Evangeliet på Alle Helgens dag

Fra Hans N. Hauges Postille.

Mat. 5, 4 - 12.

Og da han så folket, gikk han opp på berget; og da han hadde satt seg, gikk hans disipler til ham. Og han opplot sin munn, lærte dem og sa: Salige er de fattige i ånden; for himmerikets rike er deres. Salige er de som sørger; for de skal trøstes. Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet; for de skal mettes. Salige er de barmhjertige; for dem skal vises barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud. Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn. Salige er de som lider forfølgelse for rettferdighets skyld; for himmerikets rike er deres. Salige er I, når de spotter og forfølger eder og taler allslags ondt mot eder for min skyld, og lyver det. Gled og fryd eder! For eders lønn skal være stor i himlene; for således forfulgte de profetene før eder.

Når verdens herrer, fyrster og mektige gjør gjestebud, så byr de inn rike og mektige. Men Jesus byr selv og ber oss å innby de fattige og krøplinger, halte og blinde. Luk. 14, 13. Det er heller ikke til å undres over om verdens mennesker, som vil forlyste seg i alle kjødelige lyster og herligheter, at de ikke akter sin salighet eller sier, at den nye vin, nemlig den himmelske fryd er god og de vil ha den når de drikker den gamle, Luk. 5, 39, nemlig verdens vellyst og herlighet. Det kan og lett forstås hvorfor de fleste vil løpe den brede vei, for det skjer fordi de da kan trakte etter rikdom, pralerier og glede seg i overdådighet, ha ære og føle kjødets makelighet. De vil beholde alt det som er synlig eller sanselig, Rom. 8, 5 og derimot så få vil vandre den smale livsens vei og komme til det himmelske usynlige frydemåltid, hvor alle kjødelige lyster og begjæringer skal opphøre. For Jesus innbyr til sitt Rike de fattige i ånden og priser dem salig.

Det erfares óg at hva som er fullt, det kan ikke motta noe, og det som er tomt, det kan motta og romme hva det enn kan være. Slik og i det åndelige, dersom vårt hjerte er oppfylt av et, da kan det ikke motta det andre. Er vi oppfylte med troen om det himmelske gode, smaker Herrens fromhet, da akter vi ikke verdens rikdom og dens skatter, vi kan ikke motta dens forlystelser, men de er oss til stank og vemmelse, hat og avsky.

Derimot den som er oppfylt av det kjødelige sinn, har sin eiendom, rikdom og herlighet i verden, de kan ikke ha det i Kristus og Guds Rike. Det vil si: Da den første lære til Guds Rikes mottagelse å bli fattig, og dersom denne fattigdom bestod i verden, at de fattige som ikke hadde gods og rikdom, at de skulle bli salige og arve Guds Rike, så ble det enda mange. Ja når det kunne være nok til salighet, så man solgte og forødet sitt gods, og da være iblant de fattiges tall som hørte Guds Rike til, da ble det enda en del.

Men nå heter det: Salige er de fattige i ånden; for himmerikets rike er deres. Her heter det: De fattige i ånden, og dette er hovedsummen. For mange kan være ganske fattige på timelig rikdom, likevel er rike nok i syndige begjæringer, og den som har vilje og begjær til rikdom med lyst og kjærlighet, han er rik i ånden av det. For viljen er antatt i gjerningens sted. Så kan det og være med de som er betrodde og har timelig gods og likevel er fri fra det med sitt sinn og vilje og er fattige i sin ånd, for de har vendt seg fra verden. De tror verdens rikdom er forfengelig, når en har sin lyst og kjærlighet til den, og dette er det vi skulle legge oss etter, å rive oss løs fra alle syndige lyster, se hvor fattig den er som har sin eiendom her. Når han har forlatt verden, da eier han ikke så meget at han kan få en dråpe vann, eller en tjener som kunne bringe ham det, Luk. 16, 24, om han enn i verden hadde eid mange tusen.

Dersom vi får åpne øyner å se med, så må vi visstnok komme til å sørge. Dette er det andre salighets løfte: at de som sørger skal trøstes. Når vi sørger på grunn av at vi har gjort den kjære Gud imot, og har bedrøvelse etter Ham som gjør omvendelse til salighet, når da syndens byrde trykker, så blir vi saktmodige.

Det tredje tegn på salighets løfte er at Jesus sier: Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden. Alle de mennesker som er kjødelige arver ikke jorden, for jorden arver dem, fortærer deres legeme og gods, også deres sjel som har hatt sin føde i dette, de fortæres med evighets hunger og tørst, for helvete kan ikke mettes, Ord. 27, 20. Deres ånds uttørking blir evig. Men dersom vi er åndelige mennesker, da er vi kjøpt med Lammets blod, og er gjort til konger og prester, for å regjere over jorden. Åp. 5, 10. Da vi er Guds barn og har denne arv av Gud, som gir oss Himmel og jord til eiendoms bruk, for å anvende til Hans ære og vårt gagn.

