Beskrivelse: Beskrivelse: logo

 

NR. 5/6

Mai / Juni 2009

66. ÅRG.

Evangeliet på 3. søndag etter trefoldighet

Fra Hans N. Hauges Postille.

Luk. 15, 1 – 10.

 

Men alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham. Og fariseerne og de skriftlærde knurret seg imellom og sa: Denne tar imot syndere og eter med dem! Men han talte denne lignelse til dem og sa: Hvilket menneske iblant eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går etter det tapte, inntil han finner det? Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede. Og når han kommer hjem, kaller han venner og naboer sammen og sier til dem: Gled eder med meg; for jeg har funnet mitt får som var tapt! Jeg sier eder: Således skal det være mer glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse. Eller hvilken kvinne som har ti penninger og mister én penning, tenner ikke et lys og feier huset og leter med flid inntil hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og nabokvinner sammen og sier: Gled eder med meg; for jeg har funnet den penning som jeg hadde mistet! Således, sier jeg eder, skal det være glede for Guds engler over én synder som omvender seg.

Les mer her

Forløperen

Evangeliet på St. Hans dag.

Luk. 1, 57 – 75

 

Men for Elisabet kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte en sønn, og da hennes naboer og slektninger fikk høre hvor stor barmhjertighet Herren hadde gjort mot henne, gledet de seg med henne. Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de kalte ham Sakarias etter hans far. Men hans mor tok til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes. Og de sa til henne: Det er jo ingen i din slekt som har dette navn. Men de gjorde tegn til hans far, hva han ville at han skulle kalles. Og han ba om en tavle, skrev og sa: Johannes er hans navn. Og de undret seg alle. Men straks ble hans munn opplatt og hans tunge (løst), og han talte og priste Gud. Og frykt kom over alle dem som bodde der omkring; og dette som var skjedd, ble fortalt alt sammen i alle Judeas fjellbygder. Og alle de som hørte det, la seg det på hjertet og sa: Hva skal det da bli av dette barn?

Les mer her

Om de falske apostler

 

Av Dr. Martin Luther.

Tredje og siste del.

Gal. 1, 1 - 8

 

En avhandling som er særlig anvendelig i våre dager.

 

Jeg undrer meg over at I så snart lar eder vende bort fra Ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium, som ikke er annet enn at det er noen som forvirrer eder, og vil forvende Kristi evangelium. Men dersom også vi, eller en engel fra himmelen, prediker et annet evangelium for eder enn det som vi har prediket for eder, han være en forbannelse!

                                                Gal. 1, 6 – 10.

Les mer her


Hans Nielsen Hauges reiser

 

Del 4.

 

32. Innbyggerne i Hardanger fant jeg tarvlige og flittige, noen av dem utmerket seg ved skarpsindighet i sine beskjeftigelser. En del fattet også ett sinn med meg. Etter et kort opphold reiste jeg til Bergen.

Les mer her

 

Beskrivelse: Beskrivelse: BD21315_

”Si meg, er de datter av Gud?”

 

Fra Den Kristelige Lægmand, 1939.

 

           En liten barfotet gutt på 10 år stod foran et vindu i en skoforretning i New York. Han rystet av kulde og så med lengselsfullt blikk på de mange støvler som var utstilt.

           En dame kom kjørende i sin bil oppover gaten. Hun fikk øye på den fattige gutt og bad sjåføren stanse bilen.

           ”Hvorfor står de her, min gutt, og ser så alvorlig inn i vinduet?” Spurte damen.

           ”Jeg holdt nettopp på å be Gud om et par støvler,” svarte han.

           Straks tok den vennlige dame den fattige gutt i hånden, gikk inn i butikken og spurte eieren om han ville la en av sine betjenter gå i en forretning og kjøpe 6 par strømper til gutten, og dette ble gjort. Så bad hun om et fat med vann og et håndklede. Da dette var brakt til veie, tok hun gutten bort til den bakre del av butikken, bøyde seg ned og vasket hans føtter og tørket dem med håndklede.

           Da betjenten kom tilbake med strømpene, trakk hun et par på hans føtter, kjøpte et par støvler og pakket de øvrige strømper inn i et stykke papir. Idet hun leverte pakken til gutten, sa hun: ”Nå håper jeg du kjenner det bedre, min kjære gutt.”

           Da hun vendte seg om for å gå, grep gutten hennes hånd og sa med tårefylte øyne, idet han så henne inn i ansiktet: ”Si meg, er de datter av Gud?”

           ”Ja,” svarte hun, ”jeg er barn av den kjære Gud i Himlen, og Han har sendt meg hit for å gi deg det du bad om.”

 

 

Sky det onde under alle skikkelser

 

1 Tes. 5, 22.

                                             

           En sann kristen er i en jevnlig strid. Den gamle fiende sørger nok for at den gamle naturs tilbøyeligheter trekkes frem. Alle de grove synder er visst alle troende enige i å bekjempe, men så har vi disse ”middelting”. Hva skal vi si om dem? Her er visst mange som skyr også disse som et onde, andre er mindre redde for dem. Jeg er enig med den mann som ville ansette en kusk. Tre unge menn meldte seg til tjenesten. Hvor nær tør du kjøre ytterkanten på veien på et meget farlig sted?, spurte han den første. Så nær som 6 tommer, svarte han. Enn du da?, spurte han den andre. Så nær at vognhjulet går jevnt med veikanten, svarte denne. Enn du da?, lød det til den tredje. Jeg vil helst holde meg så langt fra stupet som mulig, var hans svar. Du er min mann, sa husbonden, deg vil jeg ha. Det er som en har sagt: Det er langt bedre å sette et gjerde ved randen av stupet, enn et hospital ved bunnen av det. Anvendelsen her vil en nok forstå. Derfor: Sky det onde under alle skikkelser.

           Måtte vi mer se synden som synd. Ulydigheten kan ha sine skjebnesvangre følger.

           En mann skulle passe en jernbanebro – en svingbro – hvor både tog og båter skulle passere. Hans ordre lød: Åpne aldri broen før ekspresstoget var passert. Båt etter båt kom, men nei. Så kom der en båt med en venn om bord. Han fikk ham overtalt til å åpne. Båten begynte å passere, da hørte han plutselig toget, han sprang til – for sent, toget for med lynende fart i avgrunnen. Han så det, hørte skrikene, så de døde kropper og – ble gal. Han fikk ikke sin forstand igjen, men vandret opp og ned i sin celle og ropte: Å, om jeg bare hadde, å, om jeg bare hadde!

           Vi trenger alle til det rensende blod, for det er ennå slik. Å være kristen er ikke det samme som å være fullkommen, men det er det samme som å være under helbredelse. Vi må nok alle være under ”doktorbehandling” så lenge vi er her til huse, først da når den siste strid er utkjempet, først da blir vi ”utskrevet”.

           Hva I har gjort – gjort for en av disse mine minste, har I gjort for meg, sier Jesus.

                                                                                  

Fra Den kristelige Lægmand

No. 11 - 1939

G. O. S.

 

Beskrivelse: Beskrivelse: BD21315_

www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned.

E-post til redaktør kan sendes til: post@haugianeren.net