Elling Eielsen

Fra: Den Kristelige Lægmand.

 

Fra legfolkets rike drog Eielsen ut

og havnet hos oss her i vesten.

Han kom med godt budskap fra Herren sin Gud,

han vitnet for legmann og presten.

Hans tale var yndig og krydret med salt,

hans mål var kun ett: Å oppbygge.

Men ofte når denne Guds mann hadde talt,

man så blot en legfolkets skygge

 

Vår Elling var ydmyk, men mandig og sterk,

og tordnet så nordmenn de bevet.

For ham var det fremme Guds menighets verk –

løs folket fra syndelivs strevet.

Han våget sin helse, sin kraft og sin stand,

redd dem, som føres hen til døden.

På møtene våknet kvinne og mann

og kjente gudsstraffen for døden.

 

For aldri i landet lød sterkere ord

enn Ellings når han ledet møtet.

Og enkel han stod der ved jordhyttens bord

og talte av Guds Ånd oppglødet.

I hjertet kjentes sting og rop etter Gud,

hva skal dog vi syndere gjøre?

Søk Herren, sa Elling, - fra Sodoma fly ut,

bøy øret til Skriften å høre.

 

Hans myndighets ord hos folket slo an;

men menighets engler de klaget.

Han er bare en legmann langt under vår stand,

vi tåler ei legpresteslaget.

La ham ordinere, det hjelper vel litt, -

men akk, det ble verre og verre.

Til sist ble der raset mot Elling så stridt,

man ville hans vitnetrang sperre.

 

Nå hedrer vi Elling og roser hans dåd,

vi minnes med festdag hans virke.

Og hva han utførte med tåresæds gråt,

det vokser nå skjønt i vår kirke.

Om legfolk og prester man krangler ei mer,

”den høye og lavkirkelig heder.”

Vi nå på hverandre i kjærlighet ser

og sammen i kirkene beder.

 

Så takker vi Herren for alt som ble gjort

ved Elling og fint ham vil hedre.

Og det han har utført av åndsverk er stort

blant dem som vi ærer som fedre.

Guds signing for dagen – vel møtt i Hans navn

til festlag om Eielsens minner.

Så stevner vi fremad mot Guds kirkes havn

og Eielsens krone gjenfinner.

 

Minneapolis   30. juli  1933  O. A. Audal