Evangeliske
levnetsregler Av. Hans N. Hauge. Siste del. 3. Betrakt flittig hva kjærlighet den Herre Jesus
Kristus har hatt til deg, idet han har latt seg så elendig martre og pine i stedet
for deg, og be Ham at han vil gi deg kraft til å elske Ham hjertelig igjen. –
For der ligger mest makt på Jesu kjærlighet – hvor denne er, der kan en
overvinne allting – og hvor den mangler, der er ingen sann gudsfrykt. Derfor,
når du en gang merker en gnist av Jesu kjærlighet i ditt hjerte, så la den
aldri slukkes ut, men bli ved i bønnen og den Herre Jesu stadige erindring,
så skal den brenne alltid klarere og fortære i deg hva som er imot den Herre
Jesus. – Det er de umyndiges største visdom
å akte Kristi kjærlighet høyere enn å vite alle ting, og å henge som en kysk
og kjær brud ved sjelebrudgommen Kristus Jesus. Derfor merk dette vel, og la
det være dypt innskrevet i ditt hjerte, at du henger ved Kristus i sann
kjærlighet og øv deg stadig i den, så skal du vokse som et palmetre. 4. Mange ville vel være sanne
kristne og er overbevist av sannheten, men de har ingen lyst til en sann
forsakelse, kan derfor ikke tåle å bli foraktet og spottet. Denne verdens
ting har for stor plass i hjertet. Slike lærer stadig og kommer aldri til
sannhets erkjennelse. Tenk derfor alltid over hva Kristus sier. Luk. 14, 33:
Den som ikke forsaker alt det han har, kan ikke være min disippel. Når du
merker at ditt hjerte ennå med kjærlighet henger for mye ved dette eller hint,
så vend deg straks i bønnen til Gud, og bed Ham om at Han vil gjøre hjertet
ditt fritt fra dette. Gi deg i en vennlig hjertets samtale med din Frelser,
og kjemp med Ham i kjærligheten, inntil ditt hjerte gir seg tilfreds og du
har oppofret deg Ham alene til eiendom. Ingen kan fornekte seg selv av egen
kraft. Men når Kristi kjærlighet utøses i vårt hjerte, så akter man allting
for skade og for skarn, på det en kun kan vinne Kristus. – Verden berømmer
seg også av å ha Kristus kjær, men det er en hore-kjærlighet – de elsker i
tillegg penger og gods, ære og vellyst, men ved Kristus selv har de liten
glede. 5. Vis deg mot Gud som et ærbødig
og lydig barn – mot deg selv og dine feil vær en streng dommer, idet du ikke
unnskylder eller smykker, men gjerne bekjenner dem og ber Gud om forlatelse. 6. Har Gud lagt en god grunn i
ditt hjerte, så skam deg ikke ved å bekjenne det fritt ut. Så skal din
Frelser, som du tjener, heller ikke skamme seg ved deg, men høyt ære deg for
sin himmelske Fader og alle hellige engler som sin tro tjener (tjenerinne).
Fryd deg, når verden ikke ærer deg mer og holder deg for dårlig, skinnhellig
og hykkelsk og taler alt ondt om deg. Vik derfor ikke et
hårsbredd, Gud kjenner ditt hjerte og hvorledes du mener det med ham, og skal
forfremme deg som sin elskede sønn (datter) til herligheten, men straffe
verden tilbørlig. – Å hvilken en stor salighet er
det, at en blir verdig til å lide noe for Kristi navns skyld! 7. Vær en predikant i ditt hus, i
det du lyser for alle dine med lærdom og levnet, uten å opphøye deg selv ved
det. Vis dem uavlatelig på den rette vei. Syng og be med dem, såfremt Gud gir
deg krefter til det, og be Gud at Han vil selv lede
alles hjerter til seg. La i deg finnes et godt forbilde, som de alle kan
etterfølge i ydmykhet, saktmodighet, hjertelig forbarmelse, tålmodighet og
vennlighet – så skal Gud gi velsignelse til å vinne dem. 8. Hvor som helst Gud viser deg en
anledning til å vise kjærlighet mot fattige, syke og nødlidende, da la den
ikke gå forbi. For den som lever i kjærlighet, han lever i Gud. Og det er
Kristi rette sinn, når det er den søteste mat for en å gjøre andre godt. 9. Selv om du ikke alltid kan
finne trøst og glede i ditt hjerte, så forurolige deg ikke for det, men vær
tålmodig og vent på Herren. Gud skal nok til rette tid gjøre deg glad igjen,
følelsen er ikke avgjørende, Gud ser på hjertet. 10. Avdø daglig deg selv og dine
feil, så skal du leve i Gud. Ditt legeme underkast sjelen, og sjelen
underkast Gud. Atskill deg fra verden så mye som mulig, og gi deg hen til
Herrens tjeneste. Jo mer du avsondrer deg fra verden, jo behageligere er du
for Gud. 11. La ulykken ikke forskrekke
deg, ikke heller lykken gjøre deg hovmodig. Hold fast ved tålmodighet i
sykdom og smerte og sukk til Gud om beskyttelse i det. Og tenk, at denne tids
lidelse er ikke den herlighet verd, som skal åpenbares på oss. 12. Døm ikke noen lettferdig, for
en dømmer hundre ganger og treffer det neppe rett en gang. Hva du ikke
begriper eller forstår, overlat det til Gud, han som gir de enfoldige
forstand. Salig er du dersom du går frem på denne vei. Altså, å kristne menneske! Fly
satans rike, som antikristen, babel, den gamle fødsel eller kjødet, det vil
si: hedenskap og til slutt evig bedrøvelse er i. – Men søk Guds Rike, som Kristus,
Bibel, ny fødsel og ånd, det vil si: kristendom – og til slutt evig liv er i.
– Be derfor om Den Hellige Ånd, så skal dere få – søk Guds Rike, så skal dere
finne det – bank på livets dør, så skal det lukkes opp for dere. Herre Jesus! Du som er veien,
sannheten og livet, vis hver den som leser dette, den rette vei. Så at han må
vandre i din sannhet, og bli oppholdt til det evige liv. Amen. Så lenge du vil ikke Avstå fra
syndens strikke I hjerte, sjel og sinn, Så lenge
kan jeg ikke, Deg fri fra Satans strikke, Det er
meg en umulig ting. Men vil det deg behage All syndens
lyst forsake I åndens rene sinn, Da går jeg deg
i møte, Å lokke og å føde Den sjel som
daglig trenger inn. Vær trofast i det lille, Gjør ei
forsettlig ille, Men følg din Frelser kjær. Vil du
årvåken være, Og Gud i troen ære, Da Himlen for deg åpen er. Da skal du se og kjenne, Når
nådens tid har ende, Hvor søt en Gud jeg er. Tro våk og
be i tiden, Så skal du evig siden I Himlen være med meg der.
|