Julesalme av Hans Nielsen Hauge

 

                         Melodi: Ett er nødig, dette ene.

 

1. Hør da, dyrekjøpte sjeler! Av hva stand i verden står,

Vil I have Juleglede, Som i sannhet ei forgår,

Så søk av deres ganske hjerte og sinn

Deretter med bønn til Gud å legge vind,

Eders lyst og attrå fra verden vender, 

Så I til Herren med lengsel inntrenger.

 

2. For Herren gav det budskap søt, Og fryd av salighet,

Som hyrdene av engler nøt, Da de kom til dem ned,

Og sa: Ære være Gud i det høye,

Med den fryd og fred, som sjelen kan fornøye,

Den glede er den høyeste herlighet,

Som intet i verden kan lignes ved.

 

3. For om I haver verdens gods, Ære og utav det høye,

Sunnhet og velstand var derhos, Alt, eders begjær fornøyed’,

Da giver det sjelen dog ingen sann fred,

Og glede av verden varte kort tid ved;

Dersom frykten kommer for dødens stund,

Da slår den ned gleden ganske i grunn.

 

4. Da vi vet, at verdens glede, Den ei lenger kan bestå,

Og vi må ifra den trede, Som en blomst som forgår;

Når verdens ære og lyst eder drage,

Så søk Herren om kraft til å forsake,

Betenk Hans store salighets nåde,

Så skal kjødets lyst ei eder forråde.

 

5. Kom, la oss derfor betrakte Jesu fødsels fattigdom,

På Hans eksempel vel akte, Som herned til verden kom,

For å opplyse oss veien til livet,

Ja, av Ham få livet og krefter givet,

Til godt å gjøre og ondt avstå.

Over fienden og døden seier få.

 

6. Da har vi Juleglede, Som verden ei give kan;

For hjertet har sin faste glede hos vår Jesus, Gud og Mann.

Han er vårt trofaste tilfluktsted,

Som verden ikke kan klare å bryte ned;

Han er den, som min sjels uro kan stille,

Til Ham søker mitt hjerte sin hvile.

 

7. Dette er den høytidsglede, Som kan vare året ut.

Kom alle som er’ rede, Ja, jeg beder eder, kom!

Til noen side må I ikke vike,

Men følge Jesu fotspor og stier,

Så ingen av oss lar seg besvike,

Da samles vi frelste uti Guds Rike.

                                          

Hans Nielsen Hauge.

(Skrevet i arresten etter at han ble fengslet i 1804. Red anm.)