Jesus gråt over byen

10. søndag etter trefoldighet

Luk. 19, 41 – 48.

Og da han kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: Om du dog også visste på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Derfor skal de dager komme over deg, da dine fiender skal kaste en voll opp omkring deg og inneslutte deg og trenge deg fra alle kanter, og jevne deg med jorden, og dine barn i deg, og ikke la sten (være tilbake) på sten i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid. Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der, og sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus; men I har gjort det til en røverhule. Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blant folket søkte å få tatt ham av dage. Og de fant ikke ut hva de skulle gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte ham.

Her forteller Evangelisten om hvorledes det gikk til da Jesus dro inn i Jerusalem for siste gang før sin lidelse og død på Golgata kors. Når det her står: Og da han kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: -- Så må vi forstå dette ut fra Jesu menneskelige natur, for etter sin guddommelige natur så er Han alle steds nærværende og ikke noe sted utelukt. Han kunne se Jerusalem og alle andre byer på samme tid både fjernt og nært. Han gråt over byen. Som sann Gud kunne Han ikke gråte for i Himmelen er ikke sorg, pine eller gråt. Men som sant menneske kunne Han gråte, ja Han gråt over Lasarus og de som ikke trodde at Han kunne vekke døde opp til liv. Men hvorledes skulle Han da på Dommens dag kunne vekke oss alle opp fra våre graver og føre alle mennesker frem for Dommen om Han ikke hadde denne makt å vekke de døde opp? Han er jo den som gir oss livet, allerede i unnfangelsen, ja alle mennesker Han ville skape og gi liv er oppførte i Guds Bok fra evighet av. Dette tall er nok helt forskjellig fra den offentlige folketelling. Derfor er det all grunn til at Jesus også gråter over byene i Norge i dag, ja snart over hvert eneste hus! Det var jo ikke over stein og leire (i dag stål og betong) at Jesus gråt, men over menneskesjelene!

Kjære sjel! Din og min sjel er som en liten by ved navn ”Menneskesjel”. Den må Jesus ”ri” inn i med sin nåde og gave! Menneskesjel er fra syndefallet av Guds fiende og må som enhver by erobres for at en ny hersker skal eie den og herske der. Ved syndefallet ble min og din sjel prisgitt djevelens vold. Han ble hersker der og oppfører seg som han eier byen. Men djevelen er ikke den egentlige eier, han bare later som! Jesus har kjøpt og betalt hver eneste sjel ved sitt blod og er den egentlige eier og skaper. Men så lenge han ikke får herske der, så står Han hjelpesløs til å frelse denne sjel. Han må innta byen, Han må ri inn der og drive ut djevelen ved sitt Ord og Ånd.

Han sier om Jerusalem: Om du visste på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Dette sier Han om hver eneste sjel som ligger i djevelens vold, og som Han ønsker å ri inn i og frelse og berge. Legg nøye merke til hva Han gjorde da Han red inn i byen! Han oppsøkte templet og lærte der, Han var der hver dag, men først måtte Han drive ut all ondskapen, for sannheten kan ikke bo sammen med løgnen og heller ikke lys med mørke. Det var ikke noe annet middel for å føre en fortapt synder fra mørke til lyset ved enn ved Guds Ord og Ånd. Det var Jesu lære! Slik vil Han også innta min og din sjel. Han renser vårt hjertes tempel og opplyser oss om sitt Ord og lære ved sin Hellige Ånd. Han gir lyst og trang til å drive oss inn i Ordet for at det skal skje noe nytt med Menneskesjel, denne dyrebare ”by” i Guds øyne.

Fienden ligger ikke på latsiden, djevelen har mange tjenere, det ser vi i dagens tekst. Yppersteprestene og de skriftlærde og de første (les sosialistene) blant folket søkte å få tatt Ham av dage. De ville hindre Guds verk. Disse kreftene kjenner vi både innen i oss og utenfra. Vi har alle en yppersteprest som heter ”egenvisdom” eller ”hovmodighet”, vi har alle en skriftlærd som heter ”selvklok” eller ”vitnok” og vi har alle en fremstående blant folket som heter ”selvros” eller egentlig sosialist (det å klare seg selv uten Guds hjelp). Disse er alle Guds fiender og baalsprofeter og de må alle hodekappes om vi skal nyte Guds fred som går over all vår forstand og er mektig til å bevare våre hjerter og tanker i Jesus Kristus. Fil. 4,7.

Men det blir kamp kjære venn. Det blir en så hard kamp at det står om liv og død, ikke det legemlige liv og død men det åndelige. Djevelen gir ikke frivillig slipp på sitt bytte. Han opplyser derfor professorer og teologer og andre kloke folk om fornuftige avveier fra Guds Ord, trekker kloke slutninger som jo må stemme, for det er jo slik og må forstås slik! Så setter de i gang med å forandre Guds Ord, våre salmebøker, liturgibøker, Fadervår og andre bønner. Gjør sannhet til løgn og løgn til sannhet. Disse har alltid nok å gjøre, for djevelen ligger ikke på latsiden. Han arbeider flittig på din og min fortapelse og likeså hans redskaper! Det skrekkelige er: Vi kan ikke redde oss selv! Vi må frelses! Vi må rykkes som en brann ut av ilden! Ja, vi kan i ettertid si: Herren dro meg og jeg lot meg drage!

Frelseren sa: Men nå er det skjult for dine øyne. Ja, det er sikkert. Menneskesjel ser ikke faren i sin uomvendte tilstand og djevelen, verden og kjødet, våre verste fiender, de er mestere i å skjule det for oss. Derfor, kjære sjel, må dette åpenbares! Ellers er det ganske klart hva som vil skje med Menneskesjel, den fortapte by, det vil komme dager over den der den vil bli tilintetgjort. Forherdelsens voller vil omgi den, og fienden vil inneslutte og trenge den fra alle kanter. Menneskesjel vil komme i en slik forherdet tilstand at Den Hellige Ånds flittige nådearbeide ingen virkning vil ha for å redde den fra evig fortapelse. Når sjelen blir innesperret i forherdelsen og alle fiender forsvarer denne tilstand, da er den i en forkommen og hjelpeløs tilstand. Derfor heter det: I dag om du hører Åndens røst, da forherd ikke ditt hjerte, men omvend deg så husvalelses tider kan komme fra Herrens åsyn. Amen.

Trygve Einar Gjerde.