig tale forfører og forderver den uforstandige ungdom som er tilbøyelig til synd. For hvor man lærer og lever slik og synder og laster blir til dagelig vane, der kan man som Seneca sier, verken råde eller hjelpe, men betrakter i ap. Paulus’ ord og dømmer etter det i slike ting. Han sier i Heb. 13, 4: Horkarler og ekteskapsbrytere skal Gud dømme. Likeså i 1 Kor. 6, 9 - 10: Far ikke vill! Verken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, - - skal arve Guds rike. Og Heb. 12, 14: Uten hellighet skal ingen se Herren.