På dette følger det fjerde salighets kjennetegn, nemlig: Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet; for de skal mettes. For når vi nå er betrodd så mye av Herren, og føler hvor urettferdig vi har vært i vår uigjenfødte tilstand, så blir det ved vår opplysning, tro og kjærlighets arbeide, å legge vinn på, med stor hunger og begjær, å gjøre oss venner ved den urettferdige mammon, og spørre Guds Rike og Hans rettferdighet hva vi skal gjøre. Hva som er behagelig for Gud, nemlig å bevise vår neste godt, som det femte salighets løftes ord stadfester, nemlig: Salige er de barmhjertige; for dem skal vises barmhjertighet. For da det er vår lyst å være barmhjertige likesom vår himmelske Far er barmhjertig, og vår mat som Kristus, å gjøre Faderens vilje. Joh. 4. Dette bevises ved at vi er rene av hjertet, for mange falske hyklere kan være som hine fariseere, utvortes ærbare, strenge og nidkjære mot andre, med å straffe og dømme og selv ofrer noe utvortes, men kjenner ikke hva det er, at Gud har behag i miskunnhet og ikke i offer. Mat. 12, 7. For barmhjertighet roser seg mot dommen. Jak. 2, 13.

Den som nå har Jesu kjærlige sinn, han oppfyller det sjette salighets løfte, nemlig: Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud. For Gud er hellig og ren, derfor byr Han oss ofte i sitt Ord, ja all Hans lære går ut på det, at vi skal være rene og hellige. Han sendte sin Sønn for å gi kraft til å fullbyrde, for at vi skulle komme i nåde med Gud og se Hans blide ansikt.

Til dette følger det sjuende salighets løfte, nemlig: Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn. At Guds barn avstår fra all strid og splid, søker fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte, 2 Tim. 2, 22, ja vil ha fred med alle mennesker, så vidt det står til oss, Rom. 12, 18, det skjer visst. Men når den onde ånd i sine redskaper, nemlig, verdens mennesker vil klandre eller forringe Guds gjerning, da må vi overbevise, straffe deres onde som vi ser de bedriver, hva enten de da vil lyde og avstå, eller la være, Esek. 2, 5. I tillegg priser vi Guds nåde mot oss, gjendriver fienden så nåden ikke blir gjort til intet, men kraftig lar den lyse i Ord og gjerning, så det viser seg at vi er Guds rettferdige, hellige og lysets barn og da oppfylles den åttende velmente salighets løfte, nemlig: Salige er de som lider forfølgelse for rettferdighets skyld; for himmerikets rike er deres. Salige er I, når de spotter og forfølger eder og taler allslags ondt mot eder for min skyld og lyver det. Gled og fryd eder! For eders lønn skal være stor i himlene; for således forfulgte de profetene før eder.

At forfølgelse kommer over den rettferdige, det skjer visst, for fordi han tror så taler han, og blir derfor svært plaget, som David sier i Sal. 116, 10. Men da en kristens store glede, at han er verdig til dette, når han finner det vitnesbyrd i sin sjel, at det er for rettferdighets skyld og lider bespottelse for Jesu navns skyld, i det han bekjenner Hans navn med Hans Ånd. Likevel så tar mange en falsk trøst i dette og mener de lider for Guds navns skyld, selv om de ikke er rettferdiggjorte ved troen, men følger deres egensindighet, søker ære eller bruker hat, ja og gjør det for et skjul og trøster seg ved det og gjør det ikke av kjærlighet til Gud for å utbre Hans ære og kunngjøre Hans navn hvor høyt det er. Es. 12, 3. La oss derfor rense vårt hjerte, føle vår avmakt og åndelige fattigdom, så vi ikke formår noe av oss selv, og derfor ikke tillegger oss noen ære selv, ikke lar noen synd oppfylle vår ånd, men at vi alltid kunne være tomme eller rene fra det onde, da fyller vår Herre oss opp med sine gode gaver. Amen.

Bønn.

Herre! Du oppfyller de rike med gode gaver, og de som er rike i synden og oppfylt med egen rettferdighet, de avviser du tomhendt. Opptenn du derfor i oss ditt lys, som skulle åpenbare vår fattigdom og elendighet. Vend da din nåde til oss og gi oss kraft, så vi måtte arbeide i vår salighets rikdom med frykt og beven, og i vår sorg over synden og hunger etter rettferdighet, så vi kunne husvales og mettes. Rens ut av våre hjerter alt hat og vrede, så vi kunne være rene av hjertet og komme i fred med deg og dine barn, bevis barmhjertighet mot fiender og venner, og om de onde vil spotte og forfølge oss, vi da kunne trøste oss ved dine salighets løfter, at du vil befri oss og storlig belønne i det evige liv alle de som her lider for ditt navns skyld. Amen.

Salig er de seg forbarme Over deres nestes nød,

Viser mildhet mot de arme, Beder for dem som Gud bød,

De som hjelper vel med råd Og når mulig er, med dåd,

Disse skal visst hjelpen sendes Og barmhjertighet tilvendes.