|
Mørke hviler over jorden! Salme av Artur Fjellheim fra
hans første kristentid. Tone:
Min Jesus mitt livs livsaligste brønn. Se mørket det skjuler all jorden nu hel. Og
høsten seg nærmer da hver får sin del.
Fra
hopen, så er nu tidernes art. Der
spottes, fornektes, nu all åpenbart! Se
lærde i spissen her foran nu går De
unge forføres fra skolenes år De
nekter vår Herre som Gud kunne være O
Herre forbarm deg dog over enhver Akk,
flytt ikke lyset, jeg beder især. Som
skriftlærde fordum Messias ei fant. Uaktet
Vår Herre dem satt midt iblandt Så
blinde de er dog nu også dessverre. Fornuftens
gudinne hun setter seg ned Vil
ikke tro annet enn blotte begrep! De
stakkars studenter nu opplæres skal For
siden å være blant hyrdenes tall Hva
kan vi forvente av det de innhente De
kan ikke føde og vokte Guds hjord Men
sjelene drepe, akk – fryktelig mord. Her
driver så mange med strømmen av sted I
blindhet de følger, enskjønt de ei vet Hva
Bibelen sier, i den de ei kikker De
lever for dagen, og metter sitt kjød Fornekter
Vår Herre, Hans blod og Hans død. Den
tid var dog ille da Luther fremkom Ja
synd og villfarelse var det i flom Men
ei som for tiden, da stor eller liten I
frekkhet og spott synes vandre her frem O
– Gud – kan omvendelse ennå gis dem? Ei
heller da Hauge fremstod var det så I
overtro mange med prestene lå Som
Linderoth spået, slik har det og gået Forførelsens
floder de går over land Og
vantroen vokser hos kvinne og mann! De
hørendes antall de blir nu så få Og
Guds Ord foraktes av store og små Se
gamle bortfaller og de unge av alder Ei
ulykke skrekker, men sikker man er. Betenk
det nu venner, at enden er nær! Den
sannhet vil tale, han aktes nok ei I
ørknen tale omvendelsens vei Den
eldgamle vare, man bort lader fare Utvelger
i hope som ørene klør Og
lever så sikkert helt inntil man dør. Og
djevelens vrede, den er nu så stor Han
fange vil alle om mulig på jord O
– levende klippe, min Jesus ei slippe De
lam og de får du har ført på din sti Redd
dem og la dem i Ordet forbli! |
