Gud selv taler med oss ved sitt ord

Martin Luther

Når dette er sant at Gud taler med oss ved den hellige Skrift, og du likevel tviler på Hans tale, så må du i ditt hjerte holde Ham for en løgner, som taler noe uten å holde det. Men tro at Han er den høyeste guddommelige Majestet! Når Han lukker opp munnen, så utøser Han over hele verden sine Ord. I Mos. 1, og Sal. 33, 9 blir det sagt: Når Han taler, så skjer der, når Han byder, så står det der.

Derfor skal man fremfor allting dra en bestemt grense mellom Guds Ord og menneske ord. Et menneskes ord er en ringe lyd, som farer bort gjennom luften og snart forgår: men Guds Ord er større enn Himmel og jord, enn død og helvete; for det er en Guds kraft og blir evinnelig. Er det nå Guds Ord, så skal man derfor holde og tro det, at Gud selv taler med oss, da vil man gjerne lære det. David har sett og trodd slik, for han sier i salmen: ”Gud taler i sin helligdom, derover fryder jeg meg.” Imidlertid skulle vi også fryde oss, men slik glede blir oss vel mang en gang forbitret, likesom og David måtte utstå mange slags anfektelser av mord, ekteskapsbrudd og forjagelse, på det han skulle vandre og bli 1 Herrens frykt. Derfor sier han og, Sal. 2, 11: ” Tjen Herren med frykt, og fryd eder med beven.” Dette prøver noen å rime sammen for meg: å fryde seg og likevel føle beven. Min lille sønn Hans kan gjøre det mot meg, men jeg kan ikke gjøre det imot Gud. For når jeg sitter og skriver eller foretar noe annet, så gir han seg gjerne til å synge en liten sang; når han gjør noe for sterkt for meg og jeg tar ham fatt for det, da synger han allikevel friskt vekk, men noe mer hemmelig og likesom med angst og forsiktighet. Slik vil Gud og at vi alltid skulle være glade, men likevel med frykt og ærbødighet mot Ham.