Hvorfor
leter I etter den levende blant de døde? 1.
Påskedag. Luk. 24, 1 – 9. Men på den første dag i uken, meget
tidlig, kom de til graven, og bar de velluktende urter som de hadde tilberedt;
og noen (gikk) med dem. Men de fant stenen veltet bort fra graven, og da de
gikk inn, fant de ikke den Herres Jesu legeme. Og det skjedde mens de var rådville
for dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende kledebon. Men da de ble
forferdet og bøyde ansiktet mot jorden, sa de til dem: Hvorfor leter I etter
den levende blant de døde? Han er ikke her, men han er oppstanden! Kom i hu
hvorledes han talte til eder mens han ennå var i Galilea, da han sa: Det bør
Menneskesønnen å overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og oppstå
på den tredje dag! Og de kom hans ord i hu. Og de gikk fra graven igjen og
kunngjorde alt dette for de elleve og for alle de andre. Hellige Far! Hellige du oss i
sannheten, ditt Ord er evig sannhet! Amen! Disse
glødende og sørgende kvinnehjerter var tidlig på morgenen på vei til sin livs
største gudstjeneste, og det skulle også bli den mest betydningsfulle, ikke
bare for dem, men for hele verden! De hadde tenkt sin gudstjeneste
annerledes, men Gud gjorde om deres gudstjeneste til noe ganske annet enn de
hadde tenkt! De søkte Jesu døde legeme blant gravene, blant de døde, for å salve Hans
legeme, som skikken den gang var. De hadde tatt med seg velluktende urter som de hadde tilberedt, for at deres
gudstjeneste skulle bli til en velbehagelig og gudstjenestelig avskjed med
den Herre Jesus som deres sjel elsket! Nå var Jesu legeme allerede salvet av
Josef og Nikodemus, Joh. 19, 38 – 42, men dette visste tydeligvis ikke disse
fromme kvinner, så de gikk med frykt og håp i sitt hjerte til denne store og
for dem hjerterørende gudstjeneste. Ja,
tenk om du og jeg kunne elsket Jesus slik som dem og vært så nær Ham! Jeg
frykter for at vår tid har på mange måter lagt Jesus i ”graven” for all tid!
Dette blir vi så besmittet av. Vi taler mye om Jesu kors og død, det er jo
nødvendig og godt, men vi skulle tale dess mer om Jesu oppstandelse,
himmelfart og pinsens under som herliggjør Hans navn mellom oss! Kvinnene kom altså til graven, og det er umulig at de tok feil grav for de hadde tre
dager før sett at Josef og Nikodemus la Jesu legeme i denne grav, Mat. 27,
61, Mark. 15, 47, Luk. 23, 55. Men akk, nå var steinen veltet fra graven og
graven var tom. Deres hjertenskjære Jesus var borte! All deres møye med de
velluktende urter var spilt! De stod der rådville, hva gjør vi nå? Men Gud i
Himmelen så til deres nød og den tiltenkte gudstjeneste! Han sendte straks to
av sine engler til dem. De var kledd i skinnende
hvit kledebon, pinsens farge! De
ble forferdet og bøyde ansiktet mot jorden. Disse to menn talte til dem og sa: Hvorfor
leter I etter den levende blant de døde? Han er ikke her, men han er
oppstanden! Det kan ikke beskrives med ord det som nå rørte seg i disse kvinners
hjerter. Derfor er Bibelen ganske taus om dette. Men vi kan tenke oss litt av
det. Frykten og undringen over den tomme grav vendte seg nå til en hellig
frykt og glede, en glede som begynte å varme de hjerter som ble kalde av
forskrekkelse over den tomme grav. De livnet nå opp igjen, men var det en
drøm eller virkelighet? Hvem var disse to menn i skinnende hvit kledebon? De
visste det, det var engler, men var det virkelighet? Drømte de? De så på
hverandre, de var jo alle der! Det kunne ikke være en drøm! Deres kjære
Frelser var oppstanden, ja Han var sannelig oppstanden. Hadde Han ikke selv
sagt til Marta: Jeg er oppstandelsen og
livet; den som tror på meg, om han enn dør, skal han dog leve! Joh. 11, 25. Hadde han ikke mange ganger
talt til dem om sin lidelse og død og om sin oppstandelse? Jo, visselig, men
de hadde ikke forstått det. Da Han enda var hos dem i Galilea, hadde Han jo
sagt: Det bør menneskesønnen å overgis
i syndige menneskers hender og korsfestes og oppstå på den tredje dag! Så var det alt hendt det de trodde var umulig og usannsynlig! Nå stod de
her som de første vitner utenom soldatene som skulle holde vakt over graven!
Disse hadde rømt i forskrekkelse og satt en skikkelig støkk i fariseerne og
de skriftlærde, så disse måtte rådslå om nye løgner for å dekke sine
ubotferdige hjerter. Kvinnene
som hadde lett etter den levende blant de døde, fikk nå holde en helt annen
gudstjeneste enn de før hadde tenkt. De fikk løpe med sitt herlige Evangelium
til de forskrekkede og redde disipler som satt i sin ”askehaug” og ikke
visste verken ut eller inn. Nå ble Maria Magdalena stående tilbake ved graven og gråt, hun kunne
likesom ikke rive seg løs fra den tomme grav, det var for overveldende! Nå
var det nok den gode Hellige Ånd som holdt henne tilbake for at hun skulle få
et nytt møte med Jesus Kristus, sin elskede Frelser og Forløser, som hadde
dratt henne opp av det dype dynn og gitt henne en ny mening med livet. Luk.
8, 2. Nå stod Han der! Tett ved siden av henne og hun kjente Ham ikke igjen,
Joh. 20, 13 – 18; Mark. 16, 9. Men da Han sa: Maria! Da ble hennes øyne
åpnet, og hun fikk høre sin Frelsers ord om å gå til Hans brødre og vitne for
dem om Hans oppstandelse og det neste møte! Dessverre tales det lite om den levende Frelser i kirken i dag, det blir
helst at en leter etter den levende blant de døde! Ja, det er sårt å si det,
men de fleste menigheter og forsamlinger i dag består av åndelig døde
mennesker, og der leter de etter den levende Jesus! Men Han er ikke der! Du
finner Ham ikke blant de døde, du må som Maria gå utenfor graven (de åndelig
døde menigheter), der vil du møte Ham, om du gråter som Maria, om du har den
samme nød for din sjel som henne! I de døde menigheter synger de ”gravsanger” og holder likprekener! Nå,
hadde det bare vært den gamle Adam de hadde gravlagt så var det vel, men det
er ikke så, tvert imot er det han som er ”seremonimester”! En levende Frelser
ville ha ”ødelagt” alt! Da måtte en som Maria løpe av sted med et herlig
budskap, om at døden var oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Helvede, hvor er din seier? Nå ville det
ikke lenger være mulig å sove i synden lenger, en levende Frelser! Han går
ved min side han leder min gang! Liv og salighet, død og elendighet må fly!
Liv og salighet, ikke mer rom for sladder og baktale! Liv og salighet,
nestens nød, min nød! Liv og salighet, sjelens frelse det ene nødvendige! En
levende Frelser fordrer levende lemmer! En levende Frelser kaller til sannhet
og hellighet! En levende Frelser, olje på lampe og kar, skynd deg, han
kommer, vær rede og klar! La de døde begrave sine døde! Mat. 8, 22. Følg Jesus!
Trygve E. Gjerde. |