Gud selv taler med oss ved sitt ord Martin
Luther Når
dette er sant at Gud taler med oss ved den hellige Skrift, og du likevel
tviler på Hans tale, så må du i ditt hjerte holde Ham for en løgner, som
taler noe uten å holde det. Men tro at
Han er den høyeste guddommelige Majestet!
Når Han lukker opp munnen, så utøser Han over hele verden sine
Ord. I Mos. 1, og Sal. 33, 9 blir det
sagt: Når Han taler, så skjer der, når Han byder, så står det der. Derfor skal man fremfor allting dra
en bestemt grense mellom Guds Ord og menneske ord. Et menneskes ord er en
ringe lyd, som farer bort gjennom luften og snart forgår: men Guds Ord er større
enn Himmel og jord, enn død og helvete; for det er en Guds kraft og blir
evinnelig. Er det nå Guds Ord, så skal man derfor holde og tro det, at Gud selv
taler med oss, da vil man gjerne lære det. David har sett og trodd slik, for
han sier i salmen: ”Gud taler i sin helligdom, derover fryder jeg
meg.” Imidlertid skulle vi også fryde oss, men slik glede blir oss vel
mang en gang forbitret, likesom og David måtte utstå
mange slags anfektelser av mord, ekteskapsbrudd og forjagelse, på det han
skulle vandre og bli 1 Herrens frykt.
Derfor sier han og, Sal. 2, 11: ” Tjen Herren med frykt, og fryd
eder med beven.” Dette prøver noen
å rime sammen for meg: å fryde seg og likevel føle beven. Min lille sønn Hans
kan gjøre det mot meg, men jeg kan ikke gjøre det imot Gud. For når jeg
sitter og skriver eller foretar noe annet, så gir han seg gjerne til å synge
en liten sang; når han gjør noe for sterkt for meg og jeg tar ham fatt for
det, da synger han allikevel friskt vekk, men noe mer hemmelig og likesom med
angst og forsiktighet. Slik vil Gud og at vi alltid skulle være glade, men
likevel med frykt og ærbødighet mot Ham. |