Barmhjertighet 4. Søndag etter Trefoldighet. Luk. 6, 36 – 42. Derfor, vær
barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig, og døm ikke, så skal også I
ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder
forlates. Gi, så skal eder gis: et godt, stappet, rystet, overfylt mål skal
de gi i eders fang; for med det mål I måler med, skal eder måles igjen. Men han
sa også en lignelse til dem: Mon en blind kan vise en blind veien? Vil de ikke begge falle i grøften? En disippel er
ikke over sin mester, men hver som er fullkommen, skal være som sin mester.
Og hvorfor ser du splinten som er i din brors øye, men bjelken i ditt eget
øye akter du ikke på? Hvorledes kan du si til din bror: Kom, bror, jeg vil
dra ut splinten som er i ditt øye, du som ikke selv ser bjelken i ditt øye?
Du hykler, dra først bjelken ut av ditt øye, og da kan du se å dra ut
splinten som er i din brors øye. Det første du og jeg må erkjenne overfor denne
tekst, er: Vi er alle skyldige! For det står i Guds Ord: Alle har syndet og fattes Guds ære! Rom. 3, 23. Vi fór alle vill
som får, og vendte oss hver til sin vei! Es. 53, 6. Så vår ros er
utestengt! Rom. 3, 27. Vær da
barmhjertig! Vær først og fremst barmhjertig mot deg selv, påfør deg ikke
Guds dom ved ubarmhjertighet mot din neste. Mange er så ubarmhjertige mot seg
selv at de unner ikke sin neste noe godt! Husk at den som gir, han skal gis,
slik som vi leste i denne tekst. Mange er ubarmhjertig mot Guds Ord, de
skyver det fra seg, gir ikke rom i hjertet for det, lar ikke Ordet få danne
og skape noe nytt i hjertet. Denne ubarmhjertighet rammer også Frelseren som
selv er Ordet! Vær barmhjertige som eders Himmelske Fader er
barmhjertig, for Han lar sin nådesol gå opp over
onde og gode. De onde til dom om de ikke omvender seg ved denne nåde, de gode
til evig velsignelse! Vær derfor barmhjertig mot deg selv så du ikke styrter
din dyrekjøpte sjel i fortapelse. La ikke noen synd få rom i hjerte! La ikke
noen ond tanke få rom i hjertet! La ikke noe havesyke få rom i hjertet. La
ikke noen horaktig lyst få rom i hjertet! La ikke
hatet få rom i hjertet, hverken mot deg selv eller andre! Vi skal hate synden
og all vranglære, all hån og forakt mot Gud og Hans Ord! Men hat ikke noen av
misunnelse, hevngjerrighet, ond lyst eller annet som ikke Gud har befalt i
sitt Ord. Det er godt at vi er hjelpsomme og vennlige mot vår
neste, men når vi ber om å få ta splinten ut av hans øye og vi har selv en
bjelke i vårt eget, da har vi gått for langt, da er vi under Guds dom og
forbannelse. Nei, all vår gjerning må skje ved hjertets ransakelse og
helliggjørelse. Forsøm ikke de daglige andakter der hjertet blir lagt i Jesu
hender ved Den Hellige Ånds gave, denne Ånd som enda til ransaker dybdene i
Gud, 1 Kor. 2, 10, skulle Han ikke da kunne ransake våre hjerter? Prøv deg
ikke på noen som helst selvransakelse uten ved Den Hellige Ånd. Du vil bare
føre din sjel inn i selvbedrag og egenrettferdighet! Nei det er Guds Ord som
må ransake ditt og mitt hjerte og det må skje ved Den Hellige Ånd. Dette er
en renselsesprosses som må skje uavlatelig, så ikke noen synd får rom i
hjertet, slik at vår seierspris som ligger henlagt i Himmelen for alle dem
som elsker Jesu Kristi åpenbarelse, går tapt! Går
den tapt da er alt evig fortapt, da har den uopprettelige skade skjedd som
ved den rike mann, som var så ubarmhjertig mot seg selv at han ikke unte Lasarus en brødskive og en dråpe vann, men fylte sitt
hjerte med jordisk gods og sin buk med alt det som denne verden kunne gi. Men
sin sjel unte han ikke noe godt, selv om han hver dag levde i herlighet og
glede, så var det en jordisk herlighet og glede. Luk. 16, 19. Han ble selv
ikke unt en dråpe vann i evigheters evighet i den største hete og pine,
selvforskyldt! Vær derfor
barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig! Han gav det kjæreste
Han eide, sin egen Sønn til vår frelse og vår synds forsoning! Han sparte
ikke noe for å gjøre oss salige. Når så Han har gjort så mye for oss, skulle
da vi være så fordømmende og nedsettende om andre mennesker og si: Du simple
menneske! Du er ikke verd denne gave for du er ikke rettferdig som jeg, for
jeg er ikke en røver, urettferdig, horkar, eller en synder som deg! Jeg
faster to ganger om uken, jeg gir tiende av alt det jeg eier! Luk. 18, 11 –
12. Hva
har du som du ikke har fått av Gud, kjære sjel! Hva har du å rose deg av? Vær
ikke så ubarmhjertig mot deg selv, men legg bort alt dette og forlat deg ene og
alen på Guds nåde og barmhjertighet. Da blir dine medtjener i dine øyne bedre
enn deg og du trenger deres hjelp for å få bjelken bort og ikke omvendt! Djevelens
snarer er synden og verden med dens farer! Du vet ikke av det før du sitter
fast i dem, så fly da fra disse og kjemp til det siste for ikke å miste kronen,
men vær tro inntil døden så vil Han Kronen deg gi og det evige livet! Amen.
Trygve E. Gjerde. |