Om den underfulle hemmelighet,

at Guds Sønn er blitt menneske.

Fra J. Arndts Den Sanne Kristendom 5. bok 3.part 2kp.

Del 4.

§16. 4) Hvor ypperlig, høy og stor er ikke den opphøyelse og forklarelse, at den Herre Kristus, etter å ha vært oppstått fra de døde, har vunnet seier over synden, døden, djevelen og helvete og tilveiebrakt og skjenket oss seieren, til et utvilsomt vitnesbyrd om at Han har tilintetgjort synd og overvunnet djevelen, som hadde dødens makt og velde, ja også har oppslukt døden til seier, Heb. 2, 14; 1 Kor. 15, 54.

5) Hvor uutsigelig stor er ikke Hans opphøyelse, at Han er faret til Himmelen og har triumfert over sine fiender, hvilke Han har ført fangen og nedlagt og avkledd all makt og velde! Kol. 2, 15.

6) Hvilken Majestet ser en ikke i Hans opphøyelse, nemlig idet Han sitter hos Gud Faders høyre hånd, som er Kraftens høyre hånd, nemlig en herskermakt og regjering over alle synlige og usynlige skapninger, som Paulus vitner, Ef. 1, 20 – 21: Faderen oppreiste Kristus fra de døde og satte Ham hos sin høyre hånd i Himlene, langt over alt fyrstedømme, myndighet, makt, herredømme og alt navn, som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den tilkommende. Om denne høyhet over alle usynlige skapninger, sier den hellige apostel i 1 Pet. 3, 22: som, etter at han er faret til himmelen, er ved Guds høyre hånd, så engler og makter og krefter er ham underlagt. Om de synlige skapninger vitner Sal. 8, 7. Apostelen forklarer det i brevet til Heb. 2, 8 ved at Faderen har lagt alle ting under Hans føtter. Derfor er ikke noe unntatt, som jo er Ham underlagt. Det er den Herre, som har befestet sin trone i Himmelen, hvis kongelige makt strekker seg over alle skapninger. Det er den Herre over alle Herrer, som har lagt alle sine fiende til skammel for sine føtter, Sal. 110, 1.

§17. 7) Hvor herlig er ikke den opphøyelse, at Faderen har satt ham til hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, hans fylde, som fyller alt i alle. Ef. 1, 22 – 23. For Han hersker ved sin Faders høyer hånd, så at Han er sitt legemes fylde og at Han nærværende virker i sine lemmer alt hva som hører til det åndelige liv, til salighet og til det evige liv, nemlig tro, kjærlighet, håp, andakt, gudelige tanker og sukk, ydmykhet, påkallelse, tålmodighet, styrke, frykt, fred, glede, standhaftighet, seier, trøst, lys, visdom og lærdom. Han som er profetenes lys, predikantenes tale, lærernes opplysning, apostlenes seier og martyrenes krone. Alt dette forretter Han som Hode, ved sin Ånd og inngyter sine lemmer all sin fylde ved sin hellige salvelse, som vår Yppersteprest ved den åndelige virkning, som vår Konge, innsatt av Faderen over Sion, sitt hellige berg. Sal. 2, 6.

8) Hvilken herlighet er det ikke i denne opphøyelse, at Han har utøst sin Hellige Ånd over apostlene! For etter at han er opphøyet ved Guds høyre hånd og har mottatt Den Hellige Ånds forjettelse av Faderen, utgjøt han dette som I nå ser og hører, sier den hellige apostel, Ap. Gj. 2, 33.

9) Hvor høy er ikke den opphøyelse, at Menneskesønnen er satt ved Majestetens høyre hånd og på herlighetens trone og blir tilbedt av englene, den himmelske hærskare, de jordiske og de underjordiske, fordi Faderen har skjenket ham det navn som er over alt navn, så at i navnet Jesus skal hvert kne bøye seg, deres i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. Som Paulus sier i Fil. 2, 9 – 11. Derfor hørte apostelen mange tusen ganger tusen, som sa med høy røst: Lammet som er slaktet, er verdig til å motta makt og rikdom og visdom og styrke og pris og ære og velsignelse! Og hver skapning som er i Himmelen på jorden under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Han som sitter på tronen, og Lammet (tilkommer) velsignelsen og prisen og æren og kraften i all evighet. Åp. 5, 12 – 13.

§ 18. 10) Hvilket velde og hvilken makt er det ikke, at Han skal ha forsetet og være den øverste Dommer på den alminnelige Dommens Dag! For Han er av Faderen sendt og innsatt til de levende og dødes Dommer. Derfor skal Menneskesønnen komme og sitte på sin herlighets trone, Mat. 25, 31, og skal sees av hver mann i menneskelig skikkelse, som alle menneskers Dommer, fordi Han er Menneskesønnen, og hvert øye skal se Ham og hvem de har gjennomstunget, Åp. 1, 7.

11) Hvilken herlighet er det ikke, at Han er satt til Herre over levende og døde, at Han med sin røst skal vekke opp de døde og kalle dem frem av gravene og i et øyeblikk forklare dem som tilhører Ham! Den, som har denne tro, han er ikke mer underkastet synden, forbannelsen, Guds vrede, døden, djevelen og verden. For den Herre Kristus er sendt av Faderen, for å kunngjøre et godt budskap for de saktmodige, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne. Es. 61, 1. Denne tro overvinner verden. 1 Joh. 5, 4, og trår under føttene alt det som opphøyer seg mot Kristus, eller gjør seg lik med Herren eller søker salighet uten Kristus eller setter selv noe til det som hører til saligheten. For der er slett ikke salighet i noen annen, der er heller ikke et annet navn under himmelen, gitt blant menneske, ved hvilket det bør oss å bli salige. Ap. Gj. 4, 12. Han alene har Faderen sendt, ham alene har Han salvet til å være Konge, vårt Hode og vår Salighet. Derfor kjenner den sanne tro ingen annen Frelser enn Guds enbårne Sønn, Jesus Kristus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning. 1 Kor. 1, 30. Derfor er Han alene vår salighet, den sanne Gud og det evige liv.

19. Dette er vår tros herlighet og triumf. Å Jesus, vår kjærlighet, vårt ønske, alt det godes opprinnelse, salighetens kilde, barmhjertighetens strøm, nådens trone, vår tilflukt, vårt lys, våre sjelers ro, vår salighet og vårt evige liv. Lover Herren, alle hans engler, love ham, sol og måne, love ham, alle I lysende stjerner! Sal. 148, 2 – 3. Lover Herren, alle hans hærskarer, i hans tjenere som gjør hans vilje! Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel lov Herren! Sal. 103, 21 – 22. Og alle troende sjeler love vår Herre Jesus Kristus i all evighet! Amen.