Om de falske apostler

Av Dr. Martin Luther.

Tredje og siste del.

Gal. 1, 1 - 8

En avhandling som er særlig anvendelig i våre dager.

Jeg undrer meg over at I så snart lar eder vende bort fra Ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium, som ikke er annet enn at det er noen som forvirrer eder, og vil forvende Kristi evangelium. Men dersom også vi, eller en engel fra himmelen, prediker et annet evangelium for eder enn det som vi har prediket for eder, han være en forbannelse!

Gal. 1, 6 – 10.

”Som ikke er annet enn at det er noen som forvirrer eder, og vil forvende Kristi evangelium”

På dette sted sporer man egentlig, at de falske apostler uten tvil hadde nedsatt Paulus slik hos Galaterne, som om han ikke var noen fullkommen apostel, men en svak predikant som ikke hadde noe fast standpunkt, som var uten lærdom og i mange stykker villfarende. Derfor griper han også rett fatt på dem og sier om dem, at de forvirrer kristenheten og forstyrrer Kristi Evangelium.

Slik hadde de gjensidig fordømt hverandre, de falske apostler Paulus, og han igjen dem. En slik splid, der det ene parti fordømmer det andre, har der bestandig og overalt vært i kristenheten forut for Evangeliets rette blomstringstid, slik at de ugudelige lærere har forfulgt, fordømt og undertrykt de fromme og rettskafne, og disse har derfor igjen med god grunn gjort likedan med hine.

”Men dersom også vi, eller en engel fra himmelen, prediket et annet evangelium for eder, han være en forbannelse.”

Apostelen Paulus sier til slutt, at der er ikke noe annet Evangelium utenom det han har preket, at heller ikke noe annet skal prekes verken av ham selv eller av andre, selv om det var av en engel fra Himmelen. Men han har preket et Evangelium som han ikke har diktet opp selv, men som Gud fra begynnelsen av hadde gitt løfte om ved sine hellige profeter i den hellige Skrift, Rom. 1, 1 – 2. Her uttaler han en slik dom: Hvis han selv eller en annen, ja, om så en engel ville preke et annet Evangelium enn det han først hadde preket, han skulle være en forbannelse. For Evangeliets Ord, som Gud engang for alle har gitt fra Himmelen, verken vil eller skal inntil den ytterste dag tilbakekalles. Det er Paulus sitt strenge alvor med denne forbannelse over alle falske lærere i den vide verden, ja i Himmelen selv, som forvrenger hans Evangelium. Derfor gjentar han den atter (vers 9). For han vil, at de skulle enten tro det evangelium, som han, Paulus, har preket, eller også alle sammen være under forbannelsen, og Gud gi, at alle som forvrenger dette Evangelium, apostelen Paulus har preket og som all verden i disse dager dessverre er full av, lot seg forskrekke av denne alvorlige og forferdelige dom.

Men slik er alle de falske læreres manér: De sniker seg inn i menneskenes hjerter ved alle slags renker, tilstår vel også at Evangeliets første predikanter har begynt ganske riktig, men det er ikke dermed gjort. Derfor ville de nå gå rett tilbunns i tingen til deres store forbedring, som hører dem. Slike tyver og røvere gjør på dette vis en åpning i Herrens fåresti, der de så gjerne ville stjele og ødelegge. De godkjenner først vår sak, men dernest foregir de på falsk måte at de vet allting klarere og bedre, at vi ikke er nok opplyste om dette, eller – som de pleier å si – ikke har tatt det i den rette mening. På samme måte har de falske apostler skaffet seg inngang hos Galaterne.