Saliggjørelsens Horn

1. søndag etter jul. Luk. 1, 68 – 75.

 

Lovet være Herren, Israels Gud, for han har besøkt og forløst sitt folk! Og han har oppreist oss et saliggjørelsens horn i Davids sin tjeners hus, slik som han talte ved sine hellige profeters munn fra fordums tid: Frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss, å gjøre barmhjertighet mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu, etter den ed han svor vår far Abraham: Å gi oss – når vi var forløst fra våre fienders hånd, - å tjene ham uten frykt, i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.

Sakarias sin lovsang er en velsignet tekst og du må gjerne lese de siste vers som omhandler døperen Johannes sitt virke for Herren.

Den Herre Jesus, verdens frelser, blir her kalt Saliggjørelsens Horn og det vitner om noe veldig stort som skulle skje. Vi kan lese om dette Horn i Sal. 132, 17- 18: Der vil jeg la Davids horn vokse opp, gjøre i stand en lampe for min salvede. Jeg vil kle hans fiender med skam, men over ham skal hans krone blomstre.   Og i 1 Sam. 2, 10 leser vi: Hver den som strider mot Herren, skal bli forferdet, han lar det tordne i himmelen over ham. Herren dømmer jordens ender. Han vil gi sin konge styrke og opphøye sin salvedes horn.

Da profeten Samuel salvet Saul og David til konger, så legger vi merke til noe underlig, for det står: Og Samuel tok en oljekrukke og helte den ut over hodet hans (Saul). Han kysset ham og sa: Nå har Herren salvet deg til fyrste over sin arv. 1 Sam. 10, 1, og videre kan vi lese om da David ble salvet til konge: Da tok Samuel oljehornet og salvet ham (David) midt iblant hans brødre. Og Herrens Ånd kom over David fra denne dagen og siden. 1 Sam. 16, 13.

Oljehornet og oljen betegner Guds allmakt, kjærlighet og visdom. Den Herre Jesus som er vårt Saliggjørelsens Horn har all makt i Himmel og på jord, Han er kjærlighetens fylde og all visdoms gave. Ja, Han er blitt oss visdom fra Gud, 1 Kor. 1, 30; Kol. 2, 3; Luk. 2, 40 og 52.

Vi har del i Saliggjørelsens Horn i og med den levende tro og det står om jomfru Maria da hun besøkte sin nære slektning Elisabeth: Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren. Luk. 1, 45.

Vi kjenner alle saligprisningene som Jesus regner opp for sine barn i teksten for Alle Helgens dag i Mat. 5, 1 – 12. Det store er at vi får del i denne salighet og saliggjørelse allerede her på jorden, det er ikke bare i Himmelen at denne salighet finnes, men vi har den i og med Den Hellige Ånds iboen i hjertet. Vi er allerede salige her! Vi er salvet ved troen i våre hjerter til konger og prester for vår Gud. 1 Pet. 2, 9; 2 Kor. 1, 21. Vi undres over så store ting, kan det være slik? Ja, det er slik! Barnet i krybben er pantet på vår arv. Han gjorde seg ringe for frelse å bringe til enhver som er fattig i ånden, han er salig allerede her. Han brakte himmeriket til jorden da Han ble født i en stall i Betlehem, vårt Saliggjørelses Horn. Han tømmer sin salighets og saliggjørende olje over våre hoder og hjerter ved troen og i gjenfødelsen og rettferdiggjørelsen. Det er en nådesalve og frydesalve. Mitt beger flyter over sier David! Sal. 23, 5.

Når Gud gir oss alle sine gaver i og med sin enbårne Sønn Jesus Kristus, skulle ikke vi da gi våre hjerter til Ham, elske Ham, ære Ham, love Ham og prise Hans navn? Jo, sannelig! Det er det minste vi burde gjøre, men vi makter det ikke i egen kraft, det må Guds nåde til. Vi må være villige til å motta den himmelske Gave i våre hjerter, ellers ligger Han bare der på halm og strå og er oss ikke til noe nytte. Han kommer så fattig og ringe for frelse å bringe hver hungrig og tørstig sjel, som lengter etter Livets Vann. Lengselen kommer av Guds Ånd og tørsten kommer av at denne verden er som en ørken mot Guds rikes Oase og de herlige retter vi skuer der. Da tørster vi etter det himmelske og evige i salighetens Himmel der saligheten er evig fullkommen! Her får vi mange riper i ”lakken”, men i Himmelen kan ikke synd og sorg mere blandes inn, slik som Thomas Kleppe synger, og der skal vår lovsang blandes med de millioner som allerede synger Moses og Lammets sang for Guds Trone. Det blir en mektig lovsangsbrus og salighet!

Jesus Kristus ble ikke værende i stallen og krybben i Betlehem, han måtte gå vider, Han gikk mot Jerusalem, mot kors og grav, for din og min skyld, men Han stanset ikke der, Han gikk til en oppstandelsesmorgen, en Påskedagsmorgen og videre til en Himmelfart. Slik betegner Han også mitt og ditt liv her på jord. Han var verdens Frelser, vi som er Hans barn og brødre ved troen er Hans etterfølgere og må gå den samme vei. Men Han skal komme igjen og dømme levende og døde. Er du og jeg rede til den Dom?

Med disse ord vil jeg ønske enhver av dere en velsignet Julehøytid i Jesu velsignede og salige navn. Han er vårt Saliggjørelses Horn. Amen.

                                                                                         Trygve Einar Gjerde.