Elling Eielsen Fra: Den Kristelige Lægmand. Fra
legfolkets rike drog Eielsen ut og havnet hos oss her i vesten. Han
kom med godt budskap fra Herren sin Gud, han vitnet for legmann og presten. Hans
tale var yndig og krydret med salt, hans
mål var kun ett: Å oppbygge. Men
ofte når denne Guds mann hadde talt, man
så blot en legfolkets skygge Vår
Elling var ydmyk, men mandig og sterk, og tordnet så nordmenn de bevet. For
ham var det fremme Guds menighets verk – løs folket fra syndelivs
strevet. Han
våget sin helse, sin kraft og sin stand, redd
dem, som føres hen til døden. På
møtene våknet kvinne og mann og kjente gudsstraffen for
døden. For
aldri i landet lød sterkere ord enn
Ellings når han ledet møtet. Og
enkel han stod der ved jordhyttens bord og
talte av Guds Ånd oppglødet. I
hjertet kjentes sting og rop etter Gud, hva skal dog vi syndere gjøre? Søk
Herren, sa Elling, - fra Sodoma fly ut, bøy
øret til Skriften å høre. Hans
myndighets ord hos folket slo an; men menighets engler de klaget. Han
er bare en legmann langt under vår stand, vi tåler ei legpresteslaget. La
ham ordinere, det hjelper vel litt, - men
akk, det ble verre og verre. Til
sist ble der raset mot Elling så stridt, man ville hans vitnetrang sperre. Nå
hedrer vi Elling og roser hans dåd, vi minnes med festdag hans virke. Og
hva han utførte med tåresæds gråt, det vokser nå skjønt i vår kirke. Om
legfolk og prester man krangler ei mer, ”den
høye og lavkirkelig heder.” Vi
nå på hverandre i kjærlighet ser og sammen i kirkene beder. Så
takker vi Herren for alt som ble gjort ved
Elling og fint ham vil hedre. Og
det han har utført av åndsverk er stort blant dem som vi ærer som fedre. Guds
signing for dagen – vel møtt i Hans navn til
festlag om Eielsens minner. Så
stevner vi fremad mot Guds kirkes havn og
Eielsens krone gjenfinner. Minneapolis
30. juli 1933
O. A. Audal |
|