Hvorfor leter I etter den levende blant de døde?

1. Påskedag.

Luk. 24, 1 – 9.

Men på den første dag i uken, meget tidlig, kom de til graven, og bar de velluktende urter som de hadde tilberedt; og noen (gikk) med dem. Men de fant stenen veltet bort fra graven, og da de gikk inn, fant de ikke den Herres Jesu legeme.

Og det skjedde mens de var rådville for dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende kledebon. Men da de ble forferdet og bøyde ansiktet mot jorden, sa de til dem: Hvorfor leter I etter den levende blant de døde? Han er ikke her, men han er oppstanden! Kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennå var i Galilea, da han sa: Det bør Menneskesønnen å overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og oppstå på den tredje dag! Og de kom hans ord i hu. Og de gikk fra graven igjen og kunngjorde alt dette for de elleve og for alle de andre.

Hellige Far! Hellige du oss i sannheten, ditt Ord er evig sannhet! Amen!

Disse glødende og sørgende kvinnehjerter var tidlig på morgenen på vei til sin livs største gudstjeneste, og det skulle også bli den mest betydningsfulle, ikke bare for dem, men for hele verden! De hadde tenkt sin gudstjeneste annerledes, men Gud gjorde om deres gudstjeneste til noe ganske annet enn de hadde tenkt!

De søkte Jesu døde legeme blant gravene, blant de døde, for å salve Hans legeme, som skikken den gang var. De hadde tatt med seg velluktende urter som de hadde tilberedt, for at deres gudstjeneste skulle bli til en velbehagelig og gudstjenestelig avskjed med den Herre Jesus som deres sjel elsket! Nå var Jesu legeme allerede salvet av Josef og Nikodemus, Joh. 19, 38 – 42, men dette visste tydeligvis ikke disse fromme kvinner, så de gikk med frykt og håp i sitt hjerte til denne store og for dem hjerterørende gudstjeneste.

Ja, tenk om du og jeg kunne elsket Jesus slik som dem og vært så nær Ham! Jeg frykter for at vår tid har på mange måter lagt Jesus i ”graven” for all tid! Dette blir vi så besmittet av. Vi taler mye om Jesu kors og død, det er jo nødvendig og godt, men vi skulle tale dess mer om Jesu oppstandelse, himmelfart og pinsens under som herliggjør Hans navn mellom oss!

Kvinnene kom altså til graven, og det er umulig at de tok feil grav for de hadde tre dager før sett at Josef og Nikodemus la Jesu legeme i denne grav, Mat. 27, 61, Mark. 15, 47, Luk. 23, 55. Men akk, nå var steinen veltet fra graven og graven var tom. Deres hjertenskjære Jesus var borte! All deres møye med de velluktende urter var spilt! De stod der rådville, hva gjør vi nå? Men Gud i Himmelen så til deres nød og den tiltenkte gudstjeneste! Han sendte straks to av sine engler til dem. De var kledd i skinnende hvit kledebon, pinsens farge! De ble forferdet og bøyde ansiktet mot jorden. Disse to menn talte til dem og sa: Hvorfor leter I etter den levende blant de døde? Han er ikke her, men han er oppstanden!

Det kan ikke beskrives med ord det som nå rørte seg i disse kvinners hjerter. Derfor er Bibelen ganske taus om dette. Men vi kan tenke oss litt av det. Frykten og undringen over den tomme grav vendte seg nå til en hellig frykt og glede, en glede som begynte å varme de hjerter som ble kalde av forskrekkelse over den tomme grav. De livnet nå opp igjen, men var det en drøm eller virkelighet? Hvem var disse to menn i skinnende hvit kledebon? De visste det, det var engler, men var det virkelighet? Drømte de? De så på hverandre, de var jo alle der! Det kunne ikke være en drøm! Deres kjære Frelser var oppstanden, ja Han var sannelig oppstanden. Hadde Han ikke selv sagt til Marta: Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, om han enn dør, skal han dog leve! Joh. 11, 25. Hadde han ikke mange ganger talt til dem om sin lidelse og død og om sin oppstandelse? Jo, visselig, men de hadde ikke forstått det. Da Han enda var hos dem i Galilea, hadde Han jo sagt: Det bør menneskesønnen å overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og oppstå på den tredje dag!

Så var det alt hendt det de trodde var umulig og usannsynlig! Nå stod de her som de første vitner utenom soldatene som skulle holde vakt over graven! Disse hadde rømt i forskrekkelse og satt en skikkelig støkk i fariseerne og de skriftlærde, så disse måtte rådslå om nye løgner for å dekke sine ubotferdige hjerter.

Kvinnene som hadde lett etter den levende blant de døde, fikk nå holde en helt annen gudstjeneste enn de før hadde tenkt. De fikk løpe med sitt herlige Evangelium til de forskrekkede og redde disipler som satt i sin ”askehaug” og ikke visste verken ut eller inn.

Nå ble Maria Magdalena stående tilbake ved graven og gråt, hun kunne likesom ikke rive seg løs fra den tomme grav, det var for overveldende! Nå var det nok den gode Hellige Ånd som holdt henne tilbake for at hun skulle få et nytt møte med Jesus Kristus, sin elskede Frelser og Forløser, som hadde dratt henne opp av det dype dynn og gitt henne en ny mening med livet. Luk. 8, 2. Nå stod Han der! Tett ved siden av henne og hun kjente Ham ikke igjen, Joh. 20, 13 – 18; Mark. 16, 9. Men da Han sa: Maria! Da ble hennes øyne åpnet, og hun fikk høre sin Frelsers ord om å gå til Hans brødre og vitne for dem om Hans oppstandelse og det neste møte!

Dessverre tales det lite om den levende Frelser i kirken i dag, det blir helst at en leter etter den levende blant de døde! Ja, det er sårt å si det, men de fleste menigheter og forsamlinger i dag består av åndelig døde mennesker, og der leter de etter den levende Jesus! Men Han er ikke der! Du finner Ham ikke blant de døde, du må som Maria gå utenfor graven (de åndelig døde menigheter), der vil du møte Ham, om du gråter som Maria, om du har den samme nød for din sjel som henne!

I de døde menigheter synger de ”gravsanger” og holder likprekener! Nå, hadde det bare vært den gamle Adam de hadde gravlagt så var det vel, men det er ikke så, tvert imot er det han som er ”seremonimester”! En levende Frelser ville ha ”ødelagt” alt! Da måtte en som Maria løpe av sted med et herlig budskap, om at døden var oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Helvede, hvor er din seier? Nå ville det ikke lenger være mulig å sove i synden lenger, en levende Frelser! Han går ved min side han leder min gang! Liv og salighet, død og elendighet må fly! Liv og salighet, ikke mer rom for sladder og baktale! Liv og salighet, nestens nød, min nød! Liv og salighet, sjelens frelse det ene nødvendige! En levende Frelser fordrer levende lemmer! En levende Frelser kaller til sannhet og hellighet! En levende Frelser, olje på lampe og kar, skynd deg, han kommer, vær rede og klar!

La de døde begrave sine døde! Mat. 8, 22. Følg Jesus!

Trygve E. Gjerde